Herøy gard

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Herøy
Alt. navn: Herøe
Kommune: Herøy kommune
Fylke: Møre og Romsdal
Gnr.: 39
Postnummer: 6070 Tjørvåg
Hovedhuset på Herøy gard slik det ser ut i dag.
Foto: Foto: Arnfinn Kjelland (2009).

Herøy gard ligger på Herøya i Herøy kommuneSunnmøre. Øya har en lang historie, og omtales ofte som Sagaøya, grunnen for dette er nok at den er nevnt flere ganger i sagaene. Den ligger sentralt til i skipsleia når man runder Stad og har god havn.

På det høyeste platået på øya ble Herøy kirke bygd, den er trolig påbegynt på 1100-tallet. Her lå også en gildestue som tilhørte Trondheim Domkapitel. Herøy gard var prestegarden som tilhørte denne kirken, men mange prester ville ikke bo her, og kjøpte seg isteden egne garder andre steder. Hovedgrunnen for dette var at det var så lite jord på øya at man måtte frakte med seg jord til å dekke kistene med når noen skulle begraves her. Alikevel ble det aldri nok jord, og på varme sommerdager skal lukten fra likene ha lagt tungt over området.

Sjøbod ved Herøy gard, hovedhuset i bakgrunnen.
Foto: Foto: Arnfinn Kjelland (2009).

Hovedhuset slik det står i dag ble bygget i 1752 mens garden fremdeles var prestegard. De gamle bygningene hadde da blitt solgt på auksjoner i 1748 og 1754. Det var Frantz Johanson Rødseth som kjøpte bygningene i 1748, han flyttet dem trolig til Hatløy hvor han selv bodde. Den andre auksjonen gjaldt et naust, og dette ble kjøpt av presten Hans Jørgensen Høgh som var gift med Karen Sofie Høgh og bosatt på Raftenes.
Fra den nybygde prestegarden fikk Magnus Stevelinsson Reutz, sønnen til presten Stevelin Magnusson Reutz tillatelse til å drive all lovlig næring i 1758. Dette gjorde han i ett års tid, så tok Ole Rødding over på samme premiss, men heller ikke han ble værende mer enn ett år.

I 1760 tok presten Arnt Mortensen Haar opp spørsmålet om å få gjort et makeskifte mellom Herøy gard og garden på Raftenes. Det var Karen Sofie Høgh, enken etter presten Hans Høgh, som da var eier av Raftenes. Raftenes var i bedre stand og mer verdt enn Herøy gard, og det ble derfor bestemt at madam Høegh skulle få et mellomlegg på 600 riksdaler. Hun ble da eier av Herøy med alle sine underliggende holmer, Klomraholmen, Vevarholmen, Nautøya og «alle andre holmer som hadde ligget under Herøy fra gammel tid».

I 1765 skjøtte hun fra seg garden til svigersønnen Peter Hoff Carisius som allerede året etter pantsatte den til Frantz Johanson Rødseth i Volda for et lån på 750 rd. Lånet ble ikke betalt, og i 1770 satte Rødset Herøy gard ut for auksjon. Under den tredje auksjonen fikk Sivert Olsen tilslaget. Han betalte 608 riksdaler for dette, kun 8 riksdaler mer enn mellomlegget som madam Høegh hadde fått for bytte av gardene. Samme år ble det opplyst på høsttinget på Hatløy at Sivert drev handel på Herøy.

I dag er det Herøy kystmuseum som holder til på Herøy gard.


Litteratur

  • Myrvaagnes, Per 2007: Sivert Olsen paa Herøe. Kirkeeier. Proprietair. Handelsmand. Efterslegt m.m. Eige forlag, Volda.
  • Rabben, Bjarne 1972: Herøyboka. Bygdesoga I. Herøy Sogelag.
  • Rabben, Bjarne 1980: Herøyboka. Gardar og folk II. Herøy Sogelag.

Eksterne lenker