Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)
| Hoff | |
|---|---|
| |
Foto: Anders Beer Wilse (1919).
| |
| Alt. navn: | Hov |
| Først nevnt: | 1327 |
| Sokn: | Hoff |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 94 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Tømmerholsvegen 311 |
Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard og Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff.
I Norske Gardsbruk fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard.
Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.
Prestegard fra middelalderen
Hoff prestegard har røtter i middelalderen. Det synligste beviset for nettopp det er en buet steinkjeller som befinner seg litt i utkanten av dagens prestegardstun. Det skal ha vært i denne kjelleren at lederen for bondeopprøret på Hedmark tidlig på 1500-tallet, Herlaug Hudfat, satt fanget på vei til Akershus festning. Der ble hodet hans ble satt på stake til skrekk og advarsel. I mars 2015 ble det holdt en middelalderfest på Hoff prestegard, der alle som ville kunne se steinkjelleren, og høre historien både om kjelleren og Herlaug Hudfat. Historien ble fortalt av Arne Julsrud Berg.
Ole Hannibal Hoffs prestegard
Soknepresten Ole Hannibal Hof (1694 - 1759) var en driftig prest, som utviklet både gård og grunn for Hoff prestegard. Blant annet bygget han et stort våningshus over to etasjer, og anla en stor hage. I kallsboka for Totens prestegjeld beskrev sokneprest Ole Hannibal prestegarden. Ole Hannibals beskrivelser vitner om stor stolthet over arbeidet som er lagt ned i utbedringene av prestegarden. Han fortalte om hvordan jordbruksarealene ble forbedret og utvidet, hvordan nye hus ble bygget og gamle hus satt i bedre stand. Om det store våningshuset han bygget i 1730 skrev han følgende: «Anno 1730 bygde jeg en stoer bygning, 2 lofft høy, med 6 logementer oven og 6 neden, som er til daglig værelser under og fremmede ovnen. Den staar vesten for heremaget. Gud lyse sin velsignelse over dette og de andre huuse og bevare dem fra den skadelige ildebrand [...]. Og som jeg veed, jeg haver her ingen blivende sted, haver jeg giort alt dette ham til ære, mine effterkommere til nytte, mig til en liden ihugkommelse, effter min døed, og mine til velsignelse, saa lenge jeg lever.»
Hagen
Hoff prestegard har en cirka seks mål stor hage. Også denne ble anlagt under Ole Hannibal Hof. I tillegg til å være et syn for øyet skulle hagen være en arena for forskning på nyttevekster. Om hagen skriver Ole Hannibal: «Denne haver jeg beplantet med æble, træer, pærtræer, plume træer, valnydder, kissebæer træer og andres disforuden med ribs og stikkelbær hækker og rosen træer». Vedlikeholdet og skjøtselen av hagen har gått i bølgedaler. Blant annet var tidligere sogneprest, Lasse Gran, en pådriver for fornyelse av hagen. I 1996 ble derfor en del av hagen ryddet, pløyd opp og sådd til etter en hageplan basert på Hannibals nedtegnelser. Sommeren 1999 kunne man dermed vandre fra hovedbygningens barokkhage over til en landskapspark med skolehage. Den ene delen av hagen er forbeholdt Hoffsvangen skole, der elever får opplæring av en gartner i å sette løk og frø og følge veksten fram til høsting. Hagen er i senere tid brukt til flere arrangementer, blant annet sommerfest og utegudstjeneste.
Beboerne på Hoff prestegard
I folketellinga fra 1801 finner man prost og sogneprest Henrik Christian Borchgrevink som husbonde på prestegarden, sammen med kone, tre barn, kapellanen Jonas Christian Finkenhagen og en niese. Han holdt seg dessuten med en tjenerstab på seksten tjenestefolk. Folketellinga fra 1865 viser at det er Sofie Aars som er "husmoder" på prestegarden. Hun var gift med sogneprest Nils Fredrik Julius Aars, som døde samme år. Sofie Aars bodde i 1965 på prestegarden sammen med fire døtre og en liten ansattstab på fem. Ti år senere er det sognepresten Nathan Surland Steen fra Trondheim som er husfader. Han har ingen familie, annet enn et par slektninger fra Kristiansund og Trondheim, som bor på prestegarden under folketellinga.
I 1900 er Mikkel Bjønness-Jacobsen konstituert sogneprest i Hoff kirke, og bor derfor på prestegarden sammen med kona Barbara Maria. Bjønness-Jacobsen ble seinere biskop i Hamar stift.
I folketellinga fra 1910 bor sogneprest Andreas J. K. Rasmussen på prestegarden sammen med kona Hanna Antonette.
Totens største gard
Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den ga bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under prestegarden, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Plassene er derimot nevnt i folketellingene for 1865 og 1875.
I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tangen øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken.
Garden Presteseter i Vestre Toten lå opprinnelig til Hoff prestegard. Toten prestebol eide garden helt til 1858, da leilendingefamilien på Presteseter fikk kjøpt den.
Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom 1886-matrikkelen for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare Stange prestegard på Hedmarken som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende Nylinna i tillegg til en del jord og skog ned mot Mjøsa, ved Kapp. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på Rogneby over et enda større konglomerat av eiendommer.
Loven om prestegardsreduksjon, som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som Dorslo, Øvre og Nedre Håkenstad, Tingvang og Solli. Også noen av nabogardene, blant annet Gile, Rogneby og Fostad, fikk kjøpt jord fra prestegarden. Matrikkelen fra 1904 viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.
| Navn | 1865-tellinga | 1875-tellinga | Bnr. | Fradelt | Merknader | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Dorslo | 24 | 1901 | Ikke husmannsplass? | |||
| Farmen | 26 | 1902 | Ikke husmannsplass? | |||
| Furu | 50 | 1920 | Mesteparten av Furu er unna Hom (gnr. 87). | |||
| Gilje | 43 | 1915 | Fradelt bnr. 37 (Grøndal). | |||
| Gravarstuggua | Graverstuen | Graverstuen | ||||
| Grimsrud (nordre) | Grimsrud, nordre | ? | 16 | 1897 | Flere plasser med dette navnet i 1865 og 1875. | |
| Grøndal | 37 | 1906 | Fradelt bnr. 33 (Granly). | |||
| Hoff gjestgiveri | 7 | 1891 | Mesteparten av jorda er solgt fra. | |||
| Håkenstad (nedre) | Haakonstad nedre | Haakenstad nedre | 28 | 1901 | ||
| Håkenstad (øvre) | Haakonstad øvre | Haakonstad øvre | 27 | 1901 | Jorda ble solgt til Gile i 2008. | |
| Myliusstuggua | Myliusstuen | Myhliusstuen | 4 | 1889 | Ble kjøpt inntil bruket Kvam i 1900. | |
| Presterud skole | Præsterud | Præstrud skolegaard | 2 | 1861 | Ikke husmannsplass. Fradelt som skolested, seinere brukt som enebolig. | |
| Smedstuggua | Smedstuen | Smedstuen | 109 | ? | ||
| Solli | 25 | 1901 | Ikke husmannsplass? | |||
| Sundli | 80 | ? | Identisk med Ulvestuggua? | |||
| Tingvang | 31 | 1902 | Fradelt bnr. 26. | |||
| Tonga (Tangen) | ? | ? | 3 | 1889 | Flere husmannsplasser med samme navn i 1865 og 1875. | |
| Ulvestuggua | Ulvestuen | 71? | 1933? | Muligens identisk med Ulvstueløkken, fradelt i 1933. | ||
| Øgarden | ? | ? | 57 | 1925 | Flere plasser med samme navn i 1865 og 1875. |
Spøkelseshistoriene
Et av rommene i Hoff prestegard ble kalt «Den gule salen». Det er knyttet et sagn til dette rommet, som man kan lese om både i Totenmål og anna mål 12 og i Den store boka om spøkelse (Espeland). Sagnet går ut på at det skulle være en prest som gikk igjen i gardsbygningen. En kveld, da sognepresten satt og jobben med søndagsprekenen, skal han ha blitt var en skikkelse i et blålig skjær, og han fikk følelsen av at dette var noen i dyp sjelenød. Skikkelsen førte presten til den gule salen, der gjenferdet fant ned på kne ved et ildsted og så ut til å be. Etter gudstjenesten neste dag kjente presten igjen skikkelsen på et av prestebildene i kirka. Han fikk undersøkt ildstedet, og der fant de skjelettet av ei kvinne. Etter at skjelettet ble gravlagt i vigd jord, skal man ikke ha sett mer til gjenferdet.
Den kjente forfatteren Marie Wexelsen fortalte også en spøkelseshistorie fra prestegarden. En julekveld var hun gjest på prestegarden. Mens hun leste ei bok på rommet sitt før hun skulle legge seg, fikk hun se en prest i fullt ornat som pekte mot kakkelovnen. Han ble borte, men viste seg igjen rett før hun skulle sove. Morgenen etter viste skikkelsen seg for tredje gang og pekte mot brannmuren. Hun fortalte om den ukoselige opplevelsen. Etter juledagsgudstjenesten kjente også hun igjen skikkelsen på et prestebilde. Et sagn fortalte at nettopp denne presten skulle ha fått barn med ei tjenestejente, og at dette barnet hadde blitt tatt livet av. Noen dager senere sørget sognepresten for at det ble slått hull i brannmuren i den gule salen. Der fant de et barneskjelett, som ble gravlagt i stillhet på kirkegarden. Etter dette skal det ikke ha spøkt mer i Hoff prestegard.
Kilder og litteratur
- Horgen, Jan E.: Norske prestegarder - folk og hus, Landbruksforlaget 1999. Se blant annet s. 95.
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri.
- Norges matrikel 1904 for Kristians amt - Toten, Vardal og Biri sorenskriveri (s. 260-261).
- Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 25, s. 34.
- Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 12, s. 28.
- Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988.
- Espeland, Velle og Holmberg, Mikael, Den store boka om spøkelse, 1999.
- Opplysningsvesenets fond
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 401 og 472.
- Totens præstegaard i folketelling 1801 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Østre Thotens præstegaard i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Østre Totens prestegard i folketelling 1900 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ø. Totens prestegaard i folketelling 1910 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Holst, O. og J. Jakobsen: Norges Prestekald, Aschehoug 1894. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- OA.no, 20. mai 2018: «Nytt liv i gammelt hus: Prestegården er pusset opp for åtte millioner».