Evje (gård i Bærum)

Evje
Rydda:	Eldre jernalder
Utskilt:	Valler
Sted:	Evje, Valler
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	84
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Evjebakken 6-8

Evje er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 84. Det var en fjerdingsgård som ble ryddet i eldre jernalder. Navnet kan oversettes med 'en grunn og strømløs bukt'. Da gården ble ryddet, lå strandlinjen vesentlig høyere enn i dag.

Historie

En tynnakket steinøks fra yngre steinalder er funnet på gården.

Gården kan være skilt ut fra Valler gård. Evje var en gjennomsnittlig stor gård i Vestre Bærum. Den var kirkegods helt til 1840.

I 1826 hadde Evje gård 35 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Evje gård har hatt fiskerett i Sandvikselva. I 1840-årene ble gården delt. Den nordvestre delen av gården (gårdsnr. 84/8) ble kjøpt av statsminister Emil Stang. På Stangs tidligere eiendom kjøpte Bærum kommune i 1918 tomt til Bærum sykehus, som stod ferdig i 1924. I 1982 stod et nytt sykehus ferdig på vestsiden av det gamle.

Studenterbråtan

Bruksnr. 84/5 på høyden opp mot Helgerud gård, har sitt navn etter Uppsalastudentenes besøk på Kolsås i 1852. Evje skole (bruksnr. 84/6), Bærums første faste kommunale skole, ble i 1860 bygd i øverste sving i Evjebakken på Evje gård. I 1939 hadde Olav Thommesen Evje gård, som da var på 53 dekar. Han hadde 10 sommerepletrær, 40 vinterepletrær, 15 pæretrær, 15 plommetrær, 10 kirsebærtrær, 20 ripsbusker, 15 stikkelsbærbusker og 10 solbærbusker. I 1860 ble plassen Evjebråtan (bruksnr. 84/4) skilt ut fra gården. Bærum kommune kjøpte Evjebråten i 1920 og bygde bolig for distriktslegen der. I 1878 kjøpte P. C. Harreschou Nordjordet (bruksnr. 84/3) og bygde Rosenvilde pensjonat. I 1939 var Rosenvilde eid av Oslo Hjemmenes Vel. På den 11 dekar store eiendommen var det 60 frukttrær og 82 bærbusker. Det ble dyrket grønnsaker på 1,2 dekar, og der var 4 griser og 50 høner. Vestre Bærum prestegård (bruksnr. 84/21) ble bygd som bolig for sognepresten ved Evjebakken nordøst for Rosenvilde. Evje gård ble før og etter andre verdenskrig utparsellert til boliger.

Vallerhøgda

(Heitmannåsen), bruksnr. 6/3,8 m.fl. ble skilt ut fra Valler gård før 1886. I det året var Martin Johansen eier. I 1920 kjøpte Hans Edvard og Sigrid Heitmann Vallerhøgda. Heitmann var grunnleggeren av Victoria Linoleumsfabrikk i Sandvika. I 1939 var eiendommen på 140 dekar, hvorav 5 dekar var jordbruksareal, 70 dekar barskog og 30 dekar løvskog. Eieren, enkefru Sigrid Heitmann, hadde 60 frukttrær og 35 bærbusker. Vallerhøgda ble solgt til Bærum kommune i slutten av 1960-årene og utparsellert til boliger.