Bautaen som måtte gå i dekning. Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av. Foto: Tor Olav Haugland (2019)
Andre verdenskrig i Vestre Toten var fem år der okkupasjonen preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. Vestre Toten var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at Eina var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945. Les mer …
Stenberg friluftsmuseum er en del av Mjøsmuseet, og ligger i Vestre Toten kommune. Det er bygd opp rundt amtmannsgarden Stenberg, og er omgitt av park, åker og eng. Foruten hovedbygningen fra 1790-tallet, består anlegget av 11 forskjellige hus. Bildet viser parkanlegget nedenfor hovedbygningen. Foto: Stig Rune Pedersen, 2012 Parken på Steinberg omslutter amtmannsgarden Steinberg (Stenberg) i Vestre Toten. Les mer …
Kjell Blegen (født 5. november 1929 i Vestre Toten, død 24. juni 1975 i Bærum) var sivilingeniør. Han er særlig kjent som en av lederne for Totenås-aksjonen i 1973/74, da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvold Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. Fra vinteren 1973 brukte han all tida si på den såkalte Totenås-aksjonen. Blegen og gardbruker Oskar Flaterud stilte seg i spissen for ei gruppe totninger som mente at brukseier Mathiesen tok seg til rette på Totenåsen, som i hovedsak var allmenningens grunn. Mathiesen hadde imidlertid eiendom i området ved Steinsjøen, og deler av denne leide han ut til Forsvaret som skytefelt. Blegen og totningene mente at mesteparten av det som Mathiesen eide her, egentlig var allmenningsgrunn.
I juni 1973 toppa konflikten seg, da et kompani fra Sessvollmoen nekta å skyte så lenge det var tvil om eiendomsretten til området. Samtidig plasserte medlemmer fra foreninga seg i skuddlinja, og satt der i timesvis. Til slutt ble aksjonistene, anført av foreningsleder Kjell Blegen, fjerna av politiet med makt. I 1974 ble Blegen og Oskar Flaterud dømt til ubetinga fengsel for ulovlig selvtekt. Les mer …
F.v. Oskar Flaterud og Kjell Blegen
Totenås-aksjonen var en konflikt om bruks- og eiendomsrettigheter på Totenåsen i 1973/74. Konflikten oppsto da «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen» opponerte mot det de mente var overtramp fra Mathiesen Eidsvoll Værk, representert av brukseier Haaken S. Mathiesen. I mars 1973 ble det innkalt til massemøte på Lena Bad. Det var sivilingeniør Kjell Blegen og gårdbruker Oskar Adolf Flaterud som sto i spissen for innkallingen, og for den nyoppretta foreningen «Totenfolkets forening til bevaring av Totenåsen». Opptakten til møtet var en gryende interesse for totningenes rett til fri bruk av Totenåsen. «Tidligere har totningene mer eller mindre enkeltvis arbeidet for samme ideer og for almuens rett til almenningene. Men mot det system som først og fremst representeres ved Mathiesen Eidsvoll Verk har enkeltpersonene alltid tapt», sto det i en artikkel i Oppland Arbeiderblad 22. mars. Les mer …
|