 Fabrikklokala til Tele Silkeveveri på Notodden. Fabrikken var oppført etter teikning av Frithjof Stoud Platou. Foto: Grieg, Sigurd (red.), Norsk tekstil. 2, Oslo : Johan Grundt Tanum, 1950. Lenke til digital utgåve på bokhylla.no. Tele Silkeveveri blei starta som eit aksjeselskap under namnet AS Tele Silkeveveri i 1936. Fabrikken låg i Bjørn Farmanns gate 3 på Notodden i Telemark og dreiv produksjon av vevde stoff til klesproduksjon.Initiativet til opprettinga av eit silkeveveri på Notodden blei tatt av direktør Olav Nilssen i 1936. Dette var same året som Kunstsilkefabrikken KUFA starta opp, og dei to verksemdene samarbeidde godt. På Notodden hadde Norsk Hydro nyleg flytta mykje av produksjonen sin til Herøya, og dei to tekstilfabrikkane var difor kjærkomne for byens arbeidarar.
Selskapet blei konstituert 9. oktober 1936, og i det fyrste styret sat ingeniør Karl Martens, direktør ved Tinfos H. B. Holta og Olav Nilssen. Ved oppstarten hadde selskapet ein aksjekapital på kr. 330 000,-. I 1958 bestod styret av Sam. Amundsen (formann), ingeniør Johan Bugge (sekretær), O. J. Skahjem og kjøpmann E. Etholm. John Gohli fungerte som dagleg leiar frå 1955.
Bygginga av fabrikken blei starta i 1936 og ferdigstilt våren 1937. Det var arkitekt Frithjof Stoud Platou som sørga for teikningane. [1] I mai blei dei fyrste vevstolane satt i drift. Maskinparken bestod frå byrjinga av 18 vevstolar. Mellom 1939 og 1942 blei det kjøpt inn 14 nye stolar, og i 1945 bestilte ein ytterlegare 20 samstundes med at fabrikkbygningen blei utvida og modernisert. Maskineriet blei seinare ombygd slik at vevstolane kunne køyrast meir automatisk. Ein skaffa seg også fire vevstolar utstyrt med jacquardmaskiner. Les mer …
 Tegning av Kunstsilkefabrikken på Notodden i 1946. Fabrikken hadde ca. 9 000 kvadratmeter gulvflate. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. på Kasinmoen på Notodden ble stiftet som et aksjeselskap 22. januar 1936. Fabrikken ble kalt KUFA på folkemunne, og hadde også denne forkortelsen i logoen. Sementvarefabrikken til Raguel Bjarnason var utgangspunktet for Kunstsilkefabrikkens etablering i 1936. Sementfabrikken til Bjarnason hadde produsert kloakkrør, betongtrapper og takstein, men flyttet nå til Heddalsveien og fortsatte produksjonen i en mindre målestokk derifra. Kunstsilkefabrikken inviterte til aksjetegning for i alt 1,85 millioner i 1937. Blant aksjonærene var industrigrunder Sam Eyde og forretningsmannen Felix Hartmann. Selskapet, med direktør Arne Bergsvik og diplomingeniør Oscar Wahlberg i spissen, nådde ikke mer enn 1 million. Kunstsilkefabrikken fikk innvilget et statsgarantert lån på 500 000 kroner, og driften ble startet opp sommeren 1937. I løpet av få år sysselsatte fabrikken 150 arbeidere. Les mer …
 Atrå kyrkje frå sud. Foto: Per Espeland (mai 2011) i Tinn stod ferdig i 1836, og vart innvigd av prost og sokneprest Søren Schive 4. september 1836 med fleire av prestane i prostiet til stades. I 1936 var det arrangert eit gildt 100-årsjubileum med biskopen James Maroni som det naturlege midtpunktet. Ein komité med Halvor Gjøystdal, Olav Høgehaug og Anders E. Hedem førebudde festmarkeringa. Dei utarbeidde òg eit hefte med ein gjennomgang av Atrå kyrkjes historie. Gjøystdal skreiv ein liten prolog til festen Les mer …
 Andreas Aarli. Foto: Norske skulefolk, 1934 (født 1. mars 1891 i Gjøvdal, død 1973) var lærer i Tinn i Telemark.
Han var sønn av Gunhild og Torjus Aarli. Faren var skogsarbeider, og Andreas hadde samme yrke i ungdommen. Andreas Aarli tok lærereksamen i 1915. Fra 1916 var han lærer i kretsen Haukås-Lurås, Tinn i Telemark.
Han hadde flere tillitsverv. Aarli satt i herredsstyret i Tinn og var medlem av helseheimsstyret i bygda. Les mer …
 Doro Heyerdahl på skitur i Skjåk på 1930-talet. (Utsnitt). Foto: Ukjent. (fødd på Voss 8. desember 1894, død i Oslo 25. april 1988) var folkeskule-, framhaldsskule- og folkehøgskulelærar. Den lengste samanhengande delen av si yrkesgjerning hadde ho ved Lom og Skjåk framhaldsskule, frå 1925 til ca. 1950, med mindre avbrot. Som det står i ei femtiårsomtale av henne, hadde ho i løpet av denne tida «hatt en stor del av ungdommen i Lom og Skjåk som sine elever». Og ho var ein svært avhalden lærar. Med bakgrunn frå universitet, lærarskule, folkehøgskule og ungdomslagsarbeid, og ved sitt elskelege og interesserte vesen, verka «ho Doro» utan tvil som ein sterk inspirasjon for mange av desse ungdomane.
Les mer …
 Ved det nedtappede Sundsbarmvatnet er det ikke mange spor etter tidligere storstilt gruvedrift. Foto: Siri Iversen (2010) Gullnes kobberverk var fra 1524 til 1888 en kobbergruve ved Sundsbarmvatnet i Seljord kommune (ca. 12 kilometer fra Langlim) som var Norges første organiserte bergverk – 100 år før Kongsberg Sølvverk. Det ble også funnet sølv på verket.
Biskop Mogens fra Hamar skal ha oppdaget stedet på en av sine visitasreiser. Dette er det noe usikkerhet om, men vi vet at han fikk kongelig løyve til å drive og slå mynt. Kong Frederik I skal også ha utstedt et brev i 1524, der det stod at rettighetene skulle tilhøre ham og hans etterkommere på Hamar bispestol. Verket ble tatt fra ham under reformasjonen, og ble som alt annet ansett som den danske kongens eiendom. Nå var det kongen og ikke kirken som skulle forvalte verdiene.
Verket ble nyoppdaget i 1537 og drevet av tyske bergfolk på oppdrag fra kongen. Les mer … | 
