 Flatdal mekaniske verkstad i Flatdal. Foto: Siri Iversen (2023) blei starta av Hallvard Haugen (1924–1984) i Flatdal i Seljord kommune i 1958. Verkstaden produserer mellom anna grafikkpresser for kunstnarar. Terje Grøstad var den fyrste som bestilte ei slik presse.
I 1960 kjøpte broren Gunnar Haugen (1934–2014) seg inn, og i 1961 tok dei opp lån for å kjøpe fleire maskiner. I 1971 selte Hallvard Haugen seg heilt ut av verkstaden. Gunnar Haugen videreutvikla Flatdalspressa på 1980-talet, og eksporterte presser til både England, Island og USA. Les mer …
 Faksimile frå Aftenposten 19. november 1959: annonse for Aslaug Høydal si bok Sevje. Aslaug Høydal (fødd i Seljord 22. desember 1916, død i Skjåk 20. juli 2007) var lærar, forfattar og samfunnsdebattant. Særleg markerte ho seg i debatten om skulesentraliseringa på 1960-talet, med ein roman som var eit kraftig åtak på den nye, linjedelte ungdomsskulen. Ho hadde eit kristent livssyn, og kan på mange måtar kallast verdikonservativ. Samstundes hadde ho markante standpunkt som mest har vore identifisert med den radikale venstresida i norsk politikk, engasjert for eksempel i antiatomvåpenkampanjen frå slutten av 1950-talet, og for palestinarane si sak i Midtausten.Høydal var fødd og oppvaksen på småbruket Anåskosi i grenda Langlim i Seljord kommune. Foreldra var gardbrukarparet Hans Høydal og Anne fødd Bakken. Aslaug hadde sju sysken, deriblant lærar og forfattar Olaus Høydal og trekunstnaren Torvald Høydal. Ho var ugift.Høydal hadde ei mangesidig utdanning etter grunnskulen i heimegrenda. Ho gjekk på Telemark Folkehøgskule i Kviteseid, Den kvinnelege industriskulen i Oslo, Askov Højskole i Danmark. Lærareksamen tok ho ved Elverum lærerskole i 1959, og gjekk også på Noregs lærarhøgskule i Trondheim. Ho vidareutdanna seg til adjunkts grad.
Sterkt internasjonalt orientert som ho var, drog ho på fleire studiereiser utanlands, mellom anna til Italia og til fleire land i Midt-Austen.
Allereie før ho tok lærarprøva i Elverum var Høydal tilsett som lærar ved folkehøgskular i Ryfylke og på Vestoppland. Etter lærarprøva var ho ei tid ved Sandbu skule i Nord-Fron. Frå 1960 var ho tilsett ved Tokke ungdomsskule. I 1971 vart ho tilsett som adjunkt ved Nordberg skule i Skjåk (grunnskule), der ho vart verande til ho nådde pensjonsalderen. Ho vart buande i Skjåk livet ut, og fekk bygt sitt eige hus nær heimstaden til Jan-Magnus Bruheim. Les mer …
 Sterke-Nils - Tre-relieff funnet på gård i Telemark. , eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rullerud i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark og døde i november 1800.
Han levde deler av livet sitt på Seljordsheii i Seljord og i Kviteseid. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på merremelk og var «grueleg sterk». Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også «Saudalsknåo», en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, en «Klypelyftstein», som han løftet i «klypa», det vil si neven.
Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:
| Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.
|
|
| Jørund Telnes (1845–1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket. Les mer …
 Kartskisse som viser kvar gamlevegen i Åsebrekkene gjekk i forhold til tidlegare E-76 (noverande Rv.134). Åsebrekkene (Åsebrekkun) er ein vegstrekning mellom Flatdalsbrua, forbi Svingen (Nutheim gjestgiveri) og vidare oppover mot avkjøringa til Svartdal og Skarsvegen - den gamle vegen til Åmotsdal. Desse bratte kleivane var ferdselsvegen mellom Flatdal og Hjartdal i gamal tid, og det var denne vegen presten Landstad skreiv om i første del av det lange diktet Aneksreisen.
Gamlevegen hadde vore i bruk i uminnelege tider. Ein finn enno restar av den. Vel hundre meter frå brua, i retning nordvest kan ein, fylgje ein gangstig på høgre side som kliv oppover bratte bakken, og endar ved bilvegen ovanfor Åsegardane. På toppen , der ein kan sjå innover Svartdal, er Vadder.
Omkring 1860 og åra frametter var det stor aktivitet i vegbygging mange stader i landet. Vegdirektørembetet blei oppretta, og vi fekk etter kvart eit fagleg senter og ein etat.
I 1861 tok arbeidet med utbetring av vegen til og i 1862 var den nye vegen opp Åsebrekkun ferdig. I Flatdal blei vegen lagt i lia i vestleg retning mot Nutheim og svinger der 180 grader austover mot gamlevegen til Åse. Les mer …
 Flatdal sett fra Nutheim. Foto: Siri Iversen er en liten bygd som ligger midt i Seljord kommune. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, Skorve i vest, Mælefjell i øst og Bindingsnuten i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, Flatsjø, i sør.
Bygda er formet som en U-dal og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste landsby. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, klyngetun, der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. Les mer … | 
