Helland ca. 1950 Foto: Norske gardsbruk
Margit Gjermundotter Haugan (fødd 17. november 1830 i Skafså, daud 17. oktober 1918) var hagebrukar. På nedre Haugane fekk ho planta ein større frukthage med i alt 99 epletre, dei fleste hadde ho sådd i potter som frø. For frukthagen på Haugane fekk ho sylvmedalje av Telemark Landbruksselskap. Ho fekk og fleire påskjøningar for mellom anna veving. I 1861 var Lindeman i Fyresdal og skreiv ned 5 melodiar etter Marjit Jermundsdatter Haugene. Les mer …
Maran Ata (arameisk bønnerop: Vår herre, kom!) er en karismatisk kristen bevegelse som har sin bakgrunn i en splittelse innen den norske pinsebevegelsen i 1957. Den første menigheten ble dannet i Skien i 1958. Fra 1960 hadde bevegelsen et eget organ: Maran Ata-bladet. Predikanten Aage Samuelsen var fram til 1966 den fremste lederen. Bevegelsen har et samarbeidsorgan for de lokale menighetene og det årlige stevnet som arrangeres i Seljord: Maran Ata Norge.
Det praktiseres bare dåp på grunnlag av personlig bekjennelse av kristen tro, på samme vis som i pinsebevegelsen. Også på mange andre områder har teologien i Maran Ata store likheter med pinsebevegelsen. Les mer …
Frogner herregård. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon (1949).
Frogner Småbruksskule låg på den gamle Frogner herregård i Gjerpen kommune og vart starta i 1923. Frogner herregård er blant gardane som vert omtalt i erkebiskop Øystein si jordebok frå 1100-talet. Garden har skifta eigarar fleire gonger. Bygningane vart oppført av Christopher Hansen Blom som kjøpte garden i 1820. Bygningane vart restaurert til skulebruk i 1922.
Opptakten til skulen vart gjort i 1913 av statsminister Gunnar Knudsen. Saman med ordførar Lars Eriksen, stortingsmann Nils Skilbred, bonde Hans Edv. Ballestad og herredssekretær Jakob Myhra vart Frogner kjøpt og overdrege til Gjerpen kommune utan forteneste. Einaste føresetnad var at eigendomen skulle nyttast til småbruksskule. Skulen på Frogner vart den fyrste kommunale småbruksskulen i landet. Les mer …
Jens Erichstrup. Ukjent kunstnar Jens Erichstrup (fødd i Skien 10. november 1775, død i Stavanger 18. august 1826) var embetsmann, eidsvollsmann og stortingsrepresentant.
Han var fødd inn i ein handverkarfamilie. Foreldra var glasmeister Daniel Jensen Erichstrup og Dorothea Jonsdotter. Han fekk utdanning og tok i 1798 embetseksamen i juss på dansk (ikkje latin). Hans tenestemanns- og embetskarriere byrja med teneste i Rentekammeret i København, fyrst som kopist 1801-1803 og deretter som fullmektig. I 1810 vart han utnemnd til fut i Lister fogderi, så vidt ein kan sjå busett i Farsund. I 1818 fekk han same embetet i Larvik, og allereie året etter konstituert amtmann i Larvik amt. Han vart utnemnd til amtmann i Stavanger 16. april 1825, men døydde allereie året etter. Han var ugift. Les mer …
Karl Andreas Hanssen. Foto: Utlånt fra Kjetil Høvde. Karl Andreas Hanssen, født 27. november 1870 i Skien, død 24. april 1918, var høyesterettsadvokat, sorenskriver og ordfører i storkommunen Trondenes fra 1902 til 1913, innvalgt på «Nordbygdenes liste». Gift 7. september 1901 med Leikny Kaarbø, f. 19. desember 1879. De hadde seks barn, som alle tok etternavnet Høvde. Familien bygde bolig og kontor i Storgata 46.
Hanssen vokste opp i Drammen og tok examen artium der i 1889 og ble cand. jur. i 1894. Han kom deretter til Harstad som advokatfullmektig hos Henrik Borch og ble senere dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Senja, som den gang holdt til i Hamnvik i Ibestad kommune. (Harstad og Trondenes tilhørte Senja sorenskriveri.) Hanssen var en av de første juristene fra Nord-Norge som ble høyesterettsadvokat. (Slike stillinger var helst forbeholdt advokater i Oslo-regionen.) Hanssen hadde kontor i Torvet 6. Da Trondenes ble utskilt som eget sorenskriverembete i 1916 med Harstad som kontorsted, ble Hanssen utnevnt til den første sorenskriver i Trondenes. Les mer …
|