Norske Gardsbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norske Gardsbruk er et bokverk som omhandler norske jordbruksenheter, både garder og småbruk, på Østlandet og i Hordaland. Verket kom først ut i perioden 1941-1969, mens en oppdatert utgave har blitt utgitt fra 1990. Mens det opprinnelige Norske Gardsbruk kun har artikler om de bruka hvor eieren hadde bestilt bøker, skal den nye utgaven i prinsippet omtale alle eksisterende jordbrukseiendommer. De fleste binda har derfor omtaler av 15-20 % flere eiendommer i det nyeste verket. For Toten f.eks. er det artikler om vel 1360 bruk i utgaven fra 1957, mens 1997-versjonen har med drøyt 1630 eiendommer. For Nord-Gudbrandsdalen er det en økning fra 1620 til 1850 bruk.

Den eldste utgaven av Norske Gardsbruk er utgitt av "Forlaget Norske Gardsbruk P. M. Bye & Co. A.s.", mens S. K. Granum står bak den reviderte versjonen fra 1990-tallet. Begge utgavene har opplysninger om arealene på garden, eierfamilien, hus og driftsform. I utgaven fra 1990-tallet har en dessuten tatt med de store endringene i jordbruket fra 1950-tallet, særlig "traktoriseringa" og omlegginga av driftsforma. På flatbygdene har dette betydd overgang fra ku til korn. Gardsbrukas eiere er i de fleste tilfeller kildene til opplysningene i verket.

Bakgrunn

Den eldste utgaven må ses i sammenheng med bondebevegelsens kamp for sjølhevding i mellomkrigsåra. Bøndene var pressa på defensiven av industrisamfunnet og en stadig sterkere arbeiderbevegelse, i tillegg til den økonomiske krisa. På slutten av 1930-tallet begynte Norges Bondelag derfor et arbeid med å gjenreise bondens status, ikke minst gjennom gards- og ættegransking. Dette kom til uttrykk gjennom bygdebøker og diplomer for eiendoms- og slektsforskning.

I gardsartiklene i Norske Gardsbruk er det gjerne setninger som "Ættegard fra omkring 1650" og "Bestefaren kjøpte garden i 1836". Noen artikler avslører også små brudd på slektstradisjonene, forårsaka av den økonomiske krisa: "Garden har vært i ætta siden 1720, med unntak av årene 1931-36. Eieren kjøpte den av Hypotekbanken." Bakerst i hvert bind er det noen tomme sider der en blir oppfordra til å skrive ned "Soga om garden og ætta".

Norske Gardsbruk som historisk kilde

Mørke kvelder på den norske landsbygda har gjerne blitt brukt til å bla i Norske Gardsbruk. Verket har fungert som en slags "bibel" i de mer sekulariserte bygdene. Her kan en lese hvor mye jord naboen har, når slekta kom til garden, og når ungene hans er født.

Noen av disse opplysningene er pålitelige, men ikke alle. Dette gjelder for eksempel dateringa av de eldre husa på garden. Disse årstalla er de fleste tilfeller svært omtrentlige og bærer preg av gjetting. Oftest er det eieren sjøl som har oppgitt dataene. Dette gjelder i den nye utgaven også spørsmål om når garden fikk sin første traktor og når en slutta med ku. I noen tilfeller kan også disse dateringene være feil, særlig hvis garden har vært på handel og det er dagens eier som har måttet oppgi årstalla.

I innledningen til 1990-tallsutgaven skriver utgiver Svein Knut Granum at "gardbrukerne i dag har sikrere oppgaver over sine arealer og er mer villige til å gi riktigere tall enn forrige gang 'Norske Gardsbruk' ble gitt ut". Det er nok riktig at arealoppgavene jevnt over er mer nøyaktige i den siste utgaven, men stikkprøver viser at enkelte eiendommer framstår som større enn de i virkeligheten er. Digitale kart, basert på flyfoto, ligger nå allment tilgjengelige på Internett, og med disse som sammenlikningsgrunnlag kan det se ut som noen gardbrukere har runda arealene sine oppover. Runde tall i Norske Gardsbruk, som 200 dekar jord, kan derfor være litt mistenkelige.

Skal Norske Gardsbruk brukes som kilde, må opplysningene kontrolleres mot andre kilder, "autorisert" av fagfolk eller offentlige myndigheter. Folketellinger, digitale eiendomskart og jordbruksstatistikk er eksempler på slike alternative kunnskapsbaser.

Norske gardsbruk, utgitte titler

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norske_Gardsbruk&oldid=2135587»