Frantz Philip Hopstock

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Toten prestegard, der Hopstock bodde fra 1808 til sin død.

Frantz Philip Hopstock (født 15. november 1746 på Kongsberg, død 16. juni 1824 på Toten) var en prest som blant annet virka i Våle, Tønsberg og på Toten. Han er kjent som en typisk «potetprest» og ble utnevnt til ridder av Dannebrog.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av Andreas Christian Hopstock (1695-1751) og Maren f. Hofmann Krogh. Faren kom opprinnelig fra Harz i Tyskland, men ble ansatt som oberförster (skogsjef) for statens store skoger rundt Kongsberg.

Begge foreldrene døde tidlig, så Frantz Philip Hopstock vokste opp hos slektningen Fredrik Arentz, som var biskop i Bergen. Han tok eksamen ved Bergen katedralskole i 1764 og begynte deretter å studere ved København universitet.

Hopstock gifta seg i 1772 med Anne Elisabeth Lorentzen (1744-1826), som var født i Holmestrand.

Våle og Tønsberg

Etter avlagt andreeksamen begynte han som privatlærer i Holmestrand. Hopstock gjorde ferdig teologistudiene i 1772 og ble utnevnt til sokneprest i Skoger. Etter kort tid fikk han samme embete i Våle, der han i 1773 også ble prost.

Frantz Philip Hopstock ble i Våle i 25 år; 22. mars 1798 ble han sokneprest i Tønsberg. Der virka han også som meddirektør ved lærerseminaret. Mens han var i byen, utga han sammen med I. Wulfsberg og F. Lercke et utkast til en plan for et lærerseminar for Akershus stift.

Toten

Hopstocks gravminne på Hoff kirkegard på Toten.
Foto: Inger-Marit Østby (2015).

17. juni 1808 ble han utnevnt til sokneprest til Toten. Lokalhistorikeren M. Kubberud, som har skrevet om prestene på Toten, kaller Hopstock en «fuldblods rationalist». I samtida ble han for eksempel kjent som «potetprest», etter at han i Balke kirke holdt en tale det lenge gikk frasagn om. I Totens bygdebok (s. 90) er noe av talen gjengitt:

Man siger iblandt os at lykkelig er den som har mange Penger. Andre siger: Lykkelig er den som har en god hustru. Men jeg siger Eder: Lykkelig er den som har en Bakke mot syd, hvorpaa han kan sætte Poteter. Sæt Poteter og I skulde ikke angre.

Talen skal ha hatt stor betydning for potetdyrkinga på Toten. I Jens Krafts topografiske beskrivelse fra 1822 heter det at «Siden nærværende Sognepræst Provst Hopstocks Ankomst til Kaldet i 1808 er Udsæden af Potatos bleven mere almindelig».

Hopstock var allikevel ingen ubetinga populær person på Toten. Kubberud gjenforteller en historie om at soknepresten skal ha satt ei tjenestejente i gapestokken på sjølveste juledagen. Dette var straff fordi hun hadde rømt fra tjenesten i prestegarden, sannsynligvis etter å ha blitt dårlig behandla. Bygdefolket syntes svært dårlig om prestens opptreden. Kubberud skriver:

Dette barbari vakte saa stor forbitrelse hos kirkefolkene, at de gav pigen det juledagsoffer, de hadde tiltænkt provsten, og denne fik ikke en skilling. Dette var sidste gang gabestokken blev benyttet paa Toten.

Frantz Philip Hopstock var den siste soknepresten i Toten prestegjeld, som året etter hans død ble delt i Østre og Vestre Toten.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker