Prestegårder i Norge
Hopp til navigering
Hopp til søk
Denne oversikten tar sikte på å samle så mange prestegårder i Norge som mulig. Prestegårdenes historie går helt tilbake til middelalderen, og som kulturelt samlingspunkt og maktsentrum har prestegården ved flere anledninger skrevet seg inn i Norgeshistorien.
Det var imidlertid først Christian V's norske lov som sementerte kravet om at presten skulle ha boplikt i prestegjeldet der denne gjorde tjeneste, og denne ordningen var i funksjon fram til 2015. Da fikk prestene frihet til selv å velge bolig, og denne endringen fikk stor betydning for Den norske kirke såvel som lokalsamfunnet.
Opplysningsvesenets fond har stilt presteboliger til disposisjon siden opprettelsen i 1821, og dermed har det vært mulig å opprettholde de gunstige rammebetingelsene for de prestene som har valgt å bo i presteboligene også etter at boplikten opphørte.
Gårdene
| Navn | Gnr./bnr. | Kommune | Fylke | Merknader | Bilde |
|---|---|---|---|---|---|
| Alshaug prestegård | |||||
| Asker prestegård | 1/1 | Asker | Akershus | Asker prestegård er gårdsnr. 1 i Asker kommune og ligger i Kirkeveien 125 ved Asker kirke. Kirken er bygd på gårdens grunn. Gården har tilhørt Asker kirke og vært bolig for Askers prester siden middelalderen. Den gamle kongeveien (nå Kirkeveien) går forbi gården. |  Foto: Stig Rune Pedersen (2022) |
| Askim prestegård | 99/425 | Indre Østfold | Østfold | Gården har vært prestebolig fram til den siste sognepresten flyttet ut i 2014. Dagens bygningsmasse består av presteboligen fra 1860-årene, en garasje, en driftsbygning og en forpakterbolig. Presteboligen erstattet en eldre bygning fra 1696. |  Foto: Leif-Harald Ruud (2023). |
| Askøy, prestehuset i Strusshamn | 10/2 | Askøy | Vestland | Strusshamn kirke fra 1741 var i privat eie fram til 1849. Da ble den overtatt av kommunen, som samtidig kjøpte et lite, rødt hus som presten kunne benytte som bosted. I 1915 skilte så Askøy lag fra Laksevåg og Loddefjord og ble både egen kommune og eget prestegjeld. Det ble da oppført ny prestebolig i 1918, og huset ved havna kunne benyttes til andre formål. I dag benyttes det av den lokale båtforeningen. | |
| Askøy, den nye presteboligen | 10/120 | Askøy | Vestland | Presteboligen ble oppført i 1918 i forbindelse med at Askøy var blitt selvstendig kommune og prestegjeld. | |
| Aur prestegard | 192/315 | Aurskog–Høland | Akershus | Tidligere eiendomsbetegnelse var gnr. 31/1 i daværende Aurskog herred. Det eldste våningshuset fra tidlig 1700-tall ble tatt i bruk som forpakterbolig da ny prestebolig sto ferdig i 1856. Sluttet å tjene dette formålet i 1992, og anlegget har siden vært forvaltet og driftet av Stiftelsen Aur Prestegård. | |
| Aure prestegard | |||||
| Blaker prestegård | 321/1 | Lillestrøm | Akershus | Gården, som i dag bærer navnet Nordre Foss, fungerte som prestegård fram til prestekallene i Blaker og Aurskog ble slått sammen. Dette skjedde allerede før reformasjonen, så dagens gårdsbebyggelse fra 1800-tallet har naturlig nok ingen historisk tilknytning til prestegårdsperioden. Ikke desto mindre gir den en viss indikasjon på den gamle embetsgårdens beliggenhet i forhold til kirken. | |
| Bodin prestegård | |||||
| Bø prestegard | 53/249 | Midt-Telemark | Telemark | ||
| Dolstad (Vefsn) | |||||
| Drøbak og Frogn prestegård | 70/4 | Frogn | Akershus | Bygningen ble oppført i 1926, og ble benyttet som prestebolig av Opplysningsfondet fram til den ble kjøpt av Frogn kommune i 2020. Den er i dag seniorsenter. | |
| Eidsberg prestegård | 189/1 | Indre Østfold | Østfold | Selve gården er svært gammel, men dagens våningshus ble oppført såvidt sent som i 1858. Sogneprest Jacob Nicolai Wilse residerte her i en årrekke fra 1786. | |
| Eidsvoll prestegård | 63/1 | Eidsvoll | Akershus | Eidsvoll prestegård (gnr. 63/1) har adresse Camilla Colletts veg 29–31, og ligger ca. 400 meter sørøst for Eidsvoll kirke. Anlegget er uløselig knyttet til Wergeland-familien, ettersom presten og eidsvollsmannen Nicolai Wergeland flyttet hit med sin familie i 1817. Både Henrik Wergeland og søsteren Camilla vokste opp i den gamle hovedbygningen fra 1720-årene, som imidlertid ble totalskadd i en brann i 1877. Dermed ble dagens bygning i sveitserstil oppført, og i dag finnes dessverre ingen spor etter bygningene som sto på eiendommen i Wergelands tid. | |
| Enebakk prestegård | 115/1 | Enebakk | Akershus | Hovedbygningen ble oppført i 1819, etter at den forrige presteboligen brant ned til grunnen. Den ble delvis ominnredet i 1845, og inneholdt i 1920 9 værelser, kjøkken samt to loftsværelser. Den fredede bygningen har stor aldersmessig og kulturhistorisk verdi. Hovedinngangen er i sveitserstil og er vendt mot tunet hvor forpakterboligen ligger som en sidebygning. | |
| Fet prestegård | 441/1 | Lillestrøm | Akershus | Dagens prestebolig i sveitserstil ble oppført i 1901, og erstattet den gamle fra 1760-årene. Bygningen har gjennom årene blitt noe forenklet, blant annet med færre sveitserdetaljer. | |
| Fredrikstad prestegård | 302/74 | Fredrikstad | Østfold |  Foto: Trond Svandal (2008). | |
| Grefsen prestebolig | 73/786 | Oslo | Enebolig oppført i 1966 på kommunal festetomt, fester er Grefsen sokn | ||
| Nedre Grorud gård | 94/16 | Oslo | Har vært prestebolig for Grorud menighet siden 1923. Alle de gamle bygningene er borte. Hovedbygningen brant i 1945, og nytt hus ble reist på den gamle muren ca. 1947. Sidebygningen, forpakterboligen og driftsbygningen ble revet på 1960-tallet, og stabburet, som var fra 1750, ble flyttet til nærliggende Nordtvet gård i 1994. Gården er kjent for sin vakre hage, og som del av Groruddalssatsingen er den restaurert tilbake til slik den så ut midt på 1800-tallet. Hagen ved gården er nå regnet som en offentlig park. |  Foto: Roy Olsen (2017) | |
| Hamarøy prestegård | |||||
| Heddal prestegard | 34/1 | Notodden | Telemark | Heddalsvegen 408–412 | |
| Hedrum prestegård | 2050/1 | Larvik | Vestfold | Hedrumveien 391, 393. |  Foto: Roy Olsen (2016) |
| Herøy gard | |||||
| Hobøl prestegård | 906/1 | Indre Østfold | Østfold | Prestegården ligger like ved Hobøl kirke i Indre Østfold kommune. De eldste delene av våningshuset skal være fra første halvdel av 1700-tallet, mens den østre delen ble gjenreist i 1822 etter en brann. Det avlange prestegårdstunet har kirken helt i motsatt ende, mens kirkekontoret, en tidligere forpakterbolig fra 1905 og et gammelt lysthus står tvers over den store driftsbygningen.
Hovedbygning og lysthus ble fredet i 1991. Hageanlegget ved prestegården ble restaurert til kirkens 800-årsjubileum i 1995. |
|
| Hoff prestegard | 94/1 | Østre Toten | Innlandet | Kirken og prestegården her røtter tilbake til middelalderen. Dagens prestebolig ble laftet i to etasjer i 1730, og hadde da seks rom i hver etasje. Den ble senere utvidet, slik at den rundt 1780 var på 600 kvadratmeter. Bygningen ble oppgradert og romfordelingen endret i 1971. Anlegget omfatter også forpakterbolig fra 1830 og stabbur fra 1844. Hele bygningsmassen med tun og hage ble fredet i 1991. | |
| Hole prestegård | 224/1 | Hole | Buskerud | Prestegårdens historie går tilbake til middelalderen, men dagens prestebolig ble oppført tidlig på 1800-tallet. Sitt nåværende utseende fikk den i 1880-årene. | |
| Holla prestegård | 11/320, 336 og 361 | Nome | Telemark | Holla prestegård ligger nordvest for ruinene etter Holla middelalderkirke og eiendommen har lange tradisjoner som prestegård. Gårdsbruket er utskilt. Presteboligen er oppført rundt 1860 i senempire, og er fredet. Den er reist på murene etter et tidligere hovedhus. Opplysningsvesenets fond solgte eiendommen i 2019. | |
| Hov | 3/1) | Kongsvinger | Innlandet | Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke. |  Foto: Widerøe Flyveselskap (2020) |
| Hurdal prestegård | 32/1 | Hurdal | Akershus | Opprinnelig Gjøding gård, prestebolig oppført i 1830-årene. Solgt til private i 1994. | |
| Huseby (Skedsmo gamle prestegård) | 37/1 | Lillestrøm | Akershus | Var prestegård fram til Vestvollen gård overtok denne funksjonen i 1883 |  Foto: Espen Lid (2017) |
| Høland prestegård | 32/1 | Aurskog-Høland | Akershus | Hovedbygning fra 1848, gården solgt til private i 2023 | |
| Hå gamle prestegard | |||||
| Jonas Lies gate 13 (Tromsø) | |||||
| Jostedal prestegard | |||||
| Kallerud (Vestre Toten gnr. 60) | |||||
| Klæbu prestegård | |||||
| Kolbotn prestebolig | 40/461 | Nordre Follo | Akershus | Oppført som prestebolig i 1961, og eiendommen fikk da navnet Prestegården. Solgt til daværende Oppegård kommune i 1985 og omgjort til omsorgsboliger. | |
| Kongsvinger prestebolig | 52/27 | Kongsvinger | Innlandet | Sveitservillaen ble oppført i 1857 som bolig for trelasthandleren Sigward Rynning og hans kone. I 1871 flyttet distriktslege Hans Lemmich Juell inn med sin familie, deriblant datteren Dagny. Bygningen tjente som prestebolig fra 1908 til 1940, og huser i dag Kvinnemuseet. | |
| Kråkerøy prestegård | 440/7 | Fredrikstad | Østfold | Den majestetiske sveitservillaen ble oppført omkring 1912, som er året eiendommen ble skilt ut fra gnr. 440/4. Det er med andre ord ikke tale om et gårdsbruk, men snarere en residens for sognepresten. | |
| Kråkstad prestegård | 10/1 | Nordre Follo | Akershus | Prestegården skal etter sigende være en av områdets eldste gårder. Det er en rekke gravhauger i området, og en oldtidsvei går mellom prestegården og kirkestedet. Den Fredrikshaldske kongevei går forbi stedet.[1]
Den forrige prestegården brant i 1770[2], og nåværende hovedbygning ble oppført i 1771. Det er en laftet bygning i to etasjer med valmtak. Den ble restaurert etter planer av Otto Legaard Scheen i 1922. I prestegården inngår også et stabbur fra 1827 og et telthus. Hele anlegget er fredet. |
|
| Kviteseid gamle prestegard | 22/1 | Kviteseid | Telemark | Kviteseid gard, eller Kviteseid gamle prestegard, er eit gardsanlegg der det ligg sju vedtaksfreda hus i tunet. I dag er det Cappelen som eig garden som var prestegard for Kviteseid fram til 1860. Det er litt usikkert når Kviteseid gard blei prestegard. Ein teori er at presten i den første tida budde på ein annan gard, og at Kviteseid gard ikkje blei prestegard før på 1500-talet. |  Foto: Roy Olsen (2021) |
| Lardal prestegård | 31/1 | Larvik | Vestfold | ||
| Leikanger prestegard | |||||
| Modum prestegård | 28/1 | Modum | Buskerud | ||
| Moland prestegard | |||||
| Nannestad prestegard | 25/1 | Nannestad | Akershus | Prestegården ligger rett nord for kirkegården til Nannestad kirke, som er en del av Borg bispedømme. Gårdens historie går tilbake til før-reformatorisk tid. De eldste bygningsmaterialene som er bevart, er fra 1790-tallet og gjenbrukt da prestegården i 1846 gjennomgikk en stor reparasjon med ny grunnmur og tak i sveitserstil. | |
| Nesodden prestegård | 11/1 | Nesodden | Akershus | Dagens prestebolig ble oppført av presten Jarmann i perioden 1862–1864. I 2001 ble gulvet i hovedhuset skiftet, da oppdaget man at det her lå fire gulv oppå hverandre. Den korte avstand mellom prestegård og middelalderkirke viser tydelig hvilken sammenheng det var mellom prestegård, kirke og kirkegård før i tiden. | |
| Nesset prestegard | 259/97 | Molde | Møre og Romsdal | Den første presten skal ha bodd på gården så tidlig som i 1597, og av dagens bygninger skal deler av de eldste skrive seg fra 1600-tallet. I dag er prestegården mest kjent som Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem, ettersom han flyttet hit sammen med sin familie i 1838. Inspirasjonen til flere av hans verker, især bondefortellingene, kom fra traktene rundt gården. | |
| Nittedal prestegård | 29/3 | Nittedal | Akershus | Nittedal prestebolig ble oppført i 1924 i såkalt sorenskriverstil etter arkitekt Otto L. Scheens tegninger fra 1923. Den gamle prestegården fra 1778 hadde brent ned året i forveien. og da gikk blant annet sogneprest Kr. Larsens store og verdifulle bok- og myntsamling med. | |
| Norderhov prestegård | 42/1 | Ringerike | Buskerud | Av prestegården (Ringerike gnr. 42/1) er kun den store hovedbygningen og munkestua bevart. De eldste delene av hovedbygningen skal skrive seg fra første halvdel av 1600-tallet, og sentralt i både bygningen og historien står den såkalte Svenskestua. Det var her ifølge muntlige overleveringer Anna Colbjørnsdatter Ramus skulle ha forsinket de svenske militærstyrkene med god mat og godt drikke under krigshandlingene i 1716. Ringerikes Museum disponerer bygningene. | |
| Nordstrand prestebolig | 183/71 | Oslo | Oslo | Adresse Ekebergveien 225. Oppført som prestebolig i 1917 etter tegninger av arkitekt H. M. Mathiesen. I privat eie siden 1988. | |
| Onsøy prestegård | 19/1 | Fredrikstad | Østfold | Kjernen i våningshuset skal være fra 1575, men forøvrig skriver bygningen seg fra sent 1700- eller tidlig 1800-tall. Gården har vært i privat eie siden 2015. | |
| Rakkestad prestegård | 5/1 | Rakkestad | Østfold | Våningshuset er fra 1797, og stabburet fra 1900. Eksteriøret til en driftsbygning samt et vedskjul fra 1916 er også fredet. | |
| Rollag prestegård | 44/1 | Prestegården er en del av et fredet anlegg som består av seks bygninger. Hovedbygningen er en laftet tømmerbygning på en etasje. Eldste del, den søndre, skal være bygget rundt 1630. Bispestua i tømmer skal være oppført i 1720. Det er to stabbur på gården, med innkledde svalganger, utsmykket med profiler og inskripsjoner. Det største buret er i to etasjer og har et monogram med årstallet 1719. Det minste buret har inskripsjonen 1720 i gavlen. Presteboligen ble rehabilitert i 2013, og er fortsatt sogneprestens bolig. |  Foto: Stig Rune Pedersen (2016) | ||
| Romedal prestegård | 284/1 | Stange | Innlandet | Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods. |  Foto: Jan-Tore Egge (2016). |
| Rygge prestegård | 148/132 | Moss | Østfold | Dagens prestegård i sveitserstil ble oppført i 1880-årene, etter at den gamle bar preg av langt framskredent forfall. Gården hadde ialt fem husmannsplasser, og salg av korn og poteter var en del av prestens inntekt frem til 1955. Prestegårdens navn og kirkens navn var opprinnelig Ryggiof. | |
| Rørstad prestegård | |||||
| Råde prestegård | 61/32 | Råde | Østfold | Hovedbygningen ble oppført i 1788, og byggherren var presten Hesselberg. Da bygningen var ny, besto den av to fløyer i vinkel. Ved en senere ombygning fikk hovedbygningen det utseendet den har i dag. Jordveien har vært forpaktet bort siden 1899, og i 1998 ble grunnen presteboligen ligger på skilt ut fra gnr. 61/1 som eget bruksnummer. | |
| Sandar (gård i Sandefjord) | |||||
| Sauherad prestegard | 149/1 | Midt-Telemark | Telemark | ||
| Sauland prestegard | 67/8 | Hjartdal | Telemark | Presteboligen ble revet i 1920-årene. | |
| Seiersten (Frogn) | |||||
| Seljord prestegard | 1/96 | Seljord | Telemark | Prestegardsvegen 25 | |
| Siljan prestegard | 14/1 | Siljan | Telemark | Opdalsveien 139 | |
| Sjøgata 2 (Tromsø) | |||||
| Skedsmo prestegård | 21/1 | Lillestrøm | Akershus | Opprinnelig Skedsmovollen gård, overtok funksjonen som prestegård etter Huseby i 1883. | |
| Skiptvet prestegård | 56/1 | Skiptvet | Østfold | Hovedbygning oppført på slutten av 1700-tallet, fikk sitt nåværende utseende omkring 1880. Gårdsdriften fradelt og solgt på et senere tidspunkt. | |
| Skjeberg prestegård | 1022/1 | Sarpsborg | Østfold | Prestegårdens hovedbygning, med øst-og vestfløy fra 1732, er fredet. Vestfløyen var opprinnelig en del av hovedbygningen, men ble i 1806 flyttet slik at den skulle stå i vinkel med nåværende hovedbygning/midtfløy. Østfløyen, som er eldst på prestegården, er ikke koblet fysisk til presteboligens vinkelfløyer. | |
| Son prestegård | 160/149 | Vestby | Akershus | Avviklet som prestebolig i 1962, og som prestekontor i 1999. | |
| Spydeberg prestegård | 433/50 | Indre Østfold | Østfold | Gården fikk sitt nåværende utseende mens sogneprest Jacob Nicolai Wilse residerte der i andre halvdel av 1700-tallet. I august 1814 ble grunnlaget for Mossekonvensjonen lagt på prestegården under Christian Frederiks ledelse. Det monumentale hageanlegget ble restaurert i forkant av Grunnlovsjubileet i 2014. | |
| Steigen prestegård | |||||
| Søgne gamle prestegård | 1/1 | Søgne | Agder | Ryddet i middelalderen. |  Foto: Pål Giørtz (2008) |
| Sørum prestegård | 232/1 | Lillestrøm | Akershus | Nåværende hovedbygning er fra 1838, og erstattet en tidligere 1700-tallsbygning. Mye tyder på at gården tidligere har vært krongods, med opprinnelse fra tidlige middelalder. | |
| Tjølling prestegård | 1038/1 | Larvik | Vestfold | Gården består av hovedbygning, borgerstue (drengstue), driftsbygning og vognskjul. Gården ligger like ved Tjølling kirke, som ble oppført i 1150. Bygningene på gården er samlet rundt et firkantet tun. Hovedbygningen er et bredt laftet tømmerhus med halvvalmet tak som ble reist under sogneprest Stephansen i 1805 og har bevart mange opprinnelige bygningsdetaljer. Tjølling prestegård har lange tradisjoner som geistlig embetsmannsgård og ble fredet i 1991.
Borgerstua var det første kommunestyrelokalet i Tjølling. I dag disponeres huset av Tjølling historielag. |
 Foto: Roy Olsen (2015) |
| Trøgstad prestegård | 661/135 | Indre Østfold | Østfold | Prestegården ligger vest for Trøgstad kirke. Hovedbygningen ble oppført omkring 1856–60, og gjennomgikk en oppgradering i 1972. Et kombinert bryggerhus og drengestue fra omkring 1820 ble flyttet til Trøgstad bygdemuseum på 1920-tallet. Gårdens opprinnelige eiendomsbetegnelse var 661/1, men i 1999 ble tun og innmark fradelt og solgt. | |
| Tune prestegård | 2063/449 | Sarpsborg | Østfold | Gården het tidligere Valaskjold, og har vært i drift siden tidlig middelalder. Stedets første kirke ble oppført i det 11. århundre.
Deler av dagens hovedbygning på Tune prestegård dateres til 1750, og er i sin nåværende form fra 1840. Bygningen har en grunnflate på 300 kvadratmeter og var i bruk som prestebolig fram til årtusenskiftet. Etter noen års forfall ble bygningen restaurert og tilbakeført til slik den framsto i 1840. En sidebygning på 200 kvadratmeter fra 1855 var i sin tid områdets første skole. |
|
| Ullensaker prestegård | 29/1 | Ullensaker | Akershus | Både prestegården og kirkestedet har røtter tilbake til middelalderen, selv om det har skjedd lokale flyttinger gjennom tidene. Nåværende prestebolig er fra 1826, og fikk sitt nåværende sveitserpreg da den ble restaurert i 1896–1897. | |
| Vang prestegård (Hedmark) | |||||
| Vestby prestegård | 6/822 | Vestby | Akershus | Utskilt fra den opprinnelig prestegårdseiendommen gnr. 6/1 i 1995. Dagens hovedbygning er fra 1832, mens forpakterboligen er fra omkring 1760. Var i bruk som prestebolig fram til 1980-årene, og er nok mest kjent på grunn av at dikteren Johan Herman Wessel vokste opp her midt på 1700-tallet. | |
| Vestnes prestegard | |||||
| Vestre Aker prestegård | 46/1 | Oslo | Opprinnelig Blindern nedre, kjøpt av Opplysningsvesenets Fond som prestebolig i 1875. Er nå i privat eie. | ||
| Vestre Bærum prestegård | 84/21 | Bærum | Akershus | Evjebakken 23 var bolig for sognepresten i Vestre Bærum fra 1912 til 2004. Arkitekt var landbruksingeniør Ulrik Sverdrup.
Boligen ligger på Evje gårds grunn, som var kirkegods til 1840. I 1912 fikk kirken representert ved Opplysningsvesenets fond igjen eierskap over eiendommen, nå med en nyoppført sogneprestbolig. Betegnelsen «prestegård» er noe pretensiøs, idet det alltid har vært snakk om et bolighus med hage. |
|
| Vinje prestegard | 64/1 | Vinje | Telemark | Prestegarden – Sudigard Vinje – ligg like sørvest for kyrkja på den andre sida av Vinjevegen (E134). Garden har eit opent firkanttun og tre bygningar er freda: Hovudbygningen er ein tømra bygning i to høgder som fekk si noværende form mellom 1830 og 1847. Salen i andre høgda har vore kontor og er bygningshistorisk interessant. Drengestua frå 1850 er lafta og upanelt. Stabburet er frå før 1850. (Kilde: Opplysningsvesenets fond) | |
| Voss prestegard | 255/1 | Voss | Vestland | Den opphavlege prestegarden vart øydelagd då tyskarane bombarderte Vossavangen i 1940. Då ny prestebustad vart bygd etter krigen, fekk han bruksnummer 37. | |
| Vågå prestegard | |||||
| Våler prestegård (Viken) | 76/1 | Våler | Østfold | Heter også Kjos gård. Er først nevnt som prestegård i 1573, og var i bruk som dette fram til den ble solgt til private i 2012. | |
| Vålerengen hovedgård | 232/171 | Oslo | Dette er en gård med historie helt tilbake til 1200-tallet, men som prestegård ble den tatt i bruk så sent som i 1902. | ||
| Østre Aker prestegård | 131/115 | Oslo | Oppført som prestegård etter at 200 mål var blitt skilt ut til dette formålet i 1855 fra Ulven gård. | ||
| Åmot prestegård | 9/1, 12/1] | Åmot |  Foto: Marthe Alme/Glomdalsmuseet |
Referanser
Kilder
- Kartverket:Se eiendom
- Lokalhistoriewiki: Artikkel om prestegårder i Norsk Historisk Leksikon
- Digitalarkivet: Eiendomsinfo fra grunnboka
- Opplysningsvesenets fond: Om presteboligordningen