Forside:Telemark fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome • Notodden •  • Sauherad • Tinn • Hjartdal • Seljord • Kviteseid • Nissedal • Fyresdal • Tokke • Vinje

Om Telemark fylke
08 Telemark vapen.png
Telemark er et fylkeØstlandet, som grenser mot Vestfold, Buskerud, Vestland, Rogaland og Agder. Administrasjonssenteret er Skien.

Fylket ble opprettet i 1919 da Bratsberg amt ble omdøpt. Den 1. januar 2020 ble Telemark og Vestfold slått sammen til nye Vestfold og Telemark fylke, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Telemark igjen ble et eget fylke.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Leif Castberg - sakfører og politiker.
Leif Castberg (født 23. april 1876 i Skien, død 3. mai 1950 i Gjøvik) var advokat og ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-1916. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren Johan Castberg representerte han Arbeiderdemokratene. Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann Johan Christian Tandberg Castberg (1827–1899) og Hanna Magdalene Frisak Ebbesen (1839–1881). Leif tilhørte en søskenflokk på 13, deriblant statsråd Johan Castberg, musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg og lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe.   Les mer …

Snowshoe Thompson fotografert i USA.
Foto: Ukjent
Snowshoe Thompson (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang.   Les mer …

Løkjakvenna i Heddal.
Foto: I. Flåta
Løkjakvenna i Heddal ligger langs Stiviåo og er ei av få bevarte kverner i Telemark. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Golid i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av andre verdenskrig var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.   Les mer …

Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen.
Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen.
(1937)
Gunnar Knudsen, egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker (V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv.   Les mer …

Frogner herregård.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon (1949).

Frogner Småbruksskule låg på den gamle Frogner herregård i Gjerpen kommune og vart starta i 1923. Frogner herregård er blant gardane som vert omtalt i erkebiskop Øystein si jordebok frå 1100-talet. Garden har skifta eigarar fleire gonger. Bygningane vart oppført av Christopher Hansen Blom som kjøpte garden i 1820. Bygningane vart restaurert til skulebruk i 1922.

Opptakten til skulen vart gjort i 1913 av statsminister Gunnar Knudsen. Saman med ordførar Lars Eriksen, stortingsmann Nils Skilbred, bonde Hans Edv. Ballestad og herredssekretær Jakob Myhra vart Frogner kjøpt og overdrege til Gjerpen kommune utan forteneste. Einaste føresetnad var at eigendomen skulle nyttast til småbruksskule. Skulen på Frogner vart den fyrste kommunale småbruksskulen i landet.   Les mer …

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …

Soknekirken St. Paul i Bergen.
St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer.   Les mer …

Egges grav på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Chris Nyborg
Klaus Egge (født 19. juli 1906Klokkergården i Gransherad, død 7. mars 1979 i Oslo) var komponist, musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet. Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen. Han var fra Egge i Breim; hun var fra Langesund. Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn. Da Klaus ble født, bodde foreldrene i Gransherad, for mora var sykelig og trengte frisk luft. Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad. Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn, der foreldrene bodde livet ut. De bodde først i St. Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4. Der vokste Klaus Egge opp. Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge, noe som må ha inspirert Klaus siden i livet.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Telemark fylke
 
Andre artiklar