Ludvig Skjerven

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Skjerven i døra på By, trulig før 1940.
Foto: Mjøsmuseet

Ludvig Petersen Skjerven (født 22. juli 1884 på Skjervum (Skjerven) i Vardal, død 7. august 1967) var gardbruker på By og ordfører i Vardal fra 1926 til 1928. Skjerven var Arbeiderdemokratenes siste ordfører i bygda.

Ludvig Skjerven var sønn av Peter og Lisa Skjerven. Mora var født Magnussen. Han kjøpte i 1903 en av nabogardene til Skjervum, nemlig By, og ifølge bygdeboka forbedra han denne kraftig. Skjerven dyrka blant annet opp 40 mål jord, og han bygde ny låve. I 1908 ble han gift med Johanne Houth (1887-1973). Paret fikk hele ti barn.

I 1922 ble han valgt inn i herredsstyret og ble alt i sin første periode varaordfører. Bondepartiets Kristian Nyjordet ble ordfører. Men perioden etter tok Arbeiderdemokratene tilbake ordførervervet, og Skjerven fikk denne posten. I Vardal bygdebok karakteriseres Skjerven som "en av de dyktigste kommunemenn som Vardal har hatt". Det pekes blant annet på at ordføreren fikk gjennomført mange tiltak i kriseåra på 1920-tallet, uten at skatteprosenten ble satt vesentlig opp. Under Skjervens ledelse bygde Vardal kommune flere nye veier, de kjøpte skog, og i tillegg greide kommunen å betale ned på gjelda si. Etter at Arbeiderpartiet tok over ordførerposten i 1928, fortsatte Skjerven i herredsstyret til 1937.

Skjerven var engasjert på mange felt, blant annet for avholds- og ungdomssaken samt i sang og musikk. Han var også en av forkjemperne for bygdetunet Eiktunet, som ble bygd opp på 1950-tallet. Skjerven var museumslagets styreformann fra 1954 til 1960.

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 H. Kvarving 
Leder i Vardal skolestyre
(1921–1926)
Etterfølger:
 O. L. Skarkerud 
Forgjenger:
 Kristian Nyjordet 
Ordfører i Vardal
(1926–1928)
Etterfølger:
 Knut A. Jenseth