Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.
Foto: Ukjend fotograf.

Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.

Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdene i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer …

Annonse i Aftenposten.
Foto: Aftenposten 28. januar 1885. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no.

Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar isFalkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.

Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.

Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten.   Les mer …

Skiens Handelsfjøs
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Skiens Handelsfjøs lå ved Nylende stasjon i Skien.

Handelsfjøset ble drevet av Gjermund Naper, som i tillegg drev Jernbaneheimen. Fjøset ble opprettet i 1918 og drev kjøp og salg av nært sagt alle typer dyr. I 1927 ble det satt opp en "stor moderne" bygning som gjorde at omsetningen gikk opp. Naper drev også en utstrakt utleievirksomhet av hester fra fjøset.

Gjermund Naper var ofte på reise, både i Telemark i resten av landet, der han kjøpte opp dyr fra for eksempel Bergen og Gudbrandsdalen. Omsetningen foregikk hovedsaklig fra handelsfjøset, og løp opp i atskillige hundre dyr årlig.   Les mer …

Langesund mekaniske verksted.
Foto: Ukjent.
Langesund mekaniske verksted var et verksted for skipsbygging. Verkstedet ble etablert som aksjeselskap våren 1914 av skipsreder Hans Petter Jacobsen (1853–1958), og leverte skip i perioden fra 1918–1967. Verkstedet ble grunnlagt på Smietangen ved Kongshavn i Langesund der det hadde vært skipsverft tidligere. Skipsbygging og skipsreparasjoner hadde foregått ved ulike seilskipsbyggerier i dette området siden slutten av 1600-tallet.Langesund var en viktig base for skipsbyggeri på 1600-og 1700-tallet og sto for flere leveranser av skip til den dansk-norske marinen. I årene 1672–1712 ble det bygget flere skip av typen defensjonsskip. Skipene skulle kunne verne seg mot kaprere i fredstid og tjene som orlogsskip i krig. I Christen Pedersen Lunds periode som verftseier ble det bygget 6 defensjonsskip. Det mest kjente var «Christina Maria» på 189, 5 lester og 36 kanoner. Da Christen Pedersen Lund døde i 1705, overtok Jørgen Pedersen Lund som verftseier og skipsbygger. I hans periode økte leveransene av seilskip til den dansk-norske helstaten betydelig. En viktig årsak til det var den store nordiske krig.   Les mer …

Johan Castberg (1862-1926).
Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer …

Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en historiker som arbeidet spesielt med slekts- og lokalhistorie. I Oslo var han lokalpolitiker (H) i Gamlebyen. Han var nestleder i bydelsutvalget 200307.

Tore Vigerusts farsætt var fra Gudbrandsdalen, og morsætten kom fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie.

Tore Vigerust samlet slekts- og lokalhistorisk materiale, skrev og utga slektshistoriske arbeider, holdt mange foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler