Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Oscar Heyerdahl.
Foto:  Faksimile fra Steffens (1916): Kragerø By's Historie 1666-1916.
Oscar Heyerdahl (født 17. november 1846 i Våler i Østfold, død 19. mars 1914 i Kristiania) var jurist, fra 1897 til sin død politimester i Kragerø. Oscar Heyerdahl var sønn av proprietær Christian August Heyerdahl og hustru Severine, f. Barth. Han ble gift i 1873 med Caroline Fredrikke, født Jenssen (1851-1913).   Les mer …

Lannavegen sett østover.
Foto: Roy Olsen
(2018)
LannavegenUlefoss i Nome kommune går vestover fra Jernværksvegen i krysset med Kullhusbakken til Nomevegen i krysset med Vrangfossvegen. Den er drøyt 4 kilometer lang og er en delstrekning av fylkessvei 359 (tidligere riksvei 359).

Lanna, som veien har navn etter, er strekningen der vi finner det gamle senteret med sin karakteristiske husrekke langs Eidselva.

Fra 1847 til 1852 ble det anlagt ny vei mellom Ulefoss og Strengen, og denne gikk langs Lanna. Dette har siden da vært hovedveiforbindelsen mellom Ulefoss og Lunde. Her var skysstasjon på «Kringlefet» rundt 1850. Fra midten av 1800-tallet begynte det å vokse fram et sterkt næringsliv langs Lanna. Tomter ble utleid og solgt fra Tvara- og Heisholt-gårdene, og Lanna ble den første sentrumsdannelsen på Ulefoss.

En del av husene ble flyttet til Lanna fra omkringliggende steder, men også mange nye bygninger ble satt opp. Næringslivet skjøt fart da Bandakkanalen var utbygget og rutebåttrafikken startet rundt 1890. Skysstasjonen ble ombygget og fikk navnet «Aaheim Hotel». Stedet markerte seg med et praktfullt parkanlegg og en ruvende hotellbygning i sveitserstil. Denne brant i 1920, og hotellet ble bygget opp igjen i en blanding av jugend og sen-empirestil.   Les mer …

Brevik apotek ble opprettet ved Kongelig Resolusjon i 1846. Apoteket skulle betjene Eidanger, Bamble, Stathelle og Langesund i tillegg til Brevik. Fra før var det tre apotek i Telemark fylke; Skiens apotek, Porsgrunn apotek og Kragerø apotek.Byens første apoteker - Peter Heiberg Wirsching - drev apoteket i femti år, frem til 1901. I 1850- årene anla han urtehage, bygde drivhus og dyrket alt fra druer og valnøtter til blomster og en lang rekke medisinske urter. Denne urtehagen var viden kjent, og da kong Oscar II besøkte Brevik under åpningen av Brevikbanen i 1895 ba han om å få en orientering om hagen.Fra gammelt av solgte apotekene langt mer enn bare medisiner. Her fikk snekkerne lim, fotografene fosfor, barbererne sprit og malerne fargepulver. Apotekeren pliktet å føre giftprotokoll for salg av gift til utryddelse av skadedyr. Gårdbrukerne måtte gå til presten for å få bekreftelse på hva giften skulle brukes til.   Les mer …

Einar Jøntvedt Herreekvipering sett fra Torggata.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Einar Jøntvedt Herreekvipering ble startet i 1934 av innehaver Einar Jøntvedt (født 1901). Forretningen lå i Torggata 6 i Skien.

Einar Jøntvedt hadde lang utdannelse og erfaring i klesbransjen. Firmaet solgte herreklær i detalj og åpnet i 1939 også en gutteavdeling i samme gård. Inngangen til gutteavdelingen kom fra Torggata, mens herreavdelingen hadde inngang fra Telemarksgata.   Les mer …

Buss produsert på Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk.
Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Chr. Bjørge Vogn- og Karosserifabrikk ble etablert i 1894 av Chr. Bjørge. Fabrikken lå i Byfogd Paus Gate 5 i Skien.

Chr. Bjørge drev fabrikasjon av hestevogner av alle slag fra 1894. I 1922 ble driften lagt om til å også gjelde produksjon av karosserier for busser, og i 1926 ble det bygd ny verkstedbygning. Fabrikken var den første av sitt slag i Grenland.   Les mer …

E.S.Høyum. Kunstnar ukjent.
Enevold Steenblock Høyum (fødd i Heddal eller Sauherad 15. mai 1775, død i Holla i nåverande Nome kommune 24. januar 1830), var offiser, gardbrukar og eidsvollsmann. Henrik Wergeland skriv følgjande om han at han var «Falsensk i Forsamlingen, men udenfor i Samtaler med Modpartiet mindre krigersk. Man fik saaledes af ham at vide, at de militære havde værre end de andre Repræsentanter ved at være oprigtige i det Punkt»   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler