 Peter Rosendahl. Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913) (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård. Les mer …
 Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne. (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for « Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning». Les mer …
 Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad. (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i Kolbu på Toten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker. Les mer …
 Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard. Les mer …
 Garden Haug i 1951. Foto: Mjøsmuseet/Widerøe Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.
Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet. Les mer … | 
