Bergliot Ibsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergliot Ibsen.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Bergliot Ibsen ved veven på sine eldre dager.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Bergliot Ibsen f. Bjørnson (født 16. juni 1869 i Christiania, død 2. februar 1953 i Italia) var mezzosopran, og en av sin tids mest populære norske sangere. Hennes etternavn, både som ugift og som gift, peker også mot bautauer i norsk kulturliv: Hun var datter av Bjørnstjerne Bjørnson og svigerdatter av Henrik Ibsen.

Slekt og familie

Hun var datter av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) og Karoline Bjørnson f. Reimers (1835–1934).

Den 11. oktober 1892 ble hun gift med forfatter, diplomat og politiker Sigurd Ibsen (1859–1930), som var sønn av dramatikeren Henrik Ibsen og Suzannah Ibsen.

De ble foreldre til Tancred Ibsen (1893–1978), Irene Ibsen (f. 1901) og Eleonora Ibsen (f. 1906).

Liv og virke

Bergliot Bjørnson ble født i Christiania, men hadde to av sine første oppvekstår i Roma. Da hun var seks år gammel flytta familien til Aulestad. Som trettenåring flytta hun så med foreldrene til Paris. Etter fem år flytta foreldrene hjem til Aulestad, men Bergliot Bjørnson ble igjen for å studere sang under fru Lürig, senere kjent under navnet Mathilde Marchesi. Hun var en av Europas fremste sangpedagoger, og det krevdes talent for å bli opptatt som student under henne. Bjørnstjerne Bjørnsons brev til dattera, som forøvrig ble utgitt under tittelen Aulestadbreve i 1911, viser at han engasjerte seg sterkt i hennes utvikling som artist og kunstner. Han mente at hun ikke var en virtuos fra naturens side, men at hun hadde et stort talent som kunne utvikles. Hennes debut som sanger kom i januar 1889 i Paris. Deretter fulgte en turné i Norge og Danmark, der faren var med på deler av ferden. Kritikerne var fornøyd, og turneen ble en stor suksess.

Etter at hun ble gift med Sigurd Ibsen i 1892 bodde de to i Kristiania, der de levde i nokså enkle kår. I 1899 fikk han en stilling i statsadministrasjonen, som førte til at de fikk bedre økonomiske rammer. Fra 1903 til 1905 var han statsråd og statsminister i den norske regjeringa i Stockholm. Etter unionsoppløsninga i 1905 falt Sigurd Ibsen ut av politikken. En viktig faktor ser ut til å ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utafor Norge, og til tross for at han var sønn av selveste Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. Da han arva sin far i 1906 kunne han vie seg til forfatterskapet igjen, nå med visshet om at arven sørga for alt de trengte. Bergliot Ibsen fortsatte som sanger, men etter 1906 opptrådte hun bare på veldedighetstilstelninger.

Etter første verdenskrig kom ei økonomisk krise som reduserte verdien av arven. Paret valgte å selge huset på Slemdal, og etter en tid slo de seg ned i Sør-Tirol i Italia. Der holdt hun konserter med flere tusen tilhørere.

Bergliot Ibsen ble enke i 1930. I 1948 ga hun ut en memorarbok, De tre, som handla om Henrik, Suzannah og Sigurd Ibsen.

Hun er gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund sammen med sin mann.

Galleri

Litteratur og kilder