Blåflatvegen
Blåflatvegen er en 550 meter lang veg i et område med gardsbruk, industri og boliger ved Bøverbru i Vestre Toten kommune. Vegnavnet ble fastsatt i mars 2011.
Formelle opplysninger
Blåflatvegen er en sideveg nord for Nærstenvegen og fører forbi Øfståsgardene og Sangnes Trevare fram til vannbassenget nær Blåflat. Dette er en privat veg, men vegnavnet er vedtatt i kommunens utvalg for teknisk drift og plansaker som ledd i å gi alle bebygde eiendommer et offisielt vegnavn med husnummer. I 2011 var det ti eiendommer langs denne vegen som skulle ha adresse.[1]
Blåflat er et offersted fra førkristen tid. Navnet kan bety flaten der man bloter. Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum, har skrevet angående navnet:
- «Navnet er merkelig. Blå- eller brå- i stedsnavn pleier vanligvis å komme av bruar-, men her midt oppe på toppen er det lite sannsynlig at det kan ha vært noen innretning som kunne kalles bru, så det er mulig at første leddet er avledet av verbet blote og direkte forteller om hedensk gudedyrking på stedet.»[2]
Sagnet om planlagt kirkebygging på Blåflat
Handlingen i et lokalt sagn går tilbake til tiden for kristningen av Norge. Det skulle bygges kirker på de gamle offerplassene, som her ville si Blåflat. Dette var det ikke alle som likte:
- «Et sagn forteller at materialene som skulle benyttes til kirkebygget ikke fikk ligge i fred oppe på Blåflat. Så fort byggematerialene var brakt på plass, sørget ei bjørnebinne for, i nattes mulm og mørke, å fjerne dem, forteller sagnet. Binna dro bjørnestokkene ned bakken, mens kirkebyggerne dro dem opp igjen. Men bjørnebinna ga seg ikke, og til slutt skjønte folk at kirka måtte bygges et annet sted enn på det gamle gudehovet. De valgte da å oppføre kirke der bjørnebinna hadde lagt materialene hver natt, det vil si der Aas kirke står i dag.»[3]
Så langt hva sagnet sier. Konservator Sivesind har føyd til for sin del:
- «Mellom oss sagt er det vel heller sannsynlig at en eller flere av de mektigste bøndene hjalp binna litt med hest og kjørekar i nattens mulm og mørke.»[4]
Referanser
- ↑ Oppland Arbeiderblad 1.april 2011
- ↑ Johannes Sivesind: "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN Årbok 1991 side 177
- ↑ Terje Paulsberg: Steffensrud : livsverket : historien om Steffensrud rehabiliteringssenter Alfa forlag Gjøvik 2014, side 31
- ↑ Johannes Sivesind: "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN Årbok 1991 side 178
Koordinater: 60.67158395° N 10.68957028° Ø