Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Erling Vegusdal. Fra Norges prester og andre teologiske kandidater. Utg. Hanche. Oslo. 1949.
Foto: ukjent
Erling Vegusdal, tidligere kjent som Erling Vegusdal Eriksen, født 29. april 1907 i Risør, død 31. august 2002 samme sted, var prest og lokalhistoriker. Han var sokneprest i Beiarn fra 1939 til 1951, og i Langesund fra 1951 til 1974. Vegusdal fikk Beiarn kommunes kulturpris i 1982.   Les mer …

Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882.

Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.

Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prostNedre Romerike.

Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester.   Les mer …

Andelsslakteriet i Liegata i Skien.

Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området.

Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri (VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg.   Les mer …

Logoen til Kristian Raflund Møbelforretning.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Kristian Raflund Møbelforretning ble startet av Kristian Raflund i 1936. Forretningen lå i Porsgrunn.

Kristian Raflund (født 1904) var utdannet møbeltapetserer og hadde arbeidet i faget i Larvik, Porsgrunn og Stavanger før han grunnla sin egen forretning i 1936. Forretningen hadde eget tapetserverksted for finere stoppede møbler. Foretaket sysselsatte sju personer rundt 1950.   Les mer …

Nils Rød køyrde denne bussen med 41 sitjeplassar i 1960.
Foto: M. I. Hove, A/S Siljan Bil gjennom 50 år, Skien, 1971

A/S Siljan Bil vart skipa 30. april 1921 i det gamle kommunelokalet på Siljan prestegard. Billaget hadde rute frå Siljan til Skien og omegn. Under stiftingsmøtet på Siljan prestegard vart det satt ned eit styre for billaget, og fyrste styremøte skulle haldast 1. mai same året. Olaf Næss vart valt til formann, og han fekk også fullmakt til å kjøpe inn bil til laget. Den fyrste bilen laget kjøpte inn var ein fransk «Charron» lastebil. Den hadde tak over lasteplanet og fastmonterte benkar i køyreretninga. Midtgangen vart nytta til varetransport. Prisen på bilen var 18 474 kroner, og ruta gjekk frå Siljan til Skien ei gong til dagen. På sundagar og heilagdagar stod den parkert i garasjen på Hogstad.

I 1926 kjøpte selskapet inn ein seks sylindrar Reo-buss med 50 hk motor og opent karosseri. Bussen hadde 14 sitjeplassar, og prisen var 12 700 kroner.

I 1931 blei garasjen på Hogstad flytt til Torsholtbakkene, og garasjen utvida med plass til tre bilar. Tre år seinare hadde bilparken vokse, slik at ein måtte leige ekstra garasjeplass.   Les mer …

Tore Hermundsson Vigerust (født 14. september 1955 i Sør-Varanger, død 31. oktober 2010 i Porsgrunn) var en historiker som arbeidet spesielt med slekts- og lokalhistorie. I Oslo var han lokalpolitiker (H) i Gamlebyen. Han var nestleder i bydelsutvalget 200307.

Tore Vigerusts farsætt var fra Gudbrandsdalen, og morsætten kom fra Schleswig-Holstein. Vigerust var offisersutdannet og tjenestegjorde i Hæren fra 1975; han ble cand.philol. i 1991 med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie.

Tore Vigerust samlet slekts- og lokalhistorisk materiale, skrev og utga slektshistoriske arbeider, holdt mange foredrag og arrangerte møter og lignende i slektshistoriske foreninger. Hans temaer var hentet fra flere deler av landet og fra alle samfunnsklasser. Han arbeidet mye med temaet norske adelsslekter, blant annet i det såkalte Adelsprosjektet, og skrev også om lokalhistoriske og heraldiske emner.   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler