Forside:Oppland

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Oppland fylke»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Oppland
05 Oppland vapen.png
Oppland var et fylke som grenset mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Den 1. januar 2020 ble det slått sammen med Hedmark til nye Innlandet fylke. De to kommunene Jevnaker og Lunner ble samme dag overført til Viken fylke, og ved oppløsninga av Viken ble de liggende i Akershus.

Det var et innlandsfylke, og landets eneste som verken hadde grense til hav eller annet land. Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Badeplass ved Hoensvannet
Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 10 kilometer vest for byen Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180 000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som renner via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).   Les mer …

Framskåp laga av Skjåk-Ola, frå slutten av 1700-talet. Skåpet var opphavleg frå Nigard Lund i Skjåk. Det er nå på Kunstindustrimuseet i Oslo.
Foto: Ukjent

Skjåk-Ola, eller Ola Rasmussen Skjåk, (fødd 1744 i Skjåk og død same stad 1803) var snikkar og treskjerar. Han er særleg kjend for stoveinnreiingar med store stuguskåp (framskåp) og anna fast inventar med rik akantusornamentikk. Ei rekkje av arbeida hans er bevarte, og framskåp frå hans hand har i vår tid vore takserte for millionbeløp på antikvitetsmarknaden. Ola Rasmussen er også kjend under namnet Teigroen, etter ein av bustadene han hadde. Han levde ugift livet ut.

Skjåk-Ola vart ein tonegjevande utøvar av ein meir prangande interiørstil og ein ny byggjeskikk som fekk gjennomslag i heimbygda hans nettopp i andre halvparten av 1700-talet. Det var ein del av det som har vorte kalla eit kulturskifte i Gudbrandsdalen 1750-1850. Som mange andre stader i landet var dette ei tid med aukande velstand blant gardbrukarane. I Skjåk hadde det samanheng med inntekter av tømmerdrift, og særleg frå ein aukande eksport av byggkorn til kornfattige bygder og til verkssamfunn som Røros, Folldalen og Lesja.   Les mer …

Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart.

Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.

Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi.   Les mer …

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

Hans B. Osnes med familie kring 1910.
Foto: Gustav Osnes
Hans Berntsen Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.»   Les mer …

Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni 1905. Klubben hadde opprinnelig navnet Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-åra en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i 1889. Videre satte engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.   Les mer …

Harald Ramm Østgaard.
Foto: R. Ovesen, Kristiania.

Harald Ramm Østgaard (fødd i Vestre Aker 29. januar 1855, død i Lom 1908) var jurist, sekretær i Den Norske Turistforening 1881-1884 og lensmann i Lom 1884-1908. I Lom var han aktiv i kommunalt styre og stell, i sparebanken, telefonselskapet o.a., og han var med i det førebuande arbeidet for jernbane gjennom Gudbrandsdalen. Foreldra var jurist og forfattar, seinare fut i Sør-Østerdal futedømme, Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873) og Anna Gunhilda (Gunelia) fødd Neergaard (1828–1910).Harald Ramm Østgaard hadde sine fyrste barneår på Torshov, som fram til 1859 tilhøyrde Aker herred. Familien budde på Rosenlund, ein eigedom som faren hadde kjøpt i 1844.

Da faren vart fut i Sør-Østerdal i 1859, selde dei Rosenlund og flytta til Elverum.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Oppland
 
Andre artiklar