Forside:Seljord kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark) • Vestfold • Østfold KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Seljord kommune Seljord kommune (gamal nemning Sillejord) i Vest-Telemark grensar i nord til Tinn, i aust til Hjartdal og Midt-Telemark, i sør til Kviteseid, og i vest til Tokke og Vinje. Høgaste punkt er Brattefjell, 1 541 moh.. Namnet kjem av trenamnet selje og gerði, «inngjerdet jordstykke». Seljord omkrinsar Seljordsvatnet (17 km²), og har mykje turisttrafikk på grunn av Seljordsormen, Countryfestivalen, Dansebandfestivalen og ikkje minst landbruksmessa Dyrsku'n, som har vorte skipa til sidan 1866. Andre helga i september kjem det kvart år 60–80 000 til dette arrangementet.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Plakat til ei av dei fyrste Sommarutstillingane på tidleg 70-tal Foto: Utforma av kunstnaren Erlend Grøstad / Anne Brit Borgen, foto Seljord kunstforening blei stifta september 1968 m.a etter initiativ frå Seljord husmorlag og lokale kunstnarar. Ein kan hevde at kunstforeininga førde vidare dei ideane som Norsk bygdekunstlag var tufta på – og som også hadde hatt eit lag i Seljord. Sommarutstillinga i Seljord trakk etter kvart eit stort publikum. Kunstforeninga fekk eigne lokaler i Kunstlåven, som blei godkjend som regionalt kulturhus. Laget fekk Seljord kommunes kulturpris i 2003.   Les mer … Den fyrste bilen som gjekk mellom Årnes brygge og Ulveneset, var ein Federal kjøpt inn ved starten i 1919. Mannen på fotografiet er Tor Sannes. Foto: Seljord Sogelag Seljord Billag, L/L, blei skipa på møte i Klokkarstogo i Seljord 3. mai 1919. Frå byrjinga heitte laget Seljords Automobillag. Føremålet med laget var «å driva biltrafikk i rute millom Ulvenes og Årnes for på den visi med ein samstelt person og varebil millom ana å frakte varone til medlemane millom nevnde stellur». Torgrim Haugerud blei valt til formann. Den fyrste bilen laget kjøpte, var ein Federal lastebil. Den vart påbygd i Seljord, «med eit karosjeri på ein måte, men det var nokso primitivt». Før bilen blei satt i rute, kosta den laget 19 865 kr. Bilen køyrde ruta to gonger i veka, men berre om sumaren.   Les mer … Jakob Naadland. Foto: Ukjent Jakob Naadland (født på Roaldsøy, Hetland den 30. mars 1870, død 1957) var lærer. Han tok artium i Stavanger som 20-åring og året etter «andreeksamen». Han tok «tilleggsprøva» til lærereksamen ved Seljord lærerskole i 1894 etter å ha arbeidet et par år som lærer i Høyland. Deretter begynte han som medlærer hos Viggo Ullmann ved folkehøgskolen og lærerskolen i Seljord. Våren 1901 reiste han fra Seljord og startet folkehøgskole i Ryfylke. Da Ullmann ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1902, ble han oppfordret til å komme tilbake og overta som styrer av Telemarks høgskole. Han brukte livet sitt ved denne skolen. Det var trange økonomiske kår, og etter en opprivende strid flyttet Naadland med skolen til nabokommunen, Kviteseid.   Les mer … Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen. Foto: Oslo Museum (rundt 1870) Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer … Minnesten ved Hjartdal kyrkje. Relieffet er utforma av billedhoggeren Kari Buen. Foto: Siri Johannessen Bondeopprøret i Vest-Telemark 1539-1540 fant sted etter at 100 sachsiske gruvearbeidere kom til Telemark for å arbeide ved Gullnes i Seljord og Moisberg i Fyresdal. De visste nok lite om forholdene de kom til. Det kom raskt til konflikter mellom de tyske fagarbeiderne og de norske bøndene, og det utviklet seg snart til et voldelig opprør mot myndighetene fra telemarkingenes side. Bønder fra alle bygder i Vest-Telemark og dessuten fra tre bygder ved Skien deltok, ikke bare folk fra de to bygdene der gruvene lå.   Les mer … </onlyinclude> Glima i Rupedalar er et kunstverk av Ingrid Lene Langedok, her med Mælefjell i bakgrunnen. Glima står ved garden Kvåle i Flatdal og er et av verkene kunstprosjektet Kikkeskåp i sogelandskapet i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2012) Glima var ifølge sagnet ei av gygrene nær Flatdal. Sagnet sier at det levde tre gygrer (trollkjerringer) i fjellene rundt Flatdal. Det var Glima som holdt til i Mælefjell, Ljose-Signe i Bindingsnuten, og Tårånn i Skorve. De voktet over bygdefolket og hadde forbindelse med hverandre ved å blåse på lur. Glima var gygra som slo seg til tåls med den nye tiden, men uten glede. Musikken hun spilte var mørk og trolsk. </onlyinclude> Torkjell Haugerud komponerte lydarslåttene «Tårånn i Tråppin», «Glima» og «Ljose-Signe» inspirert av Sigurd Nes sitt dikt «Draum». Tema i diktet er hentet fra sagnet om gygrene. Litteratur og lenker Seljord & sogene. Utg. Seljord kommune. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket. Glima. Lærdal Musikkproduksjon. 20011004. Digital versjon på Nettbiblioteket.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Seljord kommune Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Seljord kommune Seljord kommune Flatdal ingen underkategorier Langlim ingen underkategorier Seljordsheii ingen underkategorier Skarsvegen ingen underkategorier Svartdal (Seljord) ingen underkategorier Vest-Telemark museum Telemarksarkivet Åmotsdal ingen underkategorier   Andre artiklar Gygretråppin Flatdal Fråhaldslag Johanna Smeland Natadalsvegen Vest-Telemark Blad Sterke-Nils Gardar i Seljord Olav Mannslagar Jonas Krabbe Jakob Naadland Aslak Groven Olaf Sveinsson (1842–1922) Evas drakt Seljord Handelslag Olaus Høydal Hølje Gonge Tussejuv (veg i Seljord) Holtestaulvegen Svartdalsvegen (Seljord) Brøløsvegen (Seljord) Seljord Idrettslag Dyrlandsvegen (Seljord) Bergevegen (Seljord) Kvambekkheii (veg i Seljord) Åmotsdalsvegen (Seljord) Sælidvegen (Seljord) Mandal kapell Aanund Gangsei Telemarksarkivet Fotosamlingen ved Vest-Telemark Museum