Forside:Gjøvik og Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932.

Johanne Louise Norberg, senere kjent som Louise Norberg, ble født på Fødselsstiftelsen i Kristiania 26. januar 1867 og døde i Løkebergveien 13, samme sted, 26. november 1932. Hun utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet i Kristiania.

Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Norges befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen.   Les mer …

Maleri av Abraham Falck Hammer (ukjent kunstner).
Abraham Falck Hammer (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn. Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling.   Les mer …

Hilda Julin.

Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.

Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet.   Les mer …

Flyfoto fra ca. 1936. Gjøvikvegen passerer gjennom gardstunet på Breili. Vegen til høgre i bildet, som kommer inn på Gjøvikvegen, er Kjørkjevegen i Nordlia.
Foto: Gardsarkivet på Haug
Gjøvikvegen i Østre Toten kommune er en del av fylkesveg 33. Den vel 11 kilometer lange vegen strekker seg fra kommunegrensa mot Gjøvik i nord, der den skifter navn til Østre Totenveg, til rundkjøringa ved Lillo i sør. Navnet, som er etter byen Gjøvik, ble vedtatt av Østre Toten kommunestyre i 2009. I bygdelaget Nordlia, som den nordre delen av vegen går gjennom, kalles den gjerne Nervegen eller Nerlinna, sia dette er den nederste av de to vegene som går mellom Gjøvik og Lena. Den nordre delen av den nåværende Gjøvikvegen ble bygd mellom 1922 og 1927, som ny hovedåre mellom Gjøvik og Østre Toten. Det ble da bygd en helt ny veg fra Heggshusbrua ved Kapp til Gjøvik. Denne erstatta da den gamle, bakkete kjerrevegen som gikk gardimellom gjennom Nordlia og den søndre delen av Vardal. Den nye vegen var mye flatere og fikk en standard som var bygd for den gryende bilismen.   Les mer …

Garden Holte i Vestre Toten, som Røstøen tok over etter svigerforeldrene.
Foto: Trond Nygård (2012)
Anton Jørgensen Røstøen (født 4. september 1839, død 18. oktober 1918 i Kristiania) var lærer, gardbruker og politiker. Røstøen satt 16 år i formannskapet i Vestre Toten og var kommunens ordfører i periodene 1892-93 og 1896-1901. Han var Venstre-mann og representerte Kristians amtStortinget fra 1895 til 1899. Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heggsum.   Les mer …

Tresking på Kallrustad 23. august 2009. Claasen går her på Ner-Kallrustad, mens jordet på Øver-Kallrustad ses øverst. Foto: Trond Nygård
Kallrustad er en navne- og matrikkelgard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved tettbebyggelsen i Nordlia, på begge sider av Nordlivegen. Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter Svartedauden. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot Askjum, Stubberud, Dælin, Skattum, Kolbjørnrud og Breili.   Les mer …
 
 
Eksterne ressurser
Forside:Gjøvik og Toten/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler