Asker prestegård
| Asker prestegård | |
|---|---|
| |
| Prestegården. Fra boka Asker, utgitt 1917. | |
| Alt. navn: | Røyrin; Røyrvin |
| Sokn: | Asker |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Asker |
| Gnr.: | 1 |
| Adresse: | Kirkeveien 125 |
Asker prestegård, egentlig Røyrin, er gårdsnr. 1 i Asker kommune og ligger i Kirkeveien 125 ved Asker kirke. Opprinnelig navn er Røyrvin, røyr kan bety 'røys', vin er 'beitemark'.
På gården lå flere store gravhauger, men noen av dem er ødelagt. Det er gjort flere funn fra jernalderen på gården. Det er sannsynlig at området her har vært et kultsted fra langt tilbake i tid. Kirken er bygd på gårdens grunn. Gården har tilhørt Asker kirke og vært bolig for Askers prester siden middelalderen. Etter reformasjonen i 1537 skulle prestegjeldet også omfatte Bærums to sokn. Da økte Asker-prestens inntekter. Haslum prestegård skulle være enkesete, men enken kunne flytte og forpakte bort prestegården.
Den gamle kongeveien (nå Kirkeveien) går forbi gården. For embetsmenn på reise var det naturlig å ta inn på prestegårdene. Enkelte prester klagde over den belastningen. Men det var sikkert stas da kong Jakob av England og Skottland kom på besøk i 1589 og kong Frederik 5 i 1749. Karl Johan kom til Asker prestegård som kronprins i 1815 med sønnen prins Oscar. De ble tatt med opp på gravhaugen nord for gården, siden kalt Prinsehaugen.
En del av den gamle gården Biterud ble lagt til prestegården etter svartedauden. Kirkens gård Vakås ble slått sammen med prestegården i 1806, men senere utskilt. Biterud ble solgt i 1887. I 1992 og 1995 ble 80 dekar av prestegårdens dyrkede jord omdisponert til kirkegård. Hele gårdsanlegget ble fredet i 1991.
Folk testamenterte ofte deler av sin gård til bønnehold for avdøde, og prestegården vokste. Første gang Asker og Bærum fikk en kapellan, var i 1675. Personal-kapellanen ble ansatt av sognepresten selv og betalt av ham. Den første kapellanen i Asker ble tre år senere sogneprest. I 1742 ble det opprettet et residerende kapellani i Asker prestegjeld. Kapellanen skulle ha den gamle prestegården Bjerke som embetsbolig. Den tredje kapellanen på Bjerke var Jacob Neumann. Da han ble sogneprest i Asker i 1805, fikk han bygget den nåværende prestegården. Den gamle hovedbygningen ble først flyttet til Vakås og deretter til Landøya der den ble helt ombygd. Prestegården eies fortsatt (2007) av staten ved Opplysningsvesenets fond. Jansløkka skole ble bygd på gårdens grunn i 1844.
I 1826 hadde Prestegården, Vakås og Biterud til sammen 500 dekar innmark. Besetningen på Prestegården alene var 6 hester, 16 storfe, 10 småfe. 1939: 174 dekar dyrket jord, 3 hester, 14 storfe, 3 griser.
Askealleen som ligger langs Drammensveien mellom Jansløkken skole og Asker kirke, ble 1959 fredet som naturminne.
Galleri
Våningshuset, sett fra innkjørselen.Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Lysthus på prestegården, angivelig oppført av sokneprest Jacob Neumann. Fra boka Asker, utgitt 1917.
Asker prestegård fotografert fra Asker kirkegård i mars 2022.Foto: Stig Rune Pedersen
Stabburet.Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Driftsbygningen.Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Kilder og litteratur
- Ascher Præstegaard i folketelling 1801 for Asker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie, Kristiania 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 44-50.
|
Asker prestegård er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |