Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)
| Kytdalen | |
|---|---|
| |
| Bolighuset i Kytdalen på Bøverbru Foto: Tor Olav Haugland 2020
| |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 64 |
| Bnr: | 5 |
Kytdalen, adresse Nærstenvegen 54 på Bøverbru i Vestre Toten kommune, var fra 1906 en romslig boligeiendom eller småbruk der det i nyere tid er delt fra ytterligere 9 bruksnummer. Grunnen var opprinnelig fradelt fra Øfstås.
Tidlige registreringer
Skylddeling ble tinglyst 8.desember 1905.[1]
På denne tiden var det søsknene Emil Pedersen (født 1846) og Margrethe Pedersen (født 1839) som eide gården Øfstås vestre søndre, og det var de som delte fra den nye eiendommen og overdro den til niesen[2] Ragna Amlie (født 1863). Skjøtet ble tinglyst 1.mai 1906.[3] Pedersen-søsknene så også dette for seg som stedet der de selv skulle bo, for de forbeholdt seg, så lenge de levde, to værelser på sydsiden i første etasje og adgang til kjøkken, samt et rom i andre etasje og "nødvendigt kjælderrum". De solgte gardsbruket på Øfstås våren 1909. Den nye eiendommen var på drøyt 9 mål[4], og ble betegnet som «et riktig vakkert småbruk».[5]
Eiendommens navn ved skylddeling og i første skjøte var Fredlund.
«Fredlund» ble til «Kytdalen» i tinglysningsprotokollen for mars 1909 der det gjengis en henvendelse fra Ragna Amlie:
- «Hr. sorenskriveren i Toten! Undertegnede eier av gaarden "Fredlund" gaardsno 64 brugsno 5 i Vestre Toten andrar om at faa gaardsnavnet ombyttet til "Kjytdalen". Ærbødigst Ragna Amlie. V.Toten 9/3.1909».[6]
I panteregistret strøk man en "j" og brukte stavemåten Kytdalen.[7] At "Kjyt-" ble til "Kyt-" kan skyldes rettskrivingsregelen om ikke å skrive j foran y. I folketellingen i 1910 brukte man dobbeltnavnet «Fredlund (Kytdalen)»[8], men i alle registreringer etter 1910 er Kytdalen det eneste navnet på stedet.
Hva navnet betyr eller kommer av er ikke sett forklart noe sted. Det nærmeste man kommer slik navnsetting på Østlandet, er garden Kytelia i Bø i Telemark. Navnet forklares slik: «Denne lia kan ha fått betegnelse av to ting. En framstående fold eller rynke kan være utgangspunkt, hevder Rygh[9], og da dreier det seg om en lav, nedadgående kam. Men det kan også dreie seg om et spitord, og i så fall har gården fått navnet sitt på folkemunne fordi bonden der antageligvis var en skrytepave.»[10] Etter som navnet Kytdalen på Bøverbru var ønsket av en av eierne selv, er den siste forklaringen lite sannsynlig, med mindre onkel og niese hadde en spesiell tone seg i mellom. Derimot kan eiendommens plass nederst i det skrånende jordet på Øfstås stemme med forklaringen lav, nedadgående kam.
Beboere omkring 1920
Valgmanntallet for 1918 viser at det bodde to personer i Kytdalen; nemlig huseieren Ragna Amlie og beboeren Emil Pedersen.[11] Hans søster Margrethe Pedersen var død.[12]
Disponering etter 1920
Det er sagt om Emil Pedersen at han etter å ha solgt Øfstås holdt til i «sin pensjonistvilla, Kytdalen, der han i 30 år framover pleide hagen og sine lokalhistoriske skriverier».[13]
Emil Pedersen døde i februar 1934.[14] «En søsterdatter, Ragna Amlie, har i mange år stelt for ham og pleiet ham til det siste» het det i en nekrolog signert O.Gj., sannsynligvis naboen Olav Gjørvad.[15]
Ragna Amlie levde alene i Kytdalen fram til sin død 4.november 1940.[16]
I matrikkelutkastet fra 1950 står Christian E. Amlie og Einar Ø. Amlie som eiere av Kytdalen.[17] Førstnevnte var forstkandidat og den andre var prest.[18] Disse to var sønner av presten Einar Johan Braem Amlie, og dermed nevøer av Ragna Amlie.
Det er fra 1980 og framover opprettet 9 nye bruksnummer fra Kytdalen.
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, s. 458
- ↑ Ragna Amlies mor var søster til Emil og Margrethe Pedersen
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 20, 1904-1906, s. 636
- ↑ Summen av senere fradelte eiendommer, ifølge Kartverkets Se eiendom
- ↑ Vestopland 24.februar 1934s
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.608
- ↑ Digitalarkivet Toten tingrett Panteregister nr.38, 1894, s.326
- ↑ Digitalarkivet Folketelling 1910 for 0529 Vestre Toten herred
- ↑ Oluf Rygh: Norske gaardsnavne bind 7 side 201
- ↑ Truls E. Norby: Gårds- og stedsnavn i Midt-Telemark utgitt 2003 side 18
- ↑ Digitalarkivet/Vestre Toten kommunearkiv Valgmanntall Vestre Toten 1918
- ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920
- ↑ "Fortidsvern", 1997, nr 4, side 26
- ↑ Digitalarkivet Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941
- ↑ Vestopland 24.februar 1934
- ↑ Vestopland 7.november 1940
- ↑ Dokumentasjonsprosjektet Matrikkelutkastet av 1950
- ↑ Studentene fra 1883 : fest- og minneskrift til 50-årsjubileet 1933, Oslo 1933, side 5