 Eline Forberg på sine eldre dagar. Foto: Ukjent. Frå Digitalt museum. Skjåk historielags samling. Eline Sylfestdotter Forberg (fødd i Oppdal 7. januar 1868, død i Skjåk i januar 1958) var lærar og gardbrukar. Særleg blir ho hugsa for si sentrale rolle i det kristelege organisasjonsarbeidet i Skjåk og som innehavar av ei rekkje offentlege tillitsverv i bygda.Foreldra var Sylfest Sylfestsen Lund (1825–1908) og hustru Hanna (Johanna) f. Kvitlom (1831–1880). Faren var fødd og oppvaksen på garden Eide i Skjåk. Hanna Kvitlom var frå Lesjaskog. Dei hadde gifta seg i 1856, og fekk i alt ni born, fødde i tidsrommet 1857–1878. Eline var nummer seks i rekkja. Familien dreiv gardsbruk fyrst i Vågå til 1861, så på Lesjaskog 1861–1867. Det sistnemnde året flytta familien til Oppdal, der dei hadde kjøpt austre bruket på Hustøfte (Hustoft), som var mest for eit småbruk å rekne. Der slo familien seg til ro. Eline vart fødd året etter at familien tok til på Hustøfte.
Faren Sylfest var ein kjend emissær med bakgrunn i den haugianske vekkinga i barndomsbygda hans dei fyrste tiåra av 1800-talet. Flyttinga frå Skjåk til Vågå, Lesja og Oppdal hadde nær samanheng med det religiøse engasjementet. To av brørne til Sylfest var også lekpredikantar, gardbrukaren Ole Eide og den yngre broren som også heitte Ole, men som i likskap med Sylfest tok etternamnet Lund. Lærar og kyrkjesongar Ole Lund gjorde seg sterkt gjeldande i kristenliv, politikk og samfunnsengasjement i Skjåk i ein femtiårsperiode frå ca. 1860 til han døydde i 1912. På fleire vis kom Eline til å fylle den plassen som farbroren hadde hatt i bygda, da med unntak av det politiske. Les mer …
 Anders Thingelstad var initiativtaker, første formann og æresmedlem i Hadeland Kjøpmannsforening. Foto: Randsfjordmuseet Hadeland Kjøpmannsforening ble stiftet 10. mars 1898, og var en av landets første kjøpmannsforeninger. En av initiativtakerne og første formann var Anders Thingelstad (1860–1949). Foreningen ble dannet for kjøpmenn på Hadeland, som da besto av kommunene Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker, for å fremme samhold og samarbeid, gi impulser til nye tiltak og bringe under behandling saker av felles interesse.
Nitten landhandlere fra alle fire Hadelandskommunene betalte årskontingent på kroner 5,- for etableringsåret 1898. Etter en tid gikk kjøpmennene på Jevnaker ut av foreningen. Det ble for lange avstander til møtene i en tid uten buss og privatbiler. Omkring 1930 ble det dannet en egen Jevnaker Kjøpmannsforening.
I årene rundt første verdenskrig lå Hadeland kjøpmannforeningens virksomhet nede før Olaf Haug tok initiativ til å gjenoppta arbeidet i foreningen. 30. januar 1921 ble det holdt møte hos O. Joh. Olsen på Jaren og her møtte 16 kjøpmenn. Olaf Haug ble valgt til ny formann, H. S. Hidem til nestformann, O. Joh. Olsen til kasserer, I. P. Rækstad til sekretær og Oscar Oulie til medlem av styret. På samme møtet ble det vedtatt å etablere et noteringsutvalg for å sikre ensartede, faste og mest mulig stabile priser. Utvalget startet sitt arbeid allerede samme dag og fastsatte blant annet prisen på farin til 2 kroner pr kg, lys engelsk sirup til 1,50 krone, mørk sirup til 1 krone.
Nedkonjunkturene i 1920-årene var vanskelig for kjøpmennene på Hadeland. Medlemmene inngikk avtale om kun kontantsalg, og ikke gi kreditt. Flere av medlemmene brøt denne avtalen og fortsatte å gi kreditt. Noe foreningen ikke kunne akseptere. De ville forbrukskreditten til livs. En annen sak som opptok foreningen var prisen på elektriske pærer. «Tilfeldige installatører» hadde bedre betingelser enn de faste kjøpmennene og det syntes de ikke var riktig. Les mer …
 Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870). (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843. Les mer …
 K.G. Wågen vart gjerne midtpunktet der han var til stades. Her (med tversoversløyfe) frå eit konfirmasjonsselskap i Skjåk i 1963. Foto: Kristian Hosar. (fødd 9. september 1891 i Tingvoll, død 10. september 1982 i Skjåk) var lærar, underoffiser og lokalpolitikar. Han verka det meste av sitt vaksne liv i Skjåk. Der markerte han seg sterkt som kommunist på 1920-talet. Han gjorde mykje for å betre skulestellet i bygda, og har mykje av æra for at det kom i gang realskule i Lom og Skjåk. Han var målmann, og arbeidde for språkskifte til nynorsk i kommunen. I april 1940 stilte han som befal for lokale frivillige til motstand mot invasjonstroppane. Under okkupasjonen vart han arrestert og send til Kirkenes under læraraksjonen. Han vart også arrestert av Gestapo ved eit seinare høve. Wågen var handlekraftig, etter måten sjølvmedviten og hevda klåre meiningar. Han må seiast å ha vore ein omstridd person i Skjåk, iallfall i tida før krigen. Det hekk mykje saman med dei radikale politiske haldningane hans, men også med sider ved hans personlege livsførsel som folk ikkje tykte høvde så godt til hans rolle som kyrkjesongar, lærar og barneoppdragar. Les mer …
Skjåk er ei fjellbygd og kommune lengst vest i Ottadalen, ein sidedal av Gudbrandsdalen i Innlandet fylke (tidlegare Oppland). Kommunen vart skild ut frå Lom frå 1. januar 1866. Da hadde namnet skriftforma Skiaker. Ein person frå Skjåk blir kalla ein skjåkvær (utt. skjåkvér). Bismo er senteret i kommunen, på nordsida av dalen på grensa mellom dei to sokna Skjåk og Nordberg. Bygda ligg mellom fjellpartia med dei nyare namna Breheimen og Reinheimen, og heile 79% av kommunens areal fell inn under nasjonalparkane med desse namna.Den særs nedbørsfattige bygda er kjend for dei mange anlegga for kunstig vatning som har vore i bruk gjennom mange hundre år. Dette avspeglar seg i ordtaket «gjev Vårherre oss sol, ska' oss sjølve skaffe væte». Motivet i kommunevåpenet, akantusblomen, peikar mot treskurden og andre rike handverks- og folkekunsttradisjonar i bygda. Les mer …
 Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928. Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.
Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk. Les mer …
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer … | 
