Forside:Notodden kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Notodden kommune
0807 Notodden komm.png
Notodden kommune ligger i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Administrasjonssenteret Notodden ble utskilt fra Heddal kommune i 1913 som kjøpstad. I 1964 ble Heddal, Gransherad kommune unntatt Jondalen og en del av Hovin kommune innlemma i Notodden, og i 2020 ble Hjuksebø-området i Sauherad overført til kommunen. Den grenser mot Tinn i nord, Flesberg og Kongsberg i øst, Midt-Telemark i sør samt Seljord og Hjartdal i vest. Ved siden av Notodden by er det to andre tettsted i kommunen, Yli og Hjuksebø.

Notodden by ligger der Tinnelva renner ut i Heddalsvatnet. I 1905 bygde Norsk Hydro ut et stort anlegg der, og folketallet økte enormt, fra under 900 til mer enn 6500 i perioden 1900–1920. Industrien går lenger tilbake på stedet, for sagbruk og tømmerfløting har lenge vært viktige næringsveier. Med åpninga av Norsjø-Skienkanalen i 1861 økte muligetene for god fortjeneste. Tinfos jernverk var lenge en viktig arbeidsgiver, men la ned i 1987. Norsk Hydro flytta ut fra Notodden i 2001, men åpna da Notodden Næringspark og reddet dermed en del arbeidsplasser.

Notodden er internasjonalt kjent for Notodden Blues Festival, som har vært arrangert årlig i august siden 1988. Festivalen er knutepunktfestival for musikkformen blues, og er blant de største bluesfestivalene på verdensbasis.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Sissel Sellæg og ektemannen Per Theodor Haugen fotografert i sitt hjem i 1957.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/oslobilder.no
Sissel Sellæg (født 10. februar 1928 på Notodden, død 5. januar 2014) var opprinnelig utdannet kostymetegner, men gikk over til skuespilleryrket. Hun debuterte i 1950 og var i løpet av karrieren  tilknyttet flere teaterscener, lengst var hun ved Oslo Nye Teater, mellom 1967 og 1998.   Les mer …

Annonse for Svanhild Rosnæss' forretning i Hamar.
Foto: 1940.
Svanhild Hiorth (født 18. september 1895 i Hamar, død 7. mai 1975) var lærer, forretningsdrivende, NS-politiker og opplæringsleder i Kvinnelig Arbeidstjeneste. Svanhild Rosnæss ble i mellomtida dessuten arrestert 24. mai 1945 og plassert i Oslo kretsfengsel. Etter 144 dager ble hun løslatt. Først i april 1947 ble hun dømt for landssvik ved forelegg. Eneste tiltalepunkt var medlemskap i Nasjonal Samling, stillingen i Arbeidstjenesten var ikke straffbar. Straffen for landssvik lød dermed på en bot på 1500 kroner og ti års stemmerettstap, og hun slapp å betale bota ettersom varetektsfengslingen ble ansett som avsoning.   Les mer …

Bøyesen Maskinforretning.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden.

Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje.   Les mer …

Tov Johannesen Murukleiv, kalt "Murukleiven", var fra Telemark. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i Heddal. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.   Les mer …

Egges grav på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Chris Nyborg
Klaus Egge (født 19. juli 1906Klokkergården i Gransherad, død 1979 i Oslo) var en komponist, musikkpedagog og anmelder av musikk i Arbeiderbladet. Foreldrene til Klaus Egge het Rasmus Klausson Egge og Rakel Iversen. Han var fra Egge i Breim; hun var fra Langesund. Rasmus Klausson Egge var målmann og lærer i Porsgrunn. Da Klaus ble født, bodde foreldrene i Gransherad, for mora var sykelig og trengte frisk luft. Rasmus Klausson Egge var kirkesanger under oppholdet i Gransherad. Etter et par år flyttet familien tilbake til Porsgrunn, der foreldrene bodde livet ut. De bodde først i St. Hansåsen og deretter i Lilleåsveien 4. Der vokste Klaus Egge opp. Flere hardingfelespillere vanket hos familien Egge, noe som må ha inspirert Klaus siden i livet.   Les mer …

Hegnin, Seljord.
Foto: Anne Brit Borgen.
Olea Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og vaksinere mot kopper. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.Det er trolig at Olea hadde det første møtet med folkekulturen i sitt barndomshjem. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av Ludvik Mathias Lindemans og Magnus Brostrup Landstads arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, Morgedal, Kviteseid, og Seljord. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans «Norske fjeldmelodier» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjenteballadene som : «Liti Kjersti og Bergekongen», «Falkvor Lommansson» og «Åsmund Frægdegjeva». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av salmodikon-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste i sang på Kviteseid Seminar.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Eksterne ressursar
Forside:Notodden kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Notodden kommune
ingen underkategorier
Heddal
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar