 Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten. Les mer …
 Fra Norges apotekere og farmaceutiske kandidater (1933). (født 10. juni 1906 på Lilleaker, død 29. november 2002) var farmasøyt og amatørfotograf. Fra 1924 til 1926 var han to og et halvt år hos Olaf Simonsen ved Stabekk apotek, og avsluttet oppholdet med å bestå farmasøytisk medhjelpereksamen med karakteren godt. Fra 1926 til 1927 jobbet han ved Elefantapoteket i Bergen, mens han deretter og fram til 1930 levde mer omflakkende. Blant annet dro han på hvalfangst til Rosshavet, tok bilder og solgte senere disse til ukepressen. Mørk var særlig opptatt av landskapsfotografi, men også arkitektur og portretter var blant hans motivområder. Stilmessig var han en generalist som beveget seg fra det utpreget romantiske via det dokumentariske til det modernistiske. Mørk var blant de mest premierte fotografene i Oslo Kamera Klubb på 1930- og 40-tallet. Han var også formann i klubben fra 1939 til 1941. Les mer …
 Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland». Anders Olsen Holte (født 1816 i Kolbu på Toten, død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.
Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker. Les mer …
 Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser Hoff kirke i bakgrunnen. Foto: Knut Borgs postkortsamling Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.
Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Skjeppsjøen en ettermiddag i oktober 2009. Foto: Nina Hveem Carlsen Skjeppsjøen er en innsjø i Østre Toten kommune. Sjøen ligger noen km sør for Skreia, på Totenåsen. Skjeppsjøen ligger 457 moh. og den er ca 2 km lang og 400-500 m bred. Øst- og sørsiden av sjøen tilhører Toten allmenning, lodd 3 og 4, mens deler av vestsida har fra gammelt tilhørt gårdene Kobberstad og Kvem.
Midt på vestsida ligger Holosetra. Den var seter under gården Kvem (gnr. 73), og den var i drift fram til 1980. På setra var det våningshus, fjøs, grisehus og båthus, og det var store åpne gressenger som nå for det meste er gjengrodd.
I nordenden av sjøen ligger Skjeppsjøen Gjestehus. Det ble opprinnelig bygget på 1940-tallet som hotell. Det gikk antagelig ikke så bra, og et par tiår senere ble stedet hjem for psykisk utviklingshemmede. Den driften varte fram til HVPU-reformen på 1980-tallet. I tiden etter har det vært flere eiere, nå for tiden blir det drevet som gjestehus.
Les mer … | 
