Karl Kluften (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på Bøverbru i Vestre Toten. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt Bøverbru stasjon tidlig på 1900-tallet. For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen Hjørnset, forsamlingslokalet Håkonshallen, gamlehjemmet Gimle, og legeboligen Gilje. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet Haugland kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden Åsjordet, bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette. Les mer …
Portrettbilde av Anne Brannfjell. Foto: Albert Løkke Anne Brannfjell (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Les mer …
Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.
Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet. Les mer …
Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder. Foto: Jorun Vang (2008) Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend. Les mer …
|