Forside:Aust-Telemark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Notodden •  • Sauherad • Tinn • Hjartdal • Nome

Om Aust-Telemark
Distriktet Aust-Telemark dekkjer den austlege delen av øvre Telemark, det vil seie dei fem kommunane Hjartdal, Midt-Telemark, Nome, Notodden og Tinn. Nome blir i nokre samanhengar rekna med til Grenland.

Aust-Telemark prosti i Den norske kyrkja fell saman med distriktet. Aust-Telemark tingrett er nestan samanfallende, men Nome kommune høyrer til Nedre Telemark tingrett. Næringslivssamarbeid i distriktet er delt: Hjartdal, Notodden og Tinn er med i Kongsbergregionen, medan Bø, Nome og Sauherad er med i Midt-Telemarkrådet.

Distriktet var tidlegare delt mellom to futedømme. Tinn og Hjartdal var del av Øvre Telemarken fogderi, medan dei andre fire kommunane var del av Nedre Telemarken fogderi.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bøyesen Maskinforretning.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Bøyesen Maskinforretning ble grunnlagt i mai 1922 av daværende disponent Sigurd Bøyesen. Forretningen lå på Notodden.

Sigurd Bøyesen sin maskinforretning var et aksjeselskap med aksjekapital på 10.000 kr rundt 1950. Forretningen omsatte landbruksmaskiner, biler, bilrekvisita, motorsykler, båtmotorer og lignende. I tillegg fungerte den som bensinstasjon (Shell). Forretningen bestod av bensinstasjon, verksted og garasje.   Les mer …

Atrå kyrkje frå sud.
Foto: Per Espeland
(mai 2011)
Atrå kyrkje i Tinn stod ferdig i 1836, og vart innvigd av prost og sokneprest Søren Schive 4. september 1836 med fleire av prestane i prostiet til stades. I 1936 var det arrangert eit gildt 100-årsjubileum med biskopen James Maroni som det naturlege midtpunktet. Ein komité med Halvor Gjøystdal, Olav Høgehaug og Anders E. Hedem førebudde festmarkeringa. Dei utarbeidde òg eit hefte med ein gjennomgang av Atrå kyrkjes historie. Gjøystdal skreiv ein liten prolog til festen   Les mer …

Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingenØstlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer …

Sørensbjørka vart freda 1917. Ho skal ha ruva godt i terrenget, men kunne ikkje stå imot hardvinden ein julidag i 1942.
Foto: Ukjent fotograf/Tinn kommune
Sørensbjørka var eit legendarisk høgt tre som sto i nærleiken av Dugningshaugen i Atrå, Tinn kommune, på prestegarden sin grunn. Treet vart freda ved Kongelig resolusjon 19. januar 1917, men sto støtt enno i 25 år, før det fall under hardvinden sommaren 1942. Bjørka skal på sitt største ha vore omkring 30 meter høg og vel 3 meter i omkrins. Sørensbjørka er også kjent i lokal munnleg tradisjon under namn som Prestebjørka og Rarebjørka. Så vel namnet Sørensbjørka som Prestebjørka peiker attende til treet sitt opphav.   Les mer …

Hegnin, Seljord.
Foto: Anne Brit Borgen.
Olea Crøger (født 17. juli 1801 i Heddal, død 1855 i Christiania) var prestedatteren fra Heddal i Telemark som ble den første store folkevise- og folkeminnesamleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest Johannes Crøger i Heddal. Han var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og vaksinere mot kopper. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk.Det er trolig at Olea hadde det første møtet med folkekulturen i sitt barndomshjem. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. På egen hånd begynte hun å samle gamle folkeviser og -melodier. Disse kom senere til å ugjøre en del av Ludvik Mathias Lindemans og Magnus Brostrup Landstads arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, Morgedal, Kviteseid, og Seljord. Det var hun som hadde samlet mange av folkevisene i Landstads «Norske Folkeviser» som han gav ut i 1853, men hun ble bare så vidt nevnt i forordet. Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans «Norske fjeldmelodier» enn hun. Her er hun kilde til de mest kjenteballadene som : «Liti Kjersti og Bergekongen», «Falkvor Lommansson» og «Åsmund Frægdegjeva». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av salmodikon-notasjon. Vi vet at hun kunne lese noter, men hun kunne kanskje ikke skrive noter? Eller, hun mente at melodiene ble mer allment tilgjengelige på den måten. Olea underviste i sang på Kviteseid Seminar.   Les mer …

Notoddenbandet Spoonful of Blues spiller hvert år på festivalen. Deres konsert på tapperiet på fredagen har blitt et fast og populært innslag.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Notodden Blues Festival (NBF) er den største og eldste årvisse bluesfestivalen i Norge. Den ble arrangert første gang i 1988, av ildsjeler fra bluesmiljøet på Notodden. Besøkstallet har de siste årene ligger på over 20 000. Hovedfokuset er på norske og internasjonale bluesartister, men også nærstående sjangre som soul, gospel, jazz og rock er representert.Festivalen har sitt opphav i undergangsstemninga på Notodden i 1980-åra. Det gikk mot nedleggelse av både Norsk Hydros anlegg og Tinfos jernverk, og i 1987 stengte jernverket dørene. Hydro nedbemanna mer og mer, unntil bedriften forsvant helt i 2001. Arbeidsløsheten steg, og man frykta en masseutflytting fra byen. Notodden hadde siden 1960-åra hatt et sterkt bluesmiljø, og flere ildsjeler satte i gang med planer om å arrangere en festival for å skape optimisme i byen. De tok opp en kassekreditt med sine egne hjem som garanti, og i 1988 ble den første festivalen arrangert. Det kom 2000 mennesker, nok til at kassekreditten fikk stå. Dermed var det lagt opp til gjentagelse.

Gjennom årene som har gått - festivalen feira 25-årsjubileum i 2012 - har festivalen vokst enormt. Store, internasjonale artister står nærmest i kø for å spille der. Notodden Blues Festival har blitt en av de største festivalene innen sin sjanger, antagelig nest størst etter Chicagos bluesfestival.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Aust-Telemark
 
Andre artiklar