 Politikeren og næringslivsmannen Gunnar Knudsen. Foto: Fra boka Ljos over Telemark av Stranna, Olav, utgitt av Erik St. Nilssen. (1937) , egentlig Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 på Saltrød i daværende Austre Moland kommune, død 1. desember 1928 i Gjerpen) var politiker ( V), skipsreder, ingeniør og industribygger. Knudsen satt på Stortinget i de fleste periodene i tiden 1892 til 1921. Han satt i flere regjeringer og var selv statsminister i årene 1908 til 1910 og 1913 til 1920, altså under første verdenskrig. Han var kjent som en patriarkalsk bedriftsleder som var en sterk, selvbevisst og myndig personlighet og leder. Han var omstridt, men prøvde å virkeliggjøre den britiske sosialliberalismens idéer om individet som et selvstendig, men også sosialt avhengig vesen, slik at staten må ha en regulerende funksjon i samfunnslivet og legge til rette for sosialt forsvarlig og ansvarlig individuell utfoldelse. Knudsen var en markert statsmann som satte dype spor etter seg i norsk politikk og samfunnsliv. Les mer …
Falkumelvens Iskompani ble startet i 1875. Iskompaniet skar is på Falkumelva og oppbevarte isen i ishus som lå på Myren i Skien. Falkumelvens Iskompani ble etablert av brukseier Thorvald Schiøtt, stadsingeniør Richard Arnold og agent Robert Prizelius. Selskapet ble formelt registrert 21. januar 1875.
Før dette hadde Richard Arnold og Eduard Otto Jonassen inngått en avtale med Andreas Halvorsen Tvedten som var eier av Søndre Falkum i Eilert Sundts gate 40 om å leie elva langs gården. Leieprisen var 60 spesiedaler i året. Jonassen var allerede eier på begge sider av elven sør for Falkum-gården, og iskompaniet hadde derfor et stort område å hente isen fra.
Iskompaniet oppførte tre store ishus på Myren, i tillegg til et lagerhus på Gråten. Les mer …
 Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
 Tor Åge Bringsværd utenfor butikken i Hølen i 2006. Foto: Chris Nyborg  Bokutstilling på Østre Toten folkebibliotek dagen etter Bringsværds død. Foto: Inger-Marit Østby Tor Åge Bringsværd (født 16. november 1939 i Skien, død 4. august 2025) var en forfatter som særlig var kjent for science fiction-romaner (ofte i samarbeid med Jon Bing), samt barnebøkene om Karsten og Petra.
Han debuterte med novellesamlingen Rundt solen i ring i 1967 (en fellesutgivelse med Jon Bing). Hans første selvstendige skjønnlitterære utgivelse var novellesamlingen Probok i 1968.
Bringsværd var kjent i Hølen som en ihuga lokalpatriot, som bidrog mye til å styrke kulturlivet i bygda siden han flyttet dit i 1990. Bringsværd var gift med Else Færden, som blant annet har skrevet den lokalhistoriske boka Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter. De var bosatt på Sandengen midt i Hølen sentrum.
Han skrev flere sanger for Hølenkoret, og sammen med koret skrev han julespillet Helligtrekongersaften. Etter at Øyvind Denstad satte musikk til flere av hans sanger, samarbeidet de to om familiemusikalen Lilletrollet, som ble framført fra flytebrygger og båter i Kulpa, dammen som Såna danner midt i Hølen. Mer enn 10 000 mennesker så stykket fra tribunene på elvebredden i løpet av sommeren 2000. Senere har også andre forestillinger og konserter blitt satt opp der. Barneteatergruppa Bifrost har tilrettelagt og framført flere av hans barnebøker. Les mer …
 Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer … | 
