Forside:Vestre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune er en kommune på Toten i Innlandet. Den grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen ble opprettet i 1837 fra Vestre Toten prestegjeld. Den 1. januar 1875 ble det foretatt justeringer av grensen mellom Østre og Vestre Toten. Noen gårder skiftet da kommune. I 1908 ble kommunen delt i tre, da Eina og Kolbu ble skilt ut som egne kommuner. Etter delingen hadde Vestre Toten 4027 innbyggere. Vestre Toten og Eina ble slått sammen igjen den 1. januar 1964. I tillegg kom et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere hadde vært i Brandbu, og Sørligrenda i tidligere Vardal kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer … Kolbjørn Jenssen i uniform. Foto: Totens bygdebok I Kolbjørn Jenssen (født 31. januar 1882 i Ringsaker, død 14. juni 1969) var offiser og fabrikkdirektør. Han var gjennom mesteparten av yrkeskarrieren tilknytta Raufoss Ammunisjonsfabrikker i Vestre Toten, og fra 1936 til 1949 var han fabrikkens direktør. Han var dessuten formann i byggekomiteen for Raufoss kirke.Han vokste opp på Hamar, som sønn av overlærer Hans Jenssen (1851–1942) og Isabella Kristiane Louise f. Andreassen (1857–1932). Faren var ansatt ved Hamar lærerskole. 30. november 1913 gifta Kolbjørn Jenssen seg i Gjøvik kirke med Aagot Fischer (1886–1971), datter av brukseier Fredrik Fischer (1858–1915) og Anne f. Løken (1860–1947).   Les mer … Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heksum.   Les mer … David Christopher Weidemann. Foto: Faksimile fra Tordenskioldske skole gjennem 100 år 1822-1922 (1924) David Christopher Weidemann (født 19. september 1800 i Borgund på Sunnmøre, død 29. mars 1881 i Holmestrand) var lege og politiker. Weidemann var Holmestrands ordfører i to perioder og representerte byen på Stortinget. Weidemanns gate er oppkalt etter han. Han satt som formann i direksjonen i Holmestrand sparebank og fikk oppretta Holmestrand bad. På graven hans har Holmestrands borgere reist en granittstein.   Les mer … Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II Lars (Johansen) Dahl (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt.   Les mer … Treskje gjort på Skattum i Nordlia. Foto: Evy Valdresstuen (2010) Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer …		Se også Bibliografi: Vestre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vestre Toten kommune Vestre Toten kommune Breiskallen ingen underkategorier Bøverbru ingen underkategorier Eina ingen underkategorier Raufoss ingen underkategorier Reinsvoll ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier   Andre artikler Vardal Træmassefabrik Rosenborg (Vestre Toten gnr. 64/4) Hager (Vestre Toten gnr. 64/6) Holte (Vestre Toten gnr. 59) Tåjevegen (Vestre Toten) Gimlevegen (Vestre Toten) Bøverbru idrettsplass Bøverbru (krets) Tune (Vestre Toten gnr. 31/2) Arnly (Vestre Toten gnr. 23/39) Thorsrud (Vestre Toten gnr. 28/6) Skredderbakken (Vestre Toten gnr. 23/18) Livland (Vestre Toten) Nordre Skarten (Vestre Toten gnr. 57/2 og 57/5) Kjellsrud (Vestre Toten gnr. 22/12) Johan Bjørnerud Bjørnerud (Vestre Toten gnr. 151) Tollefsrud (Vestre Toten gnr. 154) Bertha Ensrud Raufoss Raufoss stasjon Rudsengvegen Store Svartungen Johanne Marie Syljulien Borgen (Østre Toten gnr. 38) Skjellebekk (Østre Toten gnr. 39) Rossgutua Rusletur i Knivmakergrend Ihle skole (Vestre Toten) Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23)