Fredning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eldre fredningsskilt ved Austad gård i Drammen. Her ble hovedbygningen fredet som kulturminne i 1923 og vegetasjonen i hagen som naturminne i 1964.

Fredning er et tiltak som kan brukes enten automatisk eller etter vedtak i kulturminnevernet, herunder bygningsvernet. Bestemmelsene om dette er nedfelt i kulturminneloven av 1978. Det brukes også i naturvernet, der man freder naturminner eller områder.

Kulturminnevern

Enkelte kulturminner blir automatisk freda:

  • Faste kulturminnr fra før 1537 (reformasjonen og middelalderens slutt)
  • Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år
  • Stående byggverk med erklært opprinnelse fra perioden 1537 til 1649
  • Faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946. Her gir også svalbardmiljøloven tilleggsbestemmeler.

Skipsfunn som er eldre enn hundre år omfattes av egne regler i kulturminnelovens § 14 og 14a.

Fredning etter vedtak skjer nå et kulturminne har spesiell kunsthistorisk, arkitektonisk eller annen verdi som tilsier at det må bevares for ettertiden.

Naturfredning

Den gamle mester i Krødsherad ble freda i 1914. Treet er interessant vitenskapelig fordi det trolig er over tusen år gammelt, og historisk fordi Jørgen Moe skrev diktet «Den gamle mester» mens han var kapellan i prestegjeldet.
Foto: Siri Iversen (2014).

Både geologiske, botaniske og zoologiske forekomster kan fredes. For å oppnå en slik vernestatus må forekomsten ha vitenskapelig eller historisk interesse, eller være særpreget på en annen måte. I noen tilfeller kan et område fredes, men ofte er det en enkelt geologisk forekomst eller et tre som vernes.

Ordninga ble først brukt i Norge i 1905, etter inspirasjon fra et amerikansk prosjekt som starta opp i 1870-åra. Det første fredningsobjektet var sjeldne plantearter ved fjellstuene på Dovrefjell. Senere samme år ble 40 dekar urskog i Grøftrem i Nordland freda. Dette regnes ofte som det første naturverntiltaket i Norge.

Det finnes nå fem former for vern i denne sammenheng: Nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, naturminner og artsfredning.

Kilder