Opplysningsvesenets fond
Opplysningsvesenets fond ble oppretta ved lov av 20. august 1821 med det formål å holde boliger for prester og biskoper i Den norske kirke og å gi tilskudd til kirkelige formål. Grunnlaget for fondet var midler fra salg av benefisert gods. Fondet var eier av store eiendommer og betydelige pengesummer. Etter at Den norske kirke opphørte å være statskirke i 2012, ble det etter hvert aktuelt å håndtere dette på annen måte. I 2024 ble fondet nedlagt, og alt ble overført til et statlig aksjeselskap, Allstad A/S.
I Grunnlovens § 116 er det lagt begrensninger på hva staten kan gjøre ved salg av kirkegods:
| Så vel kjøpesummer som inntekter av det gods som er benefisert geistligheten, skal bare anvendes til geistlighetens beste og til opplysningens fremme. Milde stiftelsers eiendommer skal bare anvendes til gagn for disse. | ||
Dermed måtte midlene som kom inn fra salget sikres, og navnet ble henta fra Grunnlovens formulering «til opplysningens fremme». Fondet er nå regulert av lov om Opplysningsvesenets fond av 7. juni 1996. I en dom fra Høyesterett av 12. juni 2010 ble Grunnlovens vern av benefisert gods innskjerpet, idet en tomtefesteinstruks fra regjeringa ble kjent ugyldig ettersom den påla fondt å innløse eiendom og å ta lavere festeavgift enn det tomtefesteloven la til grunn.
I og med skillet mellom kirke og stat var det noe uklart hvem som egentlig eide Opplysningsvesenets fond. Formelt var det et eget forvaltningsorgan og rettssubjekt, som per 2014 var underlagt Fornyings-, administrasjons- og Kirkedepartementet.
Det nye selskapet Allstad A/S tok over den 1. september 2024, med samla verdier på over fire milliarder kroner. En del eiendommer ble overført vederlagsfritt til Den norske kirke.
Kilder
- Opplysningsvesenets fond i Store norske leksikon
- Kongeriket Norges Grunnlov på Lovdata
- Hjemmesiden til Allstad AS