Forside:Grenland

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Johan Castberg (1862-1926).
Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer …

Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
(2018)

Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due. Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.

Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.

I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.

På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.   Les mer …

Møbler fra Jacob Johnsen Trevarefabrikk.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Jacob Johnsen Trevarefabrikk ble startet i 1894 av John P. Isaksen. Fabrikken laget både bygningsmateriell og møbler, og lå i Søndre Falkumvei 3 i Skien.

Møbel fra Jacob Johnsen Trevarefabrikk.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Trevarefabrikken ble startet av John P. Isaksen under firmanavnet Isaksens Trævarefabrikk. Da Johnsen tok over fabrikken ble navnet endret.   Les mer …

Telemark Husflidssentral blei skipa i 1930 etter opptak frå Telemark Husflid- og Husindustrilag. Forretninga låg i Liegata 2 i Skien.
Varer produsert for Telemark Husflidssentral.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Telemark Husflidssentral blei oppretta for å skaffe avsetning for husflidvarer og på den måte fremje husflidarbeidet. Stat og fylke gav 5.000 kr i tilskot til forretninga, og einskilde kommunar i Telemark lova forskotsbetaling til produsentar for sentralen. Forskotsgarantien varierte frå 100 kr til 2.000 kr frå kvar kommune, til saman 10.000-11.000 kr. I tillegg gav Telemark Landbruksselskap eit tilskot på 500 kr. Det var ei føresetnad at ein skulle skaffe godt og ekte husflidarbeid til ein rimeleg pris.   Les mer …

Jens Schow Fabricius
Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer …

Tor Åge Bringsværd utenfor butikken i Hølen i 2006.
Foto: Chris Nyborg
Bokutstilling på Østre Toten folkebibliotek dagen etter Bringsværds død.
Foto: Inger-Marit Østby

Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien, død 4. august 2025) var en forfatter som særlig var kjent for science fiction-romaner (ofte i samarbeid med Jon Bing), samt barnebøkene om Karsten og Petra.

Han debuterte med novellesamlingen Rundt solen i ring i 1967 (en fellesutgivelse med Jon Bing). Hans første selvstendige skjønnlitterære utgivelse var novellesamlingen Probok i 1968.

Bringsværd var kjent i Hølen som en ihuga lokalpatriot, som bidrog mye til å styrke kulturlivet i bygda siden han flyttet dit i 1990. Bringsværd var gift med Else Færden, som blant annet har skrevet den lokalhistoriske boka Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter. De var bosatt på Sandengen midt i Hølen sentrum.

Han skrev flere sanger for Hølenkoret, og sammen med koret skrev han julespillet Helligtrekongersaften. Etter at Øyvind Denstad satte musikk til flere av hans sanger, samarbeidet de to om familiemusikalen Lilletrollet, som ble framført fra flytebrygger og båter i Kulpa, dammen som Såna danner midt i Hølen. Mer enn 10 000 mennesker så stykket fra tribunene på elvebredden i løpet av sommeren 2000. Senere har også andre forestillinger og konserter blitt satt opp der. Barneteatergruppa Bifrost har tilrettelagt og framført flere av hans barnebøker.   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler