Øfstås (Vestre Toten gnr. 64)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Øfstås
Alt. navn: Øvstås, Øftstaas, Øvstaas
Sted: Bøverbru
Sokn: Ås
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 64

Øfstås er en matrikkelgard (gnr. 64) ovenfor Ås kirke på Bøverbru i Vestre Toten. Gardsbebyggelsen ligger omkring 430 meter over havet. Gardens opprinnelse går tilbake til at Øfstås var den høyestliggende delen av den gamle storgarden Ås. Fra omkring 1711 ble Øfstås så en todelt gard, og siden 1870 har det vært 3 gardsbruk – bruksnummer 1, 2 og 3.

Bebyggelsen på Øfståsgardene, gardsnummer 64. Oppe til venstre er bruksnummer 1 Øfstås vestre nordre (Nærstenvegen 25), opprinnelig inkludert Sangnes Trevare (Blåflatvegen 27 og 29). Nedenfor der ligger bruksnummer 2 Øfstås vestre søndre (Nærstenvegen 22). Høyre halvdel er bruksnummer 3 Øfstås østre (Blåflatvegen 26 pluss driftsbygninger). Kilde: ©kartverket/norgeskart.no

Gardsnavnet og den tidligste historien

I bokverket Norske Gaardnavne tolkes navnet som «Øfsti Áss, den øverste Aas-Gaard».[1] Uttalen er /ø`ffstås/.

Den eldste skriftlige forekomsten som det vises til i Norske Gaardnavne er «Effstaas» i 1520. I en skatteliste (Gjengjerden) fra 1528 finner man en Tord Effstassz.[2]
Enda lengre tilbake kan Øfstås ha inngått i en gammel storgard med navn Aas. Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum, har skrevet om dette:

«Et betydelig høvdingsete var storgarden Ås som omfattet det som nå er 1) Øfst-ås, 2) Ås-jordet, eller Medal-Ås som det het i middelalderen, og 3) Ner-Ås eller Kirke-Ås som nå er en vesentlig del av prestegarden.»[3]

På den høyestliggende delen av Øfstås er det påvist gravrøyser, til dels datert helt tilbake til jernalderen[4], og kokegroper fra romertiden.[5]

Øfstås på 1600-tallet

Som nevnt finnes en enkeltregistrering, Tord Effstassz, i 1528. Går man fram til 1600-tallet er det mulig å sette opp en mer fullstendig brukerrekke.

  • Gullik Øfstås var nevnt i skattelistene første gang i 1616, og siste gang i 1642.[6] Gjennom sin datter er han opphav til kommende generasjoner på Øfstås.
  • Knut Pedersen Øfstås, svigersønn av forrige bruker. I den trykte skattematrikkelen står han som bruker i 1647.[7] Han var gift med datteren på garden, Magnhild Gulliksdatter. I skattematrikkelen for 1657 er det registrert at Knud på «Øffstaas» hadde 18 stk. fe, 4 hester, 14 sauer og 3 svin.[8]
Knut var 61 år da manntallet i 1666 ble tatt opp[9], og skulle etter det være født i 1605. Det er manntallet som viser at patronymet hans var Pedersen. Han skal være sønn av Peder Karlsen på garden Grimstad nær nåværende Lena.[10] Knut og Magnhild hadde 6 barn, ifølge skifte etter Magnhild Øfstås 9.april 1674.[11]
  • Halvor Halvorsen Øfstås, svigersønn av forrige bruker. Han var fra Evang på nåværende Lena, og gift med Christense Knutsdatter, datter av Knut Pedersen Øfstås. Halvor var født ca. 1638[12] Christense levde fra ca 1646 til 1705.[13]
Den 2.juli 1687 møtte Halvor Halvorsen Øfstaas fram på tinget og "beklaget sin Elendighed" etter at han i mars samme år hadde vært rammet av en "uformodentlig Uløkkelig Ildebrand" som la hele garden i aske, bortsett fra et fehus og litt løsøre.[14]
Det finnes ingen samlet oversikt over barna til Halvor og Christense, men etter alt å dømme finner man dem ved å se på 4 vielser mellom 1700 og 1713 der brud eller brudgom bodde på Øfstås og hadde patronym Halvorsen eller Halvorsdatter. To av dem har særlig betydning for den videre gardshistorien: Lars Halvorsen, senere bruker på Øfstås østre, og Mari Halvorsdatter, gift med bruker på Øfstås vestre.

Øfstås vestre

Delingen av Øfstås kan spores tilbake til 1711 da sognepresten, magister Holst, utstedte to bygslingssedler 23.desember 1711, tinglyst 15.mars 1712. Den ene bygslingen var til Lars Halvorsen, og så var det «ditto bøxelsseddel til Hermand Olsen for den anden halvdel af Øfstaas.» Matrikkelregistreringen for 1723 bekrefter at Lars og Herman var brukere på Øfstås, og «hver bygger sitt».[15] Sett i sammenheng med navnene på senere generasjoner framgår det at Lars drev Øfstås østre og Herman drev Øfstås vestre. Delingen av Øfstås ser altså ut til å ha skjedd mot slutten av livet til deres far og svigerfar Halvor.

  • Herman Olsen Øfstås var svigersønn av forrige bruker av hele Øfstås. Han var fra Burul i nåværende Østre Toten og var sønn av Ole Ellingsen og Magnhild Olsdatter Burul.[16]. Han giftet seg 13.mars 1712 med Mari Halvorsdatter Øfstås.[17] Herman døde 1747, 63 år gammel [18], mens Mari Halvorsdatter ble 85 år gammel og døde 1769.[19] Datteren Siri (Sigrid) – det ene av parets to barn – giftet seg med neste bruker på Øfstås vestre.
  • Hans Eriksen Øfstås var svigersønn av forrige bruker. Han var fra Seierstad, som sønn av Erik Ellingsen Seierstad og Berte Andersdatter Kraby[20] og døpt i april 1714.[21]
Han giftet seg 1741 med Siri Hermansdatter Øfstås, datter av forrige bruker.[22] De første årene etter 1741, da de eldste barna deres ble døpt, bodde de fremdeles på Seierstad. I 1745 bygslet han halve Øfstås av sogneprest Ole Hannibal Hoff.[23] Hans og Siri hadde 7 barn, og av disse finnes datteren Berte Hansdatter igjen i gardshistorien ved at hun giftet seg med en senere bruker på garden. Hans Eriksen Øfstås døde 1767.[24]
  • Lars Olsen Øfstås var gift med enken etter forrige bruker, nemlig Siri Hermansdatter. Brudgommen var fra Finstad, het det ved vielsen 18.februar 1768.[25] Han var sønn av Ole Larsen Finstad[26] og kan antas å være født ca 1725, etter som han ble oppgitt å være 85 år da han døde i 1810.[27] Lars Olsen var bruker av garden fra 1768 til 1781.
  • Christian Guttormsen Øfstås hadde gjennom giftemål forbindelser med to tidligere drivere, ved at han i 1781[28] giftet seg med Berte Hansdatter (1746-1836). Som datter av Siri Hermansdatter var hun stedatter av Lars Olsen Øfstås, mens Hans Eriksen Øfstås var hennes biologiske far. 1781 var samme året som Christian bygslet garden av sogneprest Berg. Christian var sønn av brukeren på Steffensrud, Guttorm Pedersen Steffensrud. Christian og Berte fikk ingen barn. Christian døde 66 år gammel i 1815[29], og Berte Hansdatter fikk føderåd av neste bruker av garden.
  • Frants Nilsen brakte en helt ny familie inn på Øfstås. Han bygslet garden fra 1816.[30] Han hadde giftet seg året før med Christina Lossius.[31] Frants Nilsen var født ca 1791 med prost Nilsen i Rødenes i Østfold som far, og Amalie Hopstock som mor.[32] Tilknytning til Toten fikk han gjennom morfaren, sogneprest Frantz Philip Hopstock, og han bygslet garden av morfaren. Frants Nilsen døde 18.februar 1825.[33]
Kongelig skjøte på Øfstås vestre utstedt til enken Christine Nilsen i oktober 1825
(Original i Mjøsmuséets arkiv).
  • Christina (Lossius) Nilsen var enke etter forrige bruker. Hun fikk Kongelig skjøte på Øfstås vestre 18.oktober 1825[34], og ble den første selveier av garden. Fra ekteskapet med Frants Nilsen hadde hun én sønn, Karl, som ble konfirmert i Vestre Toten i 1838.[35] Han ble senere overlærer på Lillehammer gymnas og har skrevet ned minner fra Toten.[36]
  • Ove Jacob Roll Thesen giftet seg i 1826 med enken Christina Nilsen / Lossius.[37] I årene som fulgte ble han omtalt som proprietær (godseier) på Øfstås. Thesen var offiser (rittmester).
«I ritmester Thesens tid var det alminneligt her at tage imod andre folks unge gutter i kost og logi ... som paa denne gaard fik sin første undervisning».[38]
En senere eier – Emil Pedersen – har beskrevet hagen som Thesen og frue anla omkring 1830; et «storartet vakkert Anlæg» med regelmessige gressganger og rabatter på hver side av gressgangene. «I den sydlige Gang, som gik tværs over Haven, var det Keglebane og ved Siden av den et Lysthus omringet av Lønnetrær.»[39]
I 1843 fikk Thesen en ledende stilling i Trondhjemske ridende jegerkorps[40] og forlot Toten. Han døde i Trøndelag 53 år gammel, for i juli 1849 bekjentgjorde Christine Thesen født Lossius at hennes elskede mann endte sin jordiske løpebane 6.juli «ved en blid og rolig Død».[41]
  • Anders Pedersen kjøpte garden av rittmester Thesen i 1845.[42] Han var lærer og kirkesanger, og i kraft av sin stilling holdt han i perioder også til på Rud klokkergard. Han var født 1806.[43] Han og hans kone Maria Paulsdatter hadde ni barn.[44] Tre av dem levde sine voksne liv på Øfstås.
Anders Pedersen var den siste som eide Øfstås vestre som én enhet. Han døde 1872, og da var oppdeling av garden bestemt et par år tidligere. Skylddeling ble foretatt 12.juli 1870 og gir en grundig beskrivelse av fordelingen. Til slutt heter det: «Partene enedes derefter om, at Gustav Pedersen Øvstaas valgte den … Del, der kaldes nordre vestre Øvstaas, og den … Del, der benævnes søndre vestre Øvstaas, valgte Emil Pedersen og Margrete Pedersen.» De tinglyste skylddelingen 26.november 1873, etter farens død.[45]

Videre i artikkelen vises det til gards- og bruksnumrene som Øfståsgardene fikk i matrikkelen for 1886[46] og har hatt siden.

Øfstås vestre nordre (Vestre Toten gnr. 64/1)

Adresse Blåflatvegen 25.

  • Gustav (Pedersen) Øfstås, døpt Christen Gustav, var sønn av Anders Pedersen på Øfstås vestre. Etter at garden ble delt mot slutten av farens liv, fikk Gustav det nyopprettede Øfstås vestre nordre, og skjøtet ble tinglyst 26.november 1873.[47] Gustav var født 1833.[48] Hans kone het Christiane og var datter på nabogarden Gjestrum.
I folketellingene sto han lenge med titlene Gårdbruker og herredskasserer.[49] Han var kommunens kasserer i 30 år, fra 1878 til utgangen av 1907.[50] Han hadde hjemmekontor, slik at kommunekassen var på Øfstås. Han døde i 1912.[51] Denne delen av familien har fortsatt å bruke Øfstås (Øfstaas) som etternavn.
  • Martin Øfstås, sønn av forrige bruker, født 1861.[52] Han overtok garden fra farens dødsbo for kr 14.000, tinglyst 1.juli 1915.[53]
Martin Øfstås var gift[54] og hadde 6 barn. Gardsøkonomien var vanskelig, og i november 1924 ble det etter forlangende av Hypotekforeningen holdt tvangsauksjon.[55] Etter dette kom en ny eierfamilie.
  • Hans Sangnes kjøpte garden for kr 38.000, og skjøtet ble tinglyst 12.januar 1925.[56] Han bygde seg snart nytt våningshus på Øfstås; i 1927.[57] Hans Sangnes var gardbrukersønn fra Eina, født 1868 på Sangnes nordre østre.[58] Hans og den øvrige familien har fortsatt å bruke Sangnes som etternavn, også etter at de bosatte seg på Øfstås.
Da Hans Sangnes fylte 80 år i mai 1948 het det: «Trass sin høye alder driver han framleis garden.»[59] Han døde senere samme år og garden ble stående i navnet til enken Anna Sangnes så lenge hun levde, det vil si fram til 1959. De sluttet med ku i 1954.[60] I 1957 var det 20 mål dyrket mark og 8 mål produktiv skog på garden.[61]
  • Samuel Sangnes, sønn av forrige eiere, overtok i 1959. Han var født 1896 mens familien fremdeles bodde på Eina. Straks familien slo seg ned på Øfstås i 1925 etablerte han trevarefabrikk der.[62] Elektrisiteten hadde kommet til grenda og skaffet drivkraft til maskinell produksjon. Familiebedriften består fremdeles som Sangnes Trevare AS.[63] I 1937 fikk Samuel delt fra 1,2 mål tomt nær den øvrige bebyggelsen på garden og bygget sitt eget bolighus; gnr. 64/22 Solås. Nyttårsaften året før giftet han seg med Berthe Fjeld.[64] Hun var datter av Ole T. Fjeld som hadde eid nabogården Øfstås vestre søndre fra 1918 til 1923. Hun døde i 1957, mens Samuel levde til 1983. De hadde en sønn og en datter.
  • Harald Sangnes, født 1941, overtok eiendommen etter faren i 1975.[65] Etter at Harald døde i 2016 står enken Wenche Sangnes som eier av landeiendommen.[66] Fabrikkbygningen er skilt ut med bruksnummer 32.

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 64/1 er 18,2 mål fulldyrket jord, 6,5 mål produktiv skog og 5,7 mål er bebygd.[67]

Øfstås vestre søndre (Vestre Toten gnr. 64/2)

Adresse Blåflatvegen 22.

Emil Pedersen (1846-1934)
Foto: Inga Malterud. 1911
  • Emil Pedersen og Margrethe Pedersen var søsken, og barn av Anders Pedersen på Øfstås vestre. De brukte Pedersen som fast etternavn, mens det var farens patronym. Emil Pedersen var født 1846 [68] og Margrethe Pedersen (døpt Anne Margrethe) født 1839.[69] Delingen av garden ble gjennomført etter en skylddeling i 1870. Søsknene på vestre søndre satte etter hvert i gang utbygging på garden de hadde overtatt: «Efter delingen av Gaarden i 1870 blev der i 1875 opført Laave og i 1883 Fjøs med Gjødselkjelder under paa Øfstaas vestre søndre» skrev Emil Pedersen.[70]
Gardsdriften var én ting, men Emil Pedersen gjorde også en årelang innsats som poståpner i Vestre Toten.[71] «Den 1ste Februar 1874 blev jeg av Postdepartementet beskikket til Poståbner ved Vestre Totens poståbneri; et stort postdistrikt, thi vestre Toten var da ikke delt som nu i tre herreder. Jeg var Poståbner til den 11te November 1902, altså i 28 År 9 Måneder 11 Dage» forklarte Emil Pedersen i sin levnetsbeskrivelse.[72] Han hadde postkontoret hjemme hos seg på Øfstås. Formelt gikk alt postarbeidet i navnet til Emil Pedersen, men det er bevart dokumentasjon av at også søsteren Margrethe – med signaturen M.Pedersen – kvitterte for innlevert verdipost.[73]
Mot slutten av livet sørget Pedersen-søsknene for å få delt og bebygd en eiendom nederst på jordet til bolig for seg og en niese. Eiendommen fikk etter hvert navnet Kytdalen. Før gardsbruket var klart for salg måtte det ryddes opp noen formaliteter i angående hjemmelen til garden. Emil og Margrethe hadde tatt i bruk garden på grunnlag av en skylddeling, uten å sikre seg skjøte fra faren eller dødsboet. Dette er grunnen til at det i 1903 ble tinglyst en omfattende dokumentasjon med bekreftelse fra de som hadde vært skylddelingsmenn 33 år tidligere, og med underskrifter fra arvinger og fullmektiger.[74]
  • Petter Gaarder kjøpte garden av Pedersen-søsknene for kr 16.000, og handelen ble tinglyst 3.mai 1909.[75] Samtidig tok Petter Gaarder på seg å levere melk og ved som føderåd til de tidligere eierne.
Petter Gaarder, født 1857[76], eide garden Kyset søndre lengst nord i Nærstenvegen, et par kilometer fra Øfstås. Alt tyder på at han ble boende på Kyset også i årene han eide gard på Øfstås, jf. folketelling 1910[77] og valgmanntall 1912.[78]
På Øfstås vestre søndre var det Arve Hansen (Åsjordet) med kone og to små barn som bodde i 1910[79], formodentlig som leietaker. Tittelen som ble brukt på han var Forhenværende gardbruker, eier av stenbrudd, tømmerhandler. Året før hadde han solgt sitt bruk på Åsjordet til kommunen i anledning planene for gamlehjem. Han holdt igjen et kalksteinsbrudd for sin egen del. Han døde i 1912.[80]
  • Kristian Grindvold kjøpte garden av Petter Gaarder for kr 28.800, og fikk tinglyst skjøte 8.januar 1917.[81] Kristian Grindvold var født 1890, og kom fra Seval i Vardal, som han hadde tilknytning til på morssiden.[82]
  • Ole Trondsen Fjeld kjøpte garden etter at Kristian Grindvold hadde hatt drøyt ett år som eier. Tinglyst 1.mai 1918[83] og kjøpesum var oppe i kr 51.000, men da var to nye utmarksområder inkludert (gnr. 65/12 Gjestrumengen og 64/10 Øfståshagen). Valgmanntallet samme høst bekrefter at de nye sjølfolkene da var registrert i kommunen: Ole T.Fjeld født 1871 og Dina Fjeld født 1876.[84]
Dette var innflyttere fra Etnedal og Nordre Land. Ole var født på garden Nord-Fjell i Bruflat sokn i Etnedal.[85] Dina var fra samme soknet, som gardbrukerdatter på Maslangrud.[86] I 1898 overtok de halvparten av Oles farsgard på Fjell, og drev den til 1905.[87] De var på Thomle i Nordre Land i 1910[88] etter at Ole T.Fjeld hadde kjøpt Thomle nordre bnr.2 i 1903. Han solgte gården videre i en handel sluttført i 1919.[89]Den 14.april 1918 flyttet Ole, Dina og deres 8 barn i alderen 1 til 17 år til Vestre Toten og Øfstås.[90]. De solgte gardsbruket på Øfstås i 1923, men ble værende i Vestre Toten, og bodde på Roset vest for Raufoss da Ole døde i 1932.[91]
  • Jakob Grindvold fikk tinglyst handelen med Ole T.Fjeld den 3.desember 1923.[92] Kjøpesummen var kr 45.000 for eiendommen og ytterligere kr 15.000 for løsøre og redskap. Jakob Grindvold var yngre bror av Kristian Grindvold som hadde eid garden en kort periode tidligere.
Etter en del år med omskiftelige eiere og kortvarige beboere ble det nå stabilitet på garden. Jakob Grindvold (født 7.desember 1892, død 12.desember 1969)[93] og hans kone Borghild (født 6.august 1890, død 27.oktober 1963)[94] ble på Øfstås resten av livet. – I 1957 var garden på 140 mål innmark og 250 mål utmark.[95]
  • Ole Johnsen var nevø av forrige eier, som sønn av Jakob Grindvolds søster Olga gift Johnsen. Han var født 1911, døde 1995. og eide garden fra 1971 til 1990.[96]
  • John Johnsen, sønn av forrige eier, tok over garden i 1990.[97] Verket Norske gardsbruk opplyste i 1997: «Øfstås står ubebodd». John Johnsen døde i 2012, 72 år gammel.[98]
  • Pernille C. B. K. Alm, datter av forrige eier, var eier fra 2003.[99]
  • Garden ble i februar 2020 overdratt til en kjøper fra nabolaget, Arnfinn Gjestrum.[100]

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 64/2 er 108,1 mål fulldyrket jord, 10 mål innmarksbeite, 214,2 mål produktiv skog, 12,9 mål er bebygd og 52,1 mål annet markslag.[101]

Øfstås østre (Vestre Toten gnr. 64/3)

Adresse Blåflatvegen 26.

Som nevnt under Øfstås vestre viser bygslingssedlene fra 1711 og matrikkelregistreringen for 1723 at Øfstås var delt i to. Brukeren på Øfstås østre het Lars.

  • Lars Halvorsen Øfstås var sønn av forrige bruker på Øfstås. Hans første kone var fra Nes på Hedmark og het Gunhild Jonsdatter Sandvold.[102] De var «trolovet på Nes og viet på Toten». De giftet seg i mars 1713, men hun døde allerede i 1718. Som enkemann giftet Lars seg i januar 1719 med Siri Ellingsdatter fra Ørud.[103]
Siste del av livet var Lars plaget av psykiske lidelser, og det endte med at han hengte seg i 1730.[104] Ved de rettslige undersøkelsene samme år kunne vitner fortelle at han under anfallene ikke visste hva han gjorde, og at det måtte holdes vakt over han. Dette var viktig å få slått fast, for tidens skikk var at tilregnelige personer som begikk selvmord ikke skulle gravlegges på kirkegården. Etter som det i tilfellet med Lars skyldtes sinnssykdom, bestemte retten at han kunne begraves «tilbørlig og sømmelig» på kirkens grunn. Det er imidlertid ikke registrert noen begravelse av Lars i kirkeboken.[105] Det ble gjennomført skifte etter han 6.juni 1730)[106]
Som enke giftet Siri seg med Matias Paulsen.
  • Matias Paulsen Øfstås, gift med enken etter forrige bruker, idet han og nevnte Siri Ellingsdatter giftet seg 29.desember 1730.[107] Matias var opprinnelig fra Hermanrud på Kapp og født 1702.[108] Han bygslet halve Øfstås fra 1730 av sogneprest Ole Hannibal Hoff.[109] Etter Siris død i 1743 giftet Matias seg 10.november 1743 med Mari Jensdatter Skaugerud.[110] Matias døde i 1748, 46 år gammel.[111]
  • Daniel Hansen Øfstås var gift med enken etter forrige bruker. Han giftet seg med Mari Jensdatter 1.oktober 1748.[112] Daniel var født 1721[113] på Jørenset i Nordlia i nåværende Østre Toten som tredje eldste sønn av Hans Danielsen Jørenset. Faren var opphavet til den den senere slekta på Jørenset, og Daniel hadde lenge en tilsvarende rolle på Øfstås østre ved at sønner og døtre i hans etterslekt hadde garden i 6 generasjoner etter han.
Ved folketellingen i 1801 var Daniel enkemann og føderådsmann på Øfstås, idet sønnen Hans da var husbonden.[114] Daniel døde i 1803.[115]
  • Hans Danielsen Øfstås var sønn av forrige bruker, og født 1751.[116] Ved folketellingen i 1801 var det Hans og kona Mari Jørgensdatter fra Rud som var sjølfolkene på Øfstås, og de hadde 3 barn.[117]
Jordavgiften 1802 ble skrevet ut med samme beløp på begge brukerne på Øfstås, både Christian Guttormsen (Øfstås vestre) og Hans Danielsen.[118]
Hans døde i 1836, 87 år gammel, og hadde ifølge kirkeboken vært «syg i lang Tid».[119]
  • David Hansen Øfstås var sønn av forrige bruker. Han var født 11.september 1787.[120] Som ung voksen var David å finne på nabogarden Berg, der han giftet seg 18.desember 1810 med enken Johanne Christiansdatter.[121] Hun var fra Hørsrud, og hadde vært gift med Christian Jensen Berg fra februar 1804 til han døde i mai 1810. David og Johanne fikk datteren Christiane i 1811, ytterligere en datter i 1814 og en sønn i 1816, men han levde bare et par måneder.[122]
Fra juli 1812 ble David bruker på Øfstås østre gjennom en bygslingsavtale med prost Hopstock.[123] Parallelt med at brukeren på Øfstås vestre ble selveier, fikk også David kongelig skjøte på Øfstås østre, tinglyst i januar 1826.[124] David Hansen døde 76 år gammel på Øfstås 19.desember 1861.[125] Johanne Christiansdatter var fremdeles føderådskone på Øfstås, 86 år gammel, i folketellingen 1865.[126] Hun døde to år senere.[127]
I 1830 hadde David Hansen Øfstås fått foretatt en omfattende utskifting mellom hans gard og Thesen på Øfstås vestre «for at komme ud av alt Fælleskap og for at opnaa en større Bequemmelighed».[128] I 1838-matrikkelen var de to delene av Øfstås taksert nøyaktig likt.[129]
  • Haagen Davidsen (Verslien) Øfstås var svigersønn av forrige bruker. Han giftet seg 22.mars 1831 med Christiane Davidsdatter, eldste datter på garden.[130] Ved bryllupet hadde både brud og brudgom med sine fedre som forlovere, og begge fedrene het David Hansen. Haagen var fra garden som på denne tiden kaltes Verslien og som senere har fått navnet Valheim. Her var han født i 1790 med foreldre David Hansen Verslien og Helene Haagensdatter.[131]
Svigerfaren David Hansen hadde blitt selveier og kunne overdra garden til Haagen i form av et skjøte, datert 23.juni 1838 og tinglyst 2.juli samme år.[132] Flere av husene på garden skriver seg fra Haagens tid som gardbruker. Våningshuset ble påbegynt 1848, og stabbur og størhus er fra omkring 1850.[133]
Haagen levde siste del av livet som føderådsmann på Øfstås, og er registrert som det i folketellingen i 1865.[134] Han døde i 1867.[135]
  • David Haagensen Øfstås var sønn av forrige bruker, født 15.august 1831.[136] Han var gift med Petronelle Olsdatter Stepperud, og de fikk sønnene Hans og Ole og datteren Helene Karine. I 1863 – fire år før farens død – fikk David skjøte på garden.[137]
David Haagensen Øfstaas ble 87 år gammel, og døde i 1918.[138]
Øfstås ses stundom omtalt som doktorgård. Det har aldri vært noen lege inne på eiersiden på noen av brukene, men fra 1873 til 1898 leide kommunelegene husrom hos David Øfstås.[139] Bygdeboka forteller blant annet om én lege som forlovet og giftet seg med budeia på garden. Trivdes gjorde nok også legen som tok i mot 3 andre unge leger som tilreisende julegjester i 1875, og de ble der lenge nok til å bli registrert på Øfstås ved folketellingen det året.[140] En lege som ifølge bygdeboka nøt særlig stor tillit blant befolkningen var Albert Marius Andersen. Han og hans husstand bodde på Øfstås østre ved folketellingen i 1891.[141] Alt i alt kan en si at siste del av 1800-tallet utmerket Øfstås seg som et senter for offentlige tjenester, med kommunekasse på gardsnummer 1, postkontor på gnr. 2 og kommunelege på gnr. 3.
  • Hans Davidsen Øfstås var sønn av forrige bruker. Han var født 28.februar 1857.[142] Ved skjøte tinglyst 15.mai 1900 overtok han garden etter faren.[143] Kjøpesummen var kr 11.200, og av dette var kr 4.000 beregnet å gjelde besetning, utstyr og inventar. Liksom sin far levde Hans et langt liv, og døde i vilkårsbygningen på Øfstås østre i 1943, 86 år gammel. Han var da den siste i denne eierfamilien som holdt til på Øfstås.
  • David Hansen Øfstås var sønn av forrige bruker, og født 21.oktober 1885.[144] David overtok garden fra sin far for kr 25.000 den 13.oktober 1917, tinglyst 5.november samme år.[145] Vilkårsbygningen fra 1916[146] var ferdig i passe tid til eierskiftet. David giftet seg 1909 med datteren på nabogarden, Hilda Hansdatter Berg.[147] Etter å ha blitt enkemann i 1920[148] giftet David seg i 1923[149] med Synnøve Gjørvad, datter av lærer og kirkesanger Olav Gjørvad.
Det ble vanskelige økonomiske tider, og i 1927 måtte garden selges ut av slekta. Salgsannonsen tilbød 250 mål innmark, 680 mål skog og utmark, og tidsmessige hus med innlagt lys og vann.[150] Etter å ha solgt garden i 1927, ble David Øfstås husøkonom på Aas kommunelokale. Han døde i 1938.[151]
  • Olaf Prestesæter kjøpte garden i 1927 med skjøte av 13.november 1927.[152] Kjøpesummen var kr 82.000, inkludert besetning og maskiner med beregnet andel kr 22.500. I tillegg kom oppfyllelse av føderådskontrakt med Hans Øfstås.
Olaf Prestesæter var født 1876[153] på garden med samme navn. Han var sønn av ordfører og bankkasserer O.C. Prestesæter. Han var utdannet på Vinterlandbruksskolen i hovedstaden, og hadde vært bruker på Lofsrud i Østre Aker, Lindstad i Stange, og Skipsvollen i Østre Toten.[154] Han fortsatte å bruke Prestesæter som etternavn, til forskjell fra den forrige eierfamilien, og deres etterkommere, som har kalt seg Øfstås/Øfstaas. Olaf Prestesæter var gift med Johanne Antonsdatter Røstøen, og de hadde 5 barn. Både Olaf og Johanne døde i 1959.[155]
I 1936 hadde Olaf Prestesæter på Øfstås østre 4 hester, 18 storfe, 4 ungfe, 30 høner og 8 griser. Tallene er hentet fra en forsikringstakst fra 1936, der det samtidig var forsikret 250 skjepper korn, 600 hektoliter poteter, 250 lass høy og 250 lass halm.[156]
I 1957 var det 2 hester, 15 kyr, 1 okse, 7 ungdyr, 10 griser og 30 høner på garden.[157] Dette var siste året man drev med ku.[158]
  • Sverre Prestesæter, sønn av forrige bruker. Født 1907 mens familien bodde i Østre Aker.[159] Sverre drev garden også de siste tiårene faren levde, og er registrert som eier fra 1960.[160] Gift med Lise Lier; ingen etterkommere. Han døde 1990.[161]
  • Erik Eriksrud, født 1953, ble ny eier 1994.[162]

Data fra Norsk institutt for bioøkonomi 2020 viser at det på gnr. 64/3 er 248,3 mål fulldyrket jord, 17,6 mål innmarksbeite, 385,3 mål produktiv skog, 15,3 mål bebygd og 22,8 mål annet markslag.[163]

Bruk/eiendommer

Bnr. Navn Vegadresse Fradelt Merknader
1 Øfstås vestre nordre Blåflatvegen 25 1870
2 Øfstås vestre søndre Blåflatvegen 22 1870
3 Øfstås østre Blåflatvegen 26 1711
4 Rosenborg Nærstenvegen 104 1905
5 Kytdalen Nærstenvegen 54 1905
6 Hager Vestre Totenveg 1630 1910
7 Flatland Nærstenvegen 35 1913
8 Ottestad Uten vegadresse 1916 Fraflyttet midt på 1900-tallet
9 Lysgård Nærstenvegen 25 1917
11 Grønstad Nærstenvegen 45 1918
12 Aasgaard Blåflatvegen 8 1921
17 Kapperanbakken Nærstenvegen 110 1925
20 Arnli Bøverbruvegen 233 1935
21 Rustad Nærstenvegen 161 1936
22 Solås Blåflatvegen 25 1937
24 Solseth Nærstenvegen 176 1949
25 Furu Bøverbruvegen 247 1950

Eiendommer opprettet etter 1950 er ikke tatt med i tabellen. Tilleggsarealer og ubebygget landbrukseiendom er heller ikke med.
Det er nå 60 bruksnummer under Øfstås. Det ble opprettet 11 fram til 1920, 14 mellom 1921 og 1950, og 35 etter 1950.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1666 var det 2 husmenn på Øfstås.[164] I 1801 var det også 2 husmenn i folketellingen, og heller ikke da framgår navnene på husmannsplassene.[165]

Folketellingene i 1865 og framover nevner husmannsplassene med navn:

  • Karlshus.[166] Husmannskontrakt fra 1865 beskriver at plassen besto av 5 mål åker og 15 mål slåtteland.[167] Karlshus under Øfstås er ikke å forveksle med husmannsplassen på nabogarden, Karlsborg under Gjestrum.
  • Storsveen. Husmannsplass i 1865.[168] Folketellingen i 1891 er siste gang det er husmannsfolk på Storsveen. Ved senere tellinger finnes familien derfra på nytt bosted Ottestad, og ble selveiere der i 1917. Fra 1890-tallet og noen tiår framover lå Storsveen ubenyttet, fram til den ble tatt i bruk som bureiserbruk i 1930-årene.
  • Hager. Første gang husmannsplassen Hager er nevnt, er i folketellingen i 1875. I 1900 er den tidligere husmannen titulert skomaker – håndverker for egen regning, og hadde formodentlig en avtale om å leie Hager. I 1910 ble plassen skylddelt som egen eiendom, se artikkelen Hager.

I 1900 var det 81 husmenn i Vestre Toten, men ingen på plasser under Øfstås.[169]

Referanser

  1. ↑ O. Rygh: Norske Gaardsnavne, oppslagsord Øfstaas
  2. ↑ Avskrift i Gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  3. ↑ Johannes Sivesind: "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN Årbok 1991 side 177
  4. ↑ Kulturminnesøk lokalitet 39754 og Kulturminnesøk lokalitet 68819
  5. ↑ Kulturminnesøk lokalitet 240954
  6. ↑ Gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  7. ↑ Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke Universitetsforlaget, 1970 side 34
  8. ↑ Avskrift i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  9. ↑ Manntall 1664-1666 side 11-12 gard nr 23
  10. ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr 4, 2004 side 309
  11. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22617
  12. ↑ Beregnet ut fra at han er oppgitt å være 82 år gammel da han døde i 1720 Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
  13. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713 Begravde 1705
  14. ↑ Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937, Oslo, 1937 side 12
  15. ↑ Avskrifter i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  16. ↑ Burul side 459 i Neumanns slektsoversikter for Toten, Håndskrevet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  17. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713 Viede 1712
  18. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Begravde 1747
  19. ↑ Digitalarkivet Toten prestekontor, Ministerialbok nr.5, 1761-1772 side 255 Begravde 1769
  20. ↑ Seierstad side 821 i Neumanns slektsoversikter for Toten, Håndskrevet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  21. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Døpte 1714
  22. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Viede 1741
  23. ↑ Tinglysing 26.juli 1745, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  24. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772 Begravde 1767
  25. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772 Viede 1768
  26. ↑ Finstad side 355 i Neumanns slektsoversikter for Toten, Håndskrevet, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  27. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 Begravde 1810
  28. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 Viede 1781
  29. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 Begravde 1815
  30. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.5, 1813-1825, side 171 nr. 4
  31. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 Viede 1815
  32. ↑ Wilhelmine Brandt: Stamtavle over familjerne Lossius og Brandt med flere i samme indgiftede slægter. Geelmuyden, Bergen 1863 side 15
  33. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1820-1828 Begravde 1825
  34. ↑ Arkivboks 425, legg 5, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  35. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 Konfirmanter 1838
  36. ↑ "Karl Nilsens dagbok fra 1895" i TOTN Årbok 1995 side 37-41
  37. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 Viede 1826
  38. ↑ Jens Raabe: En Storbygd : Kulturskildringer fra Toten 1905, side 112
  39. ↑ Notat av Emil Pedersen 24.mars 1922 i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  40. ↑ Olai Ovenstad: Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, bind 2, 1949 side 484
  41. ↑ Christiania-Posten 19.juli 1849 side 4
  42. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.8a, 1844-1848, side 83 nr 2, 10.april 1845
  43. ↑ Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket side 399
  44. ↑ Turid M. Øfstaas: "Slik fant jeg barna til Anders Pedersen", Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 4, 2004 side 285-288
  45. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.12b, 1872-1877, side 422
  46. ↑ Matrikkel for 1886
  47. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 12b, 1872-1877, side 424 nr 12
  48. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 Fødte 1833
  49. ↑ For eksempel Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred
  50. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 117
  51. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 Begravde 1912
  52. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 Døpte 1861
  53. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.26, 1914-1916, side 319 nr. 88
  54. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1895-1906 Viede 1906
  55. ↑ Norsk Kunngjørelsestidende 14.oktober 1924 side 5
  56. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 391 nr.194
  57. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1166
  58. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 480
  59. ↑ Totens Blad 27.mai 1948
  60. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 325
  61. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1166
  62. ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 443
  63. ↑ Hjemmesiden til Sangnes Trevare AS, besøkt august 2020
  64. ↑ Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 Viede 1936
  65. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 325
  66. ↑ Kartverket – grunnboksinformasjon
  67. ↑ Gårdskart 3443-64/1, Norsk institutt for bioøkonomi
  68. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1844-1849 Døpte 1846
  69. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1836-1843 Døpte 1839
  70. ↑ Notat av Emil Pedersen 24.mars 1922 i gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  71. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 219
  72. ↑ Emil Pedersen: Min levnetsbeskrivelse, udatert, i Arkivboks 801, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  73. ↑ Arkivboks 328, legg 21, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  74. ↑ Toten tingrett Pantebok nr.19, 1903-1904
  75. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, side 667 nr. 135
  76. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 Døpte 1858
  77. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
  78. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1912
  79. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
  80. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  81. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 38 nr. 82]
  82. ↑ Per Braastad Slekter på garder i Vardal og Redalen gnr. 1
  83. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 506 nr. 82
  84. ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Manntall over stemmeberettigede innbyggere ved kommunale valg i Vestre Toten valgsokn 1918
  85. ↑ Harald Hvattum: Valdres bygdebok 1 Band C : Gard og bygd i Etnedal side 93
  86. ↑ Samme kilde side 390
  87. ↑ Samme kilde side 100
  88. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for Nordre Land herred
  89. ↑ Svein-Erik Ødegaard: Nordsinni : grend, bosted, familie Utgitt 1997 side 457
  90. ↑ Digitalarkivet Flytteprotokoll for Vestre Toten 1901-1918
  91. ↑ Vestopland 20.september 1932
  92. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.30, 1922-1924, side 569 nr. 141
  93. ↑ Digitalarkivet/Folkehelseinstituttet «Døde 1951-2014»
  94. ↑ Samme kilde
  95. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1344
  96. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 325
  97. ↑ Samme kilde og side
  98. ↑ Oppland Arbeiderblad 26.juli 2012
  99. ↑ Kartverket – grunnboksinformasjon
  100. ↑ Oppland Arbeiderblad 14.mars 2020, side 31
  101. ↑ Gårdskart 3443-64/2, Norsk institutt for bioøkonomi
  102. ↑ Gunhild Kolstad: Nes bygdebok bind 2 fjerde del side 298-99
  103. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Viede 1719
  104. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 329
  105. ↑ Digitalarkivet Toten prestekontor, Ministerialbok nr.2, 1714-1732, kirkelige handlinger i 1730 på sidene 217-231
  106. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett, J, 1657-1903, s. 22621
  107. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732 Viede 1730
  108. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1695-1713 Døpte 1702
  109. ↑ Tinglysing 22.november 1730, ifølge gardspakke Øfstås, Mjøsmuseets dokumentasjonssenter på Kapp
  110. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Viede 1743
  111. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Begravde 1748
  112. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Viede 1748
  113. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1714-1732
  114. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld
  115. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1794-1809 Begravde 1803
  116. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 Døpte 1751
  117. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld
  118. ↑ Digitalarkivet Rentekammeret Toten fogderi. Kommisjonsprotokoll, 1803, side 39 der Øfstås er nr 189
  119. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 Begravde 1836
  120. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 Døpte 1787
  121. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1809-1814 Viede 1810
  122. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 begravde 1816
  123. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.4b, 1807-1812, side 955
  124. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 56
  125. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 Begravde 1861
  126. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld
  127. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869 Begravde 1867
  128. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.6a, 1825-1831, side 437
  129. ↑ 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.
  130. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 Viede 1831
  131. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 Døpte 1790
  132. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.7a, 1835-1839, side 286
  133. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1166
  134. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld
  135. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869 Begravde 1867
  136. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1825-1837 Døpte 1831
  137. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.11a, 1863-1865, side 50 nr. 64
  138. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 Begravde 1918
  139. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 296-299
  140. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld
  141. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1891 for 0529 Vestre Toten herred
  142. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 Døpte 1857
  143. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, side 219
  144. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894 Døpte 1885
  145. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.27, 1916-1918, side 318
  146. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1166
  147. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok Vestre Toten prestegjeld 1907-1920 Viede 1909
  148. ↑ Digitalarkivet Klokkerbok Vestre Toten prestegjeld 1909-1928 Begravde 1920
  149. ↑ Digitalarkivet Klokkerbok Vestre Toten prestegjeld 1909-1928 Viede 1923
  150. ↑ Vestopland 24.februar 1927
  151. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  152. ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, side 316
  153. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1870-1877 Døpte 1876
  154. ↑ Pål Prestesæter: "Garden Præstesæter og slekta der", Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag, nr 1, 1986 side 46
  155. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  156. ↑ Toten Vardal brandkasse : 1837 - 1937, Oslo, 1937 side 114
  157. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1166
  158. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 326
  159. ↑ Digitalarkivet Nordstrand prestekontor Ministerialbok nr. I 1, 1900-1914, side 39 Døpte 1907 nr 12
  160. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 326
  161. ↑ Gravminne på Ås kirkegård
  162. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 326
  163. ↑ Gårdskart 3443-64/3, Norsk institutt for bioøkonomi
  164. ↑ Manntall 1664-1666 side 11-12 gard nr 23
  165. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1801 for Toten prestegjeld
  166. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1865 for Toten prestegjeld
  167. ↑ Pål Prestesæter: Husmannskontrakter og lovregulering : regulering av avtaleforholdet mellom husmann og gårdbruker 1687 til 1851 – særlig sett i lys av kontraktspraksis fra Toten Utgitt 1998, side 97
  168. ↑ Digitalarkivet Folketelling 1865 for Toten prestegjeld
  169. ↑ Folketelling 1900

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.67389326° N 10.68941686° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Øfstås_(Vestre_Toten_gnr._64)&oldid=2518769»