 Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf. (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens veg på Raufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig. Les mer …
 Benteler på Raufoss. Bildelprodusenten holder til i Raufoss industripark, på RAs gamle fabrikkområde. Foto: Erlend Bjørtvedt (2012) Raufoss er et tettsted og administrasjonssenter i Vestre Toten kommune. Stedet ligger ved Raufossen i Hunnselva, og har navn etter denne. Navnet kommer enten av norrønt raud, som betyr «rød» og sikter til fargen på elvebunnen, eller av norrønt rauði som betyr «myrmalm». I 2013 bodde det 7261 personer i tettstedet Raufoss, inkludert 264 i nabokommunen Gjøvik.
Stedet har vokst fram rundt Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA), som ble etablert her i 1896. I etterkrigstida har det imidlertid blitt mange kommunale arbeidsplasser på Raufoss også, i tillegg til at varehandelen har fått større økonomisk betydning. Les mer …
 Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948). var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912. Les mer …
 Iver Andreas Teisner Foto: Fyresdal. Med bilæte. Bendik Taraldlien, fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania. Iver Andreas Teisner (1808 – 1870) – prost og ordførar - var fødd på Biri 2. juli 1808. Til artium fekk han haud og til embetseksamen i 1836 laud. Han var lærar i 7 år på ein privatskule i Kristiania og frå 1844 var han skrivar i kyrkjedepartementet.
I 1848 vart han prest i Fyresdal og kom hit våren 1849. Han treivst godt og gjorde mykje dugande arbeid, men kvar haust drog han til Kristiania på ferie.
På prestegarden var det mangt å ta fatt på og Teisner gjorde det med hug og dug. Jordene var tilgrodd og fuktige, han fekk kasta opp veiter og drenera, braut opp jord, rydda vekk kratt, køyrde på moldjord der det var for skarpt og køyrde på sand der det var myr. Jamna og stella. Prestegarden var snart ikkje til å kjenne att. Han var den fyrste som sådde grasfrø for å få god eng i Fyresdal. Avling og buskap steig om lag til det tridobbelte. Tidleg om morgonen var han ute og såg til arbeidsfolket og la alt til rette på beste måten. Han kunne verte sint, men det gjekk fort over. Les mer … | 
