Valler (Bærum gnr 6)
Valler | |
---|---|
Foto: Helge Skappel/Bærum bibliotek (1950).
| |
Rydda: | Eldre jernalder |
Sted: | Valler |
Fylke: | Akershus |
Kommune: | Bærum |
Gnr.: | 6 |
Type: | Matrikkelgård |
Adresse: | Vallertunet 16 |
Postnummer: | 1346 Gjettum |
Valler var en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 6. Den har adresse Vallertunet 16. I 1578 skrevet Vallir, i betydning vollene, i 1723 omtalt som «Walder med Dyfverud Skov og Hackvelgrund Skovstykke», senere Haraldrud.
Historie
Valler var kirke- og senere krongods, pantsatt til rådmann Morten Lauritzen i 1661, senere solgt til Knud Frantzen. Helleristninger og skålgroper ble i 1968 påvist nær krysset Nesveien–Vallerveien. I samme område lå Valler kalkovn. Gården leverte hele 600 tonn kalk til Akershus festning i 1601–02. I 1825 leverte Valler 160 tonn kalk til det første Rikshospitalet i Christiania. I 1826 ble Valler oppført med 80 dekar innmark, 2 hester, 4 storfe og 7 sauer. Jordbrukstellingen i 1939 forteller om 60 dekar innmark og 140 dekar utmark, 68 frukttrær og 10 bærbusker.
Gården ble rundt 1800 delt i Øvre og Nedre Valler og Vallerenga, og i 1886 i 7 bruksnumre.
I matrikkelen for 1903 er gårdens hovedbøle med både Øvre og Nedre Valler samt også bnr 2 5 og 16 ført på rittmester G. Baumann som eier eller bruker med en samlet matrikkelskyld på 13 mark og 73 øresbol på alle bnr. Baumann står også som eier/bruker av bnr. 2 under Solberg som også har navnet Engebraaten som Vallers bnr 2, hvor han i tillegg haadde en markedsskyld på 1 mark og 61 øresbol.
Hele gården ble på 1900-tallet utparsellert til boliger, skoler, helseinstitusjonen Vallertunet, m.m. Området Vallerhøgda ble solgt til Bærum kommune. Høgda er også kalt Heitmannsåsen etter en av gårdeierne, Erik Heitmann, direktør ved Victoria Linoleumsfabrikk i Sandvika.
Plasser og bruk utskilt fra Valler
Vallerenga
Vallerenga, også kalt Bråten, lå sørvest for Valler, ned mot Solbergbekken.
I matrikkelen for 1903 er Valler-Engen ført med bnr 7 og med Anthon Walle som eier med matrikkelskyld på 1 mark og 5 øresbol.
Plassen ble i 1939 oppført med 25 dekar innmark og 25 dekar skog, 63 frukttrær og 75 bærbusker.
Durud
Durud, tidligere Dufverud, var plass under Valler og ble på 1880-tallet solgt til Solberg, senere utparsellert til boliger.
Vallerhøgda
Maleren Gerhard Munthe bodde rundt 1890 i pensjon på plassen Vallerhøgda og malte to vinterbilder derfra. En periode bodde han hos Gustaf Svensen på Reistad gård i Lier og betalte for seg med sju malerier. Svensen tok med seg bildene da han kjøpte og flyttet til Valler gård. Senere kjøpte Bærum kommune maleriene, som nå henger i Muntherommet i Rådhuset i Sandvika.
I matrikkelen for 1903 er Valler-Høiden ført med bnr 8 og med dr. med Kr. Brandt som eier med matrikkelskyld på 5 øresbol.
Grønli
Plassen Grønli lå nær dagens veikryss Vallerveien/Brynsveien, i grensen mot Evje.
I matrikkelen for 1903 er Grønli ført med bnr 9 og med dr. med Martin Arnesen som eier med matrikkelskyld på 12 øresbol.
Skoler
Den første videregående skolen i Bærum startet på Valler gård i 1888 på «bare tre alminnelige bondestuer og et lite rom til lærerværelse», en forløper for Middelskolen i Sandvika, mest kjent som «Rønna».
Valler kommunale høyere almenskole ble åpnet i 1937, senere Valler gymnas og Valler videregående skole. Et større tilbygg ble fullført i 1982.
Gjettum framhaldsskole åpnet i 1959, senere Gjettum ungdomsskole. Området het tidligere Haraldrud.
Vallerbakkene
Vallerbakkene var Bærums første «offisielle» hoppbakker, forløpere for Solbergbakken. I 1875 avholdt Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug et større renn her med flere morgedøler som deltakere. Vallerbakkene lå der rektorboligen ble oppført senere, like opp for Valler videregående skole.
Kilder
- Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Valler (Bærum gnr 6) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |