Forside:Grenland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome Om Grenland Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Hans Cappelens Minde før brannen i 1924. Foto: Hans Cappelens Minde (Barnehjem), Barnehjemmet Hans Cappelens minde : oversikt i anledning 100 års jubieet 8. november 1944 : samt regnskap, Skien, 1944. Hans Cappelens Minde ble opprettet i 1844 og var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet lå ved Ulefossvegen i Skien på samme sted som Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling ved Telemark Sentralsykehus ligger i dag.Hans Mikkelsen (1806-1881) kom fra Vassbund i Kilebygda. I 1830 kjøpte han et lite hus og et jordstykke ved Klostergrinden i Solum. I 1835 giftet han seg med Anne Marie Jonsdatter (1794-1869) fra Blegebakken i Skien. Han var skredder og paret drev i tillegg gjestgiveri med utsalg av brennevin. I 1843 gjennomgikk paret en vekkelse og fant ut at de ikke lenger kunne drive med gjestgiveri og brennevinssalg. De var barnløse og tok til seg fire barn til oppfostring. I 1844 opprettet de et barnehjem. Det var det første barnehjemmet i Telemark og ett av de første i Norge. Hjemmet mottok mye økonomisk støtte fra godseier Hans Cappelen på Gimsøy Kloster. Da Cappelen døde i 1846 døpte Mikkelsen barnehjemmet til Hans Cappelens Minde. Hjemmet tok opprinnelig inn både gutter og jenter, men etter hvert gikk det over til å bli et rent jentehjem. Hjemmet levde i mange år fra hånd til munn. Barna arbeidet med jorda og husflid av forskjellig slag. Etterhvert bidro foreninger og private til driften. I 1877 ble hjemmet overtatt av Langesundsfjordens indremisjonsselskap. Hjemmet brant i 1924, men ble snart gjenreist med dagens utseende slik det fremdeles står ved Ulefossveien.   Les mer … Porsgrunns Margarinfabrikk i Sverresgate 13, Porsgrunn. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Porsgrunns Margarinfabrikk ble opprettet i 1930. Selskapet sitt kontor og sete lå Sverresgate 13 og 22 i Porsgrunn. Selskapet var et aksjeselskap. Disponenten i margarinfabrikken var Finn Westergård Johansen. Aksjekapitalen i selskapet var på 240.000 rundt 1950, fordelt på 800 aksjer.   Les mer … Forretningsgården til Malterud & Co. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Malterud & Co Jernvareforretning ble startet i 1886 som en filial til firmaet P. A. Malterud i Kristiansand. Forretningen var lokalisert i gården til Gjerpen Meieri. Senere flyttet forretningen til en ny forretningsgård i Kverndalsgata i Skien. Firmaet Malterud & Co ble startet 15. september 1886. 23. september 1892 ble broren Carl Malterud tatt opp som kompanjong. Da P. A. Malterud døde i 1893 overtok Carl Malterud som eneinnehaver. Forretningen startet opp i Gjerpen Meieri sin gård, men ble flyttet til grosserer Ths. Offenbergs forretningsgård i Kverndalsgata i Skien i 1897. Forretningen ble etter dette utvidet flere ganger.   Les mer … Telemark Husflidssentral blei skipa i 1930 etter opptak frå Telemark Husflid- og Husindustrilag. Forretninga låg i Liegata 2 i Skien. Varer produsert for Telemark Husflidssentral. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Telemark Husflidssentral blei oppretta for å skaffe avsetning for husflidvarer og på den måte fremje husflidarbeidet. Stat og fylke gav 5.000 kr i tilskot til forretninga, og einskilde kommunar i Telemark lova forskotsbetaling til produsentar for sentralen. Forskotsgarantien varierte frå 100 kr til 2.000 kr frå kvar kommune, til saman 10.000-11.000 kr. I tillegg gav Telemark Landbruksselskap eit tilskot på 500 kr. Det var ei føresetnad at ein skulle skaffe godt og ekte husflidarbeid til ein rimeleg pris.   Les mer … Jens Schow Fabricius Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer … Drangedal kirke. Foto: Hallvard Straume. Drangedal kirke slik den står i dag er en laftet korskirke i Drangedal kommune i Telemark fylke. Den er i det vesentlige bygget i 1777. Den forrige kirken var en laftet langkirke som hadde avløst en stavkirke fra middelalderen. Ingen av de kjente kirkene i Drangedal har blitt revet i sin helhet, deler av kirkene har alltid blitt benyttet i det neste kirkebygget. Alle kirkebyggene har derfor stått på samme sted. Disse kirkene har hatt funksjon som sognekirker helt siden middelalderen. Drangedal kirke har tidligere også gått under betegnelsen Herikseid kirke.   Les mer …		Bibliografi: Grenland   Kategorier for Grenland Grenland Avisklipp fra Adressetidende for Brevig, Stahelle og Langesund Bamble kommune Drangedal kommune Kragerø kommune Nome kommune Porsgrunn kommune Siljan kommune Skien kommune   Andre artikler Arnold Rørholt (1842–1915) Eik (Bamble) Kjell Røseth Per Asbjørn Erstad Langesundveien Støperiveien (Bamble) Lenes ås (vei i Bamble) Kranabakken Skoglia (vei i Bamble) Postveien (Bamble) Ørvikstubben Rognsveien Åby (vei i Bamble) Meikjærveien Isvannsveien Erling Vegusdal Iduns vei (Bamble) Svolderveien (Bamble) Sykehjemsveien (Bamble) Overnattingsplassar i Drangedal kommune Nåsveien (Drangedal) Halandsveien (Drangedal) Kjørkeflata (vei i Drangedal) Lauvliveien (Drangedal) Damtjennveien (Drangedal) Honsvikveien Moen (vei i Drangedal) Eskilt (vei i Drangedal) Nybråteveien (Drangedal) Stasjonsveien (Drangedal)