Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.
Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer …
 Portrett fra Opland fylke: Gjøvik med omliggende distrikter (1923) (født 3. oktober 1868 i Gjøvik, død 23. juli 1947) var politiker, boktrykker og allsidig kjøpmann i hjembyen Gjøvik. Baggethun ble medlem av tilsynskomiteen i Gjøvik Sparebank i 1911, og ble styremedlem i 1914, seinere også nestleder. Han var stiftende medlem av Kjøpmannsforeningen, en undergruppe av Gjøvik handelsstands forening, i 1919. Han begynte som varamedlem i styret, og ble formann i 1926 mellom formannsperiodene til A. Mikkelsen og Ole Klevenberg (som tok over i 1939). Han var styreleder i Gjøviks Dampskibsselskap, styremedlem i Gjøvik Bys Vel og medlem i likningskommisjonen.
Baggethun ble tatt opp i frimureriet, først i Loge St. Hallvard i Hamar som den gang var den nærmeste. Han var seinere blant stifterne av St. Johannes broderforening i Gjøvik i 1927. Les mer …
 Emil Nordby. Foto: Normann (1952) Emil Nordby (født 21. mars 1888 i Østre Toten, død 16. august 1960 i Stange) var industrileder. Han grunnla i 1924 Flatbrødfabrikken Ideal på Hamar. Fabrikken lå i Vangsvegen, på tomta der Hamar rådhus ble reist i 2001. Småbrukersønnen Nordby ble en velstående mann, uten teoretisk utdanning etter folkeskolen. Emil Nordbys veg i Ottestad er oppkalt etter han.
Som 16-åring fikk han begynne på et lite verksted på Toten. Først fikk han jobbe som hjulmaker, deretter som smed og til slutt som mekaniker.
Etter noen år fikk Nordby arbeid på Gjøvik, dernest var han ei stund i Kristiania, før han i 1907 havna på Nestlés melkefabrikk på Kapp som mekaniker. Ved årsskiftet 1907/08 ble han overflytta til Hamar melkefabrikk, som også tilhørte det sveitsiske konsernet. På denne fabrikken ble Emil Nordby til i 1915, da han starta et lite verksted på Ankerløkka. Han forteller:
| Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.
|
|
|
Les mer …
Elvly ( Elvely) er et forsamlingslokale i Totenvika, Østre Toten kommune (gnr. 17, bnr. 9). Huset ligger på øversida av Totenvegen, ca. 5 kilometer sør for Skreia. Navnet kommer fra beliggenheten ved Sulustadelva. De fleste vikværinger har et forhold til Elvly, et hus som har romma kino, kafé, basarer, dansefester, bingo, juletrefester og andre arrangement. Det har også vært ei leilighet her.
Huset, som ble bygd rundt 1923, var fra starten av eid av ulike foreninger i Totenvika. Elvly ble høsten 2011 solgt til Sullestad support, et selskap med base på garden Sulustad. Fra 2012 ble huset brukt som anleggskontor for utbygginga av fylkesveg 33 ( Totenvegen) gjennom Totenvika. Les mer …
| 
.JPG)
