 Andelsslakteriet i Liegata i Skien. Andelsslakteriet i Skien ble startet i 1916 under navnet Andelsslagteriet i Skien.Virksomheten lå i Liegata i Skien i Telemark.Slakteriet var et salgssamvirke der hovedmassen av andelseierne (medlemmene) var fra nedre deler av Telemark, men også en god del fra de øvre distriktene. Fra starten hadde andelsslakteriet 919 medlemmer som til sammen hadde 6164 storfe. I 1945 hadde medlemstallet steget til 1200 med til sammen 7276 storfe.Fra 1955 var hele fylket med. Derfor ble navnet i endret til Andelsslakteriet Telemark i 1957. Formålet var å slakte og omsette medlemmenes slaktedyr av storfe, gris, småfe og hest på best mulig måte ved å drive slaktevirsomhet, kjøttforedling og salg i det samme området.
Virksomheten ved andelsslakteriet omfattet vanlig slakteri, pølsefabrikk og hermetikkfabrikk. Slakteriet hadde to utsalgssteder. Rundt 1950 sysselsatte virksomheten 37 arbeidere og funksjonærer.Hovedanlegget har alltid vært i Skien. Fra starten lå det på Lie (Liegata), og fra 1967 på Kjørbekk. På det meste beskjeftiget bedriften vel 200 personer. I 1998 fusjonerte Andelsslakteriet i Skien og Vestfold Buskeruds slakteri. Navnet ble da Vestfold Buskerud Telemark Slakteri ( VTB slakteri). Hovedkontoret var fra dette år i Tønsberg. Les mer …
 Forretningsgården til Malterud & Co. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Malterud & Co Jernvareforretning ble startet i 1886 som en filial til firmaet P. A. Malterud i Kristiansand. Forretningen var lokalisert i gården til Gjerpen Meieri. Senere flyttet forretningen til en ny forretningsgård i Kverndalsgata i Skien.
Firmaet Malterud & Co ble startet 15. september 1886. 23. september 1892 ble broren Carl Malterud tatt opp som kompanjong. Da P. A. Malterud døde i 1893 overtok Carl Malterud som eneinnehaver.
Forretningen startet opp i Gjerpen Meieri sin gård, men ble flyttet til grosserer Ths. Offenbergs forretningsgård i Kverndalsgata i Skien i 1897. Forretningen ble etter dette utvidet flere ganger. Les mer …
 Foto: Ukjend kunstnar / Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Bakkens skofabrikk vart starta opp som eit aksjeselskap i 1901 etter initiativ frå Jacob Solheim m.fl. Frå byrjinga heldt fabrikken til i legde lokalar på Blekebakken, men flytta etter kvart til Byfogd Paus gate 10A i Skien. Fabrikken hadde eit aksjekapital på 400 000 kr kring 1949.Sidan 1904 vart fabrikken leia av disponent Jacob Solheim frå Kilebygda. Etter kvart fekk han også med seg sonen, Arthur Solheim, som meddisponent. Jacob hadde starta karriera si som 16 åring, fyrst på en tobakksfabrikk og seinare på Bakkens Tøffelfabrikk. Han meinte at tretøflar (tresko) ikkje ville overleve, og fekk med seg fleire for å skape ei ny skoindustribedrift i Skien."Bakken", som fabrikken blei kalla på folkemunne, gjorde det svært godt. Dette gjorde at det snart etablerte seg ei lang rekke skofabrikkanter i byen. På det meste hadde "Bakken" 230 tilsette og blet rekna for å vere ein svært sikker arbeidsplass. Totalt var omlag 500 arbeidarar sysselsatt direkte i skoindustrien i Skien då produksjonen var på høgda i byen.
Frå byrjinga omfatta produksjonen i fabrikken berre hussko (sandalar, tøflar), men då fabrikken flytte inn i nye lokalar i 1907 tok ein til å produsere andre typar skotøy. Frå 1913 produserte fabrikken utelukkande sko til utandørs bruk.
Rundt 1950 produserte fabrikken mest brukssko og spasersko i rand, durk og welt, samt beksøm og weltbeksøm skistøvlar. Leiinga i fabrikken var visstnok svært opptatt av å levere fyrsteklasses produkt.
Omsettinga skjedde for det meste direkte til skotøyforretningar rundt om i landet. Fabrikken hadde fire fast tilsette agentar som reiste rundt å solgte produkta. I tillegg hadde dei fast agent i Oslo og eigne agentar i Troms og Finnmark. Les mer …
 Skiens Handelsfjøs Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Skiens Handelsfjøs lå ved Nylende stasjon i Skien.
Handelsfjøset ble drevet av Gjermund Naper, som i tillegg drev Jernbaneheimen. Fjøset ble opprettet i 1918 og drev kjøp og salg av nært sagt alle typer dyr. I 1927 ble det satt opp en "stor moderne" bygning som gjorde at omsetningen gikk opp. Naper drev også en utstrakt utleievirksomhet av hester fra fjøset.
Gjermund Naper var ofte på reise, både i Telemark i resten av landet, der han kjøpte opp dyr fra for eksempel Bergen og Gudbrandsdalen. Omsetningen foregikk hovedsakelig fra handelsfjøset, og løp opp i atskillige hundre dyr årlig. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer … | 
