 Andreas Aarli. Foto: Norske skulefolk, 1934 (født 1. mars 1891 i Gjøvdal, død 1973) var lærer i Tinn i Telemark.
Han var sønn av Gunhild og Torjus Aarli. Faren var skogsarbeider, og Andreas hadde samme yrke i ungdommen. Andreas Aarli tok lærereksamen i 1915. Fra 1916 var han lærer i kretsen Haukås-Lurås, Tinn i Telemark.
Han hadde flere tillitsverv. Aarli satt i herredsstyret i Tinn og var medlem av helseheimsstyret i bygda. Les mer …
 HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen i Nedre Eiker, Drammen, ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved Killingrud ungdomsskole i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. Skulpturene ble avduket av kronprinsparet i 2003. Les mer …
 Gunnar Sønsteby i 2008. (2008) , kjent som «Kjakan» og «Nr. 24» (født 11. januar 1918 på Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd. Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.
I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Les mer …
 Her er flere kjente smeder fra Tinn samlet ved ei kolmile i Austbygde i 1918. Foran fra venstre: Sondre Ø. Berg, Svein B. Tverberg og Jon O. Gollemogen. Oppå mila fra venstre: Øystein Ø. Lurås og Kjetil O. Bjerke. Foto: Ukjent / Telemark fylkesmuseum ble i andre halvdel av 1800-tallet en viktig kombinasjonsnæring for mange bønder i Tinn. Ved siden av Hornindal i Nordfjord var Tinn det viktigste senteret for ljåsmiing i Norge. Ljåsmedene i Nordfjord og Tinn delte nærmest markedene i Sør-Norge mellom seg. Smedene i Nordfjord hadde hånd om markedene i Gudbrandsdalen, på Nordmøre og i Trøndelag, ifølge senere beretninger. Mens Tinn-smedene var nærmest enerådende over det meste av Sørlandet, Østlandet og store deler av Vestlandet. Bare i Bergen regnet en med en årlig omsetning på mellom 10 000 og 20 000 ljåer. De dyktigste smedene kunne produsere mellom 1200 og 1500 emner i løpet av ett år, ifølge amtmannen. Ljåene fra Tinn hadde svært godt omdømme og var priset høyt i markedet sammenlignet med både lokale og maskinproduserte ljåer. Omkring ljåsmiingen utviklet det seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet en spesialisert og differensiert markedsorganisasjon, der produsentene i Tinn utgjorde det første leddet, mens ulike agenter tok seg av transport til markedene, kontakt med kjøpere og salg av produktene. Konkurransen med de industrielle produsentene ble imidlertid stadig hardere, og da mekaniseringen av jordbruket og innføringen av små motorslåmaskiner for alvor skjedde i løpet av mellomkrigsåra, ble Tinn-smedene gradvis utkonkurrert. Etter annen verdenskrig gikk omsetningen drastisk ned, og ljåsmiingen ble i løpet av noen få år en marginal næringsgrein. Les mer …
 Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk. (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/ Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen).
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 ( sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer … | 
