Forside:Vestre Toten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Vestre Toten kommune
0529 Vestre Toten komm.png
Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal.

Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune.

I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ordfører Severin Olsen på hjemmekontoret, kammerset i Kildal. Ukjent fotograf.
Severin Olsen (født 3. februar 1875 i Vestre Toten, død 31. desember 1952) var småbruker, fabrikkarbeider og Ap-politiker. Olsen ble i 1923 Arbeiderpartiets første ordfører i Vestre Toten, og fra 1935 var han også formann i Oppland fylkesting. Severin Olsens vegRaufoss er oppkalt etter han. Han var sønn av småbruker og skjemaker Ole Olsen Faukald (1830-95) og Sigrid Pedersdatter f. Øistad (1830-1906). Familien bodde på bruket Molstad i Vestre Toten, og Severin hadde flere eldre søsken. Han gifta seg 28. desember 1894 med Katrine Davidsdatter f. Brustuen, og de fikk etter hvert åtte barn, fire gutter og fire jenter. To av ungene døde tidlig.   Les mer …

David Christopher Weidemann.
Foto: Faksimile fra Tordenskioldske skole gjennem 100 år 1822-1922 (1924)
David Christopher Weidemann (født 19. september 1800 i BorgundSunnmøre, død 29. mars 1881 i Holmestrand) var lege og politiker. Weidemann var Holmestrands ordfører i to perioder og representerte byen på Stortinget. Weidemanns gate er oppkalt etter han. Han satt som formann i direksjonen i Holmestrand sparebank og fikk oppretta Holmestrand bad. På graven hans har Holmestrands borgere reist en granittstein.   Les mer …

Utdrag fra artikkel om Karsrudkongen (Totn 1949)
Johannes Johannesen Karsrud (født 18. februar 1823 i AlmsroenToten, død 19. juli 1903 i Roli i Østre Toten) var best kjent som Karsrudkongen (Askjumkongen). Gjennom ekteskap, hardt arbeid og gunstige tider for spekulasjon var han på slutten av 1800-tallet en av de betydeligste eiendomsbesitterne på Toten. Kongen ble ikke født som prins. Han var sønn av husmannsfolka Johannes Olsen og Berte Johannesdatter på plassen Almsroen under Alm i det seinere Vestre Toten. Familien flytta etter hvert til Mesterstuggua under Tømmerhol i Østre Toten. I ungdommen gikk han som kramkar, gjerne samtidig med at han gjorde hekter.   Les mer …

Olav Lundens gravminne på Hoff kirkegard.
Foto: Trond Nygård (2013)
Olav Lunden (født 12. februar 1937, død 3. september 2011) var historiker og lektor. Han var fra 1981 til 2003 ansatt ved Raufoss videregående skole i Vestre Toten. Lunden var gift med Mildrid Lunden, rektor ved Lena videregående skole og Ap-politiker i Østre Toten. Ekteparet var bosatt på Kapp. Lunden vokste opp i Naustdal i Sunnfjord, som sønn av småbruker og anleggsarbeider Ludvik Lunden og Hilda, født Indrekvam. Alle de fem søskna tok høgre utdanning; blant dem er historikeren Kåre Lunden og lyrikeren Eldrid Lunden. Lunden tok lærerprøva i 1965, og jobba som grunnskolelærer i to år. Han ønska imidlertid mer utdanning, og tok først norsk grunnfag i 1968 og dernest historie hovedfag i 1977. I 1979 ble han ansatt som lektor ved Lena videregående skole.   Les mer …

Treskje gjort på Skattum i Nordlia.
Foto: Evy Valdresstuen (2010)
Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer …

Olav Gjørvad.
Foto: Totens bygdebok II

Olav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han virka lengst i Vestre Toten, der han var ordfører 1908-16. Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskoleHedmarken.

I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Vestre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Eina
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler