Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gilje
Gilje, Bøverbru, Vestre Toten.jpg
Gilje, Bøverbru, Vestre Toten
Foto: Fra Totens bygdebok bind II side 299
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 62
Bnr: 3

Gilje er en boligeiendom, tidligere med legekontor, på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Gimlevegen 26, og arealet er på ca 4,7 mål. Grunnen er fradelt fra garden Berg.

Tidlige registreringer

Det var doktor Bredo Lund som kjøpte grunn fra Berg og fikk bygget dette huset, som han ga navnet Gilje. Han hadde vært kommunelege i Vestre Toten fra 1895, og hadde bodd drøyt et tiår i leide husrom da han anskaffet tomt til eget hus. Han fikk skjøte fra gardbrukeren på Berg 17.august 1907[1], etter at eiendommen var skylddelt 17.juni 1907.[2] Kjøpesummen var kr 4.000. Det var byggmester Karl Kluften som sto for byggingen.

Familien flyttet inn like før jul 1907, ifølge det doktorens sønn Arne Lund har skrevet ned.[3]

Området hadde tidligere vært kalt Bergødegaard, og Arne Lund har beskrevet at «det stod en liten stue like ved der som innkjørslen er idag, den blev flyttet og satt opp igjen som drengestue og stabbur.»
Således forekommer Bergsødegården som bosted under Berg i folketellingene i 1875[4] og i 1900.[5]

Når det gjelder navnet, er ikke overgangen fra Bergsødegården til Gilje begrunnet noe sted, men det kan tenkes at doktor Lund var inspirert av Jonas Lies suksessroman Familien på Gilje.

I 1911 skildret doktor Lund sitt forhold til det nye bostedet:
«Siden jeg for 4 aar siden fik min egen lille gård "Gilje", har jordbruket tat det meste av den tid og interesse, jeg hadde tilovers fra praksisen.»[6].

I 1917 kjøpte Vestre Toten kommune eiendommen av doktor Bredo Lund for kr 27.000. I samsvar med kjøpekontrakt av 19.mars 1917 ble skjøte tinglyst 1.mai 1917, og Gilje ble overdratt til kommunen fra samme dato.[7] Det ble presisert at en elektrisk motor på 2½ hestekraft, og ovner og komfyr fulgte med i handelen, for elektrisiteten hadde kommet til Bøverbru – etter sigende på julekvelden 1915.[8]

Etter hussalget forlot doktor Lund Bøverbru, og bosatte seg først på Gjøvik, og fra 1923 på Raufoss.[9]

Som kommunelege med bosted og kontor på Gilje fra 1917 kom Einar Biørn-Hansen.[10]

Folk og hus omkring 1920

Folketellingen for 1920 bekrefter at det var lege Einar Biørn-Hansen med kone og deres fire eldste barn som bodde på Gilje.[11] Ytterligere to barn ble født 1921 og 1923. Tjenerskapet (kokkepike, barnepike og agronom) bodde også på stedet.

Doktor Biørn-Hansens sønn, som også het Einar, har beskrevet hva som fantes på Gilje:

«Foruten et stort bolighus med kontor og venteværelse, var der en lang låvebygning som inneholdt stall for 3 hester, fjøs for to kyr og kalvebinge, grisehus for to griser og hønsehus for 15 høner og en hane. Dessuten hadde vi hund og katt. Videre fantes det en treseters utedo, et høyrom, et vedskjul, og et vognskjul som også ble benyttet til garasje.»[12]

Havre til hestene kom fra egen åker, og legesønnen har skildret hvordan faren fikk felt trær på eiendommen og utvidet kornåkeren – som før var på 20 mål jord – med 5 mål.

Familien Biørn-Hansen flyttet fra Bøverbru i 1929.

Disponering etter 1920

Legekontoret i vestfløyen på Gilje ble brukt fram til 1988. En lege som eldre bøverbruinger husker godt er Bjarne Ingjald Rasmussen. Han tok til som distriktslege i 1934[13] og sluttet etter 28 års tjeneste i 1962.[14]

Om eiendommen er det å si at 25 bruksnummer har blitt fradelt fra Gilje i årenes løp;[15] for det meste til boligtomter, men også tomta til nåværende legekontor (Gimlevegen 24) og Sanitetsforeningens hus Kløvertun (Gimlevegen 32).

I 1988 solgte kommunen Gilje. «Eiendommen Gilje på Bøverbru blir solgt. Eieren Vestre Toten kommune selger eiendommen til Lars Solheim» ifølge en avismelding.[16] Dette var samtidig med at kommunen bygget nytt legekontor, som sto ferdig sommeren 1988[17], rett nedenfor Gilje. Dermed ble Gilje et rent bolighus.

Eiendommen har gitt navn til Giljevegen.

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.504
  2. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.21, 1906-1907, s.503
  3. ↑ Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  4. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1875
  5. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1900
  6. ↑ Studenterne fra 1886 : biografiske meddelelser samlede i anledning av deres 25-aarsjubileum, Kristiania 1911, side 248
  7. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett, Pantebok nr. 27, 1916-1918, s. 122
  8. ↑ Muntlige kilder, som underbygges av Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 579
  9. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 299
  10. ↑ Totens bygdebok bind 2, referert foran, side 292
  11. ↑ Gilje i folketelling 1920 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet
  12. ↑ Einar Biørn-Hansen: «Barndomsminner fra Toten på 1920-tallet», Mjøsmuseet – årbok 2011 side 73
  13. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 294
  14. ↑ Oppland Arbeiderblad 28.september 1962 side 2
  15. ↑ Grunnboksinformasjon fra Kartverket
  16. ↑ Oppland Arbeiderblad 7.mai 1988 side 5
  17. ↑ Oppland Arbeiderblad 28.juni 1988 side 21

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.66637712° N 10.68204464° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gilje_(Vestre_Toten_gnr._62/3)&oldid=2362763»