 Olav Naadland 1927 Foto: Ukjent. Olav Naadland (fødd i Seljord 16. juli 1899, død 14. oktober 1965 i Vinje) var lærar og folkehøgskulestyrar.Olav Naadland tok eksamen artium ved Stavanger høiere offentlige almenskole i 1921, og tok også førebuande prøve i filosofi ved universitetet. Han avla lærarprøva ved Notodden private lærarskule i 1926, og fekk det meste av si yrkesgjerning i folkehøgskulen. Allereie før han tok lærareksamen vikarierte han ved Telemark folkehøgskule i Kviteseid (1922-1925) og ved Sunnhordland folkehøgskule (1923-1924). I 1926 vart han tilsett ved Gudbrandsdalens folkehøgskule, der han vart verande i 14-15 år. I 1940 tok han over etter far sin som styrar ved Telemark folkehøgskule, og var der til skulen vart nedlagd i 1950. Deretter var han lærar i folkeskulen i Vinje til sin død.
Han var også gardbrukar i feriane og på heiltid under okkupasjonstida 1941-1945. Les mer …
Østtveiten eller Øvsttveiten er det øverste bruket på Seljordshei. Landkommisjonen fra 1661 nevner at gården ligger høyt til fjells uten herligdommer. I matrikkelen fra 1723 går det fram at det hører noe sagtømmer til gården.
Et sagn forteller at det skulle være tre gårder der Østtveien ligger; Dipledalen, Godlid og Øvsttveiten. Det skal være mulig å finne tufter etter disse boplassene.
Østtveiten er en sjølvbergingsgård der samme slekten har bodd i mer enn 300 år. Plassen Golid ligger under denne gården. Den siste som bodde der var Lavrants Østtveiten. Han var en vesentlig kulturformidler og tradisjonsbærer på Heii. Les mer …
 Hegnin, Seljord. Foto: Anne Brit Borgen. (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og vaksinere mot kopper. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.Det er trolig at Olea hadde det første møtet med folkekulturen i sitt barndomshjem.
Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av Ludvik Mathias Lindemans og Magnus Brostrup Landstads arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, Morgedal, Kviteseid, og Seljord. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans « Norske fjeldmelodier» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente balladene som : « Liti Kjersti og Bergekongen», « Falkvor Lommansson» og « Åsmund Frægdegjeva». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av salmodikon-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste i sang på Kviteseid Seminar. Les mer …
 Reklamekort for avisa fra 1980-tallet, tegnet av John Skarprud. Vest-Telemark Blad er ei avis som blir gitt ut i Kviteseid i Telemark. Den dekker kommunene Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje, og blir skrevet på nynorsk. Avisa kom ut tre dager i uka; tirsdag, torsdag og lørdag fram til november 2016. 1. november kom den første fredagsavisa.
Vest-Telemark Blad er partipolitisk uavhengig. Likevel mener noen å huske at VTB ble kallt Pravda på 70-tallet, andre husker at VTB i enkelte sammenheng og miljøer (først og fremst de høyre-orienterte) fikk tilnavnet Vesle-Pravda.
Tidligere redaktør, Knut Espelid sier: «Ein viktig grunn til oppnamnnet var nok at korkje folk flest eller lokalpolitikarane i regionen var vane med å ha ei kritisk presse så nær seg. Det som kom fram i avisene t.d. frå politisk behandling før VTB kom, var reint refererande - avisene hadde gjerne ein «referent» i kommunestyremøtet (t.d. H.J. Sandsdalen i mange år i Seljord.)» Les mer …
 Eidsborg stavkirke i januar 2013. Foto: Siri Johannessen (2013) Eidsborg stavkirke er en stavkirke i Tokke i Telemark. Kirken i Eidsborg er enskipet og blant de minste i landet. Selve stavkirken er et rom på ca. 30 kvm. Den er 6,9 m. fra grunnmur til øverst i mønet.
I motsetning til laftebygninger med horisontale stokker over hverandre, er tømmeret stilt på høgkant. De store stokkene i hvert hjørne kalles staver. Øverst og nederst er disse bundet sammen ved rammeverk, som taket hviler på. I Eidsborg mangler bunnrammen så veggplankene (tilene) hviler direkte på grunnmuren. Veggplankene har not og fjær som i moderne panel.
Kirken er datert til midten av 1200-tallet. Den ble delvis ombygd på 1800-tallet og 1900-tallet. Den er en pilegrimskirke, eller vakekirke, idet den ligger langs Pilegrimsvegen til Røldal. Les mer …
Sjøormen som er det vanlige navnet på vesenet, er ifølge folketroen en sjø- eller lindorm, det vil si et stort, slangeliknende sjødyr, som holder til i det 13 km lange Seljordsvatnet i Seljord kommune i Telemark. Dyret har vært omtalt i lang tid og det foreligger en mengde vitnebeskrivelser om møter med Seljordsdormen. Den eldste skriftlige beretningen om skapningen er fra 1750, da den skal ha velvet en robåt med et flyttelass som tilhørte en kar fra Bø, men også i vår tid påstår enkelte at de har observert ormen i eller ved innsjøen i Skiensvassdraget. Forskjellige ekspedisjoner har gjentatte ganger forgjeves besøkt Seljordsvatnet i forsøk på å bevise at Seljordsormen eksisterer. Les mer …
| 
