Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)

Hager
Sted:	Bøverbru
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Vestre Toten
Gnr.:	64
Bnr:	6

Hager er en eiendom ved Steffensrudtjernet på Bøverbru i Vestre Toten kommune som opp gjennom tidene har vært husmannsplass, bolig og fritidseiendom. Nærmeste offentlige veg er Vestre Totenveg, og Hager er registrert med adresse Vestre Totenveg 1630. Eiendommen er på omkring 3 mål, og er fradelt fra Øfstås.

Tidlige registreringer

De første husmannsfolkene

I folketellingen i 1801 var det to husmenn på Øfstås: Nils Jacobsen født 1743, og Anders Hansen født 1753. Det er ikke mulig å si om noen av disse bodde på det som senere ble kjent som Hager. Heller ikke 1865-tellingen gir noen avklaring.

Ved folketellingen i 1875 ble det gjort registreringer med Hager som bosted, og da var det Lars Johannesen som var husmann der. Han var født i Kolbu i 1829, og var gift med Kristine Kristiansdatter født 1824. To barn bodde hjemme: Johanne Karine født 1852 og Lauritz født 1860. Om familiens tidligere bevegelser kan det slås fast at da barna ble døpt holdt familien til på Narum, der familiefaren Lars Johannessen var tjener i 1852 og husmann i 1860. Familien har flyttet til Hager en gang mellom 1865 og 1875, for ved folketellingen i 1865 hadde familien bodd i området nær Hager, nemlig på Andersbakken under Berg.

Familien bodde fremdeles på Hager i 1886 da sønnen Laurits giftet seg, og faren var forlover. Lars Johannessen med kone og datter flyttet i løpet av de nærmeste årene til Bergsveen under Berg, og bodde der ved folketellingen i 1891. Sønnen Laurits giftet seg og fikk husmannsavtale på familiens tidligere bosted Andersbakken, men døde der 31 år gammel i 1891.

Andreas Hansen Hager

På Hager hadde det kommet nye folk ved folketellingen i 1891. Det var Andreas Hansen Hager født 1836, skomaker og forpakter av et lite jordstykke, gift i sitt andre ekteskap med Marie Andersdatter født 1829. Sønnen i huset var Martin Helmer Andreassen Hager født 1863, gift med Johanne Karine Andreasdatter Hager født 1854. De hadde en 4 år gammel sønn, Kristian Martinsen Hager født 1887.
De nærmeste årene før hadde de bodd på en plass under Berg. Ved flere anledninger på 1880-tallet er familiemedlemmer nevnt i kirkeboka med bosted Bergseie, og det er vanskelig å si hvilken plass det er. Navn som ender på -eie i kirkebøkene er sjelden de navnene som ble brukt til daglig, og angir bare at det dreier seg om en plass under vedkommende gård.

Andreas Olsens enke

Andreas Hansen Hager ble enkemann i 1883 og giftet seg året etter med Marie Andersdatter. Hun var enke og hennes første mann het Andreas Olsen. De hadde vært husmannsfolk flere steder på Toten, og det nærmeste de kom Hager var ved folketellingen i 1865 da de holdt til på Bergsødegården (nåværende Gilje).

Neste giftemål på Hager var i desember 1885 var da Andreas Hansens sønn Martin Helmer Andreassen giftet seg med Johanne Karine Andreasdatter. Hun var datter av nylig nevnte Marie Andersdatter, som på denne måten ble både svigermor og stemor til Martin.
Marie hadde ytterligere en datter som ofte brukte Hager som bostedsnavn gjennom morens nye tilknytning der. Det var Augusta Andreasdatter Hager, gift på Karlsborg på Bøverbru.

Flytting i 1904

De tre generasjonene i familien Hansen Hager forlot Hager i 1904 og flyttet nedover mot Bøverbru sentrum, der de hadde anskaffet eiendommen Aaslie. Folketellingen i 1900 bekrefter at familien omfattet de samme personene da som i 1891.

Andreas Larsen Hager

Neste beboer på Hager var en innflytter fra Land; Andreas Larsen, som også etter hvert ble kalt Andreas Hager. Han var født 1862 som husmannssønn på Skaaterud (eller Lomsdalseie) på vestsiden av Randsfjorden. Som tjueåring, i 1882, giftet han seg på Toten, og var da i tjeneste på Berg i nærheten av Hager. Hans kone Petrine Karlsdatter var født på en plass under Berg; også den bare registrert som Bergseie ved dåpen. Ganske tidlig i ekteskapet bosatte de seg i nabolaget, på en plass under Steffensrud, slik at Andreas Larsen står som husmann på Engebakken under Steffensrud, altså Steffensrudengen, i folketellingen i 1891. Det var på dette tidspunkt to barn i familien: Klaus født 1882 og Petra født 1887, og enda en sønn ble født i 1891.

Når de flyttet til Hager er ikke direkte dokumentert, men åpenbart har det vært like etter at den forrige Andreas Hager med familie flyttet til Aaslie i 1904. Dette vises da Andreas Larsens datter Petra giftet seg i desember 1904, for da sto hun med bosted Hager. Brudgommen Maurits Listerud var fra Listerud et par kilometer unna, og hadde utdannet seg som typograf og var i arbeid på Hamar.

Hager blir selvstendig eiendom

Andreas og Petrine Hagers gravminne på Ås kirkegård

Foto: Tor Olav Haugland (2020).

Hager ble registrert som egen eiendom (skylddelt) 1. desember 1910. Eiendommen grenset i øst til prestegarden, og på de andre sidene til hovedbølet, altså Øfstås. Hans Øfstås, gardbrukeren på Øfstås østre, skrev ut skjøte til Andreas Larsen Hager 23.januar 1911, tinglyst 1.februar samme år.

Hus og folk omkring 1920

Valgmanntallet for 1918 bekrefter at Andreas Larsen og Petrine Karlsdatter bodde der, og at et hjemmeværende barn hadde stemmerett; sønnen Adolf Andreassen. Han var født på «Steffensrudeie» i 1891, men var ikke med i folketellingen det året. I 1920 kjøpte han Grønstad, en kilometer unna.

Disponering etter 1920

Andreas og Petrine Hager ble boende på Hager. På deres eldre dager var situasjonen at sønnen Adolf var død i 1936, sønnen Klaus hadde emigrert til USA, og datteren Petra døde i 1943.

Andreas overdro Hager til barnebarnet, Petras sønn Asbjørn Listerud, i desember 1944 og sikret seg og hustruen rett til husrom. Som 90-åring var han «fremdeles daglig å finne ved hoggestabben» ifølge en avisomtale.

Én måned etter sin 90-årsdag, og etter å ha vært enkemann siden 1946, døde Andreas Larsen Hager i mars 1952.

Dattersønnen Asbjørn Listerud var utdannet lege, hadde hatt privat praksis i Vestre Toten 1932-34, men hadde det meste av sitt virke i Våler i Østfold. Hager fortsatte å være i hans og familiens eie, og blir på kommunens kartside omtalt som fritidsbygg.