Ole Christian Prestesæter
Ole Christian Prestesæter (født 18. februar 1832, død 25. januar 1911) var ordfører, bankkasserer og gardbruker i Vestre Toten. Han er døpt Ole Christian, men det er sjelden å se fornavnene hans skrevet fullt ut, for som oftest er han O.C.
Kommunepolitiker
O.C. Prestesæter var aktiv i kommunepolitikken i Vestre Toten, som kommunestyremedlem 34 år i strekk (fra 1862 til 1895) og ordfører i 16 av disse årene (1872-85 og 1894-95). Utbygging av veger og jernbane var viktige saker i hans ordførertid, slik som vegbygging fra Breiskallen til Bøverbru, og bygdeveger ellers. Han representerte kommunen i tilsynskomitéen for byggingen av Gjøvikbanen. Han hadde også tallrike verv i forliksråd, skolestyre, ligningsnemnd osv. Vervet som kirkeverge hadde han fra 1860 til 1906, altså 46 års sammenhengende tjeneste.
Bankmannen
Kasserer i Totens Sparebank var han i over 30 år (fra 1875 til 1906). Banken hadde ingen høyere stilling enn kassereren, så O.C. var banksjef i gavnet men ikke i navnet. Det heter fra denne tiden at bankkassereren ble sett på ”som banken personlig”.[1]
På denne tiden var det felles sparebank for Toten og Vardal, og O.C. er også nevnt i jubileumsboken for Vardal Sparebank: «Spesielt må en merke seg gårdbruker O. C. Prestesæters innsats. I hele 35 år, – ofte under meget vanskelige forhold, fungerte han som kasserer i Toten-Vardalske Sparebank.»[2]
En moderne gårdbruker
Som 31-åring, og relativt nygift, overtok O.C. gården Prestesæter. Dette skjedde i forbindelse med at Prestesæter-familien ble selveiere av gården, etter mange generasjoner som leilendinger under sognepresten.
O.C. kvittet seg med det gamle fjøset i tre og bygget moderne steinfjøs med 25 båser; det var i 1869. Samtidig ble den gamle låven restaurert og bygget på.[3] For å ta hånd om den økte melkemengden startet han meieri i nærheten av Kyset sammen med to andre gårdbrukere. Meieriet startet driften i 1871.[4] Da Kapp melkefabrikk startet på 1890-tallet, fant O.C. at det var lønnsomt å levere melken fra Prestesæter dit. Nabogårdene organiserte felles transport, og Prestesæter var den nordvestligste gården i Øfstås kjørelag. Gårdene byttet på om å kjøre, og de største gårdene kjørte to dager og de mindre én dag i runden. En vogn trukket av to hester ble brukt, og en tur til Kapp og hjem igjen tok det meste av dagen.[5]
Det dyrkede arealet på Prestesæter økte mye i hans tid som følge av at gammeldags høyslått på natureng ble erstattet av kunsteng sådd til med grasfrø.
Privatliv
O.C. var gift med Karine Pedersdatter fra Faut-Narum (født 21.02.1840, død 21.02.1916). De hadde 8 sønner og 3 døtre. Sønnen Aksel ble lensmann i Vestre Toten.
Noe dramatisk skjer en sprengkald vinterkveld i 1881 da O.C. forfryser fingrene. Ifølge hans datter Bertha hender det på veg hjem med hest og slede fra Bråstad i Vardal, og ved ankomst Gjøvik har skaden allerede skjedd. Bertha, som senere tok sykepleierutdannelse, har forklart hvordan fingrene ikke er til å redde, det går koldbrann i dem og han mister dem etter et år med plager. Han lærer seg å skrive igjen ved å ta pennen i det lille grepet i innerste tommelfingerledd og føre pennen med begge nevene holdt sammen. Gamle håndskrifter viser at han skriver tydelig og greit også på denne måten. O.C. er på dette tidspunkt 49 år og med mange aktive år foran seg.
Salg av gården
Mot slutten av livet bød O.C. fram gården til Oppland fylkeskommune (”Kristians Amt”) til bruk som psykiatrisk sykehus, og 7.oktober 1910 vedtok fylkestinget (”amtstinget”) å kjøpe Prestesæter. Fylkeskommunen betalte kr 95.000 for gården, på 2100 mål (300 mål dyrket mark og 1800 mål skog).
O.C. døde året etter; i januar 1911. Prestesæter-familien er dermed borte fra gården som har gitt navnet til familien.
Personlig omtale
Totens bygdebok gir denne karakteristikken: «O.C. Præstesæter var en rolig, stø mann, ikke av mange ord, men med klar tankegang, glimrende hukommelse, stor arbeidskraft, pålitelig i all sin ferd og nød derfor en ubegrenset tillit.» [6]
Anetavle
| Proband | Foreldre | Besteforeldre | Oldeforeldre |
|---|---|---|---|
| O.C. Prestesæter f. 18.februar 1832, Vestre Toten d. 25.januar 1911, Vestre Toten |
Hans Christoffersen Morterud f. 5.desember 1808, Vardal g. 5.oktober 1831, Vestre Toten d. 7.februar 1842, Vestre Toten |
Christoffer Hansen Nygård f. 4.august 1771, g. 13.april 1801, d. 16.januar 1847, |
Hans Olsen Nygård f. 24.februar 1732, g. 3.juli 1758, d. 19.mai 1794, |
| Johanne Pedersdatter Skonhovd f. 1730, d. 18.februar 1823, | |||
| Marte Svendsdatter Koll f. 12.april 1772, d. 22.april 1852, |
Svend Larsen Markeng f. 1.november 1739, g. 17.oktober 1762, d. 9.november 1797, | ||
| Anne Larsdatter Kvisgård f. 1742, d. 8.januar 1825, | |||
| Anne Mathea Prestesæter f. 21.februar 1813, Vestre Toten d. 12.april 1894, Vestre Toten |
Ole Paulsen Prestesæter f. 25.mars 1766, g. 14.oktober 1796, d. 24.april 1851, |
Paul Olsen Prestesæter f. 4.mars 1736, g. 7.desember 1764, d. 1.juli 1800, | |
| Anne Olsdatter Kvikstad f. 15.juni 1736, d. 29.mars 1797, | |||
| Marte Ellingsdatter Volla f. 16.januar 1773, d. 13.juni 1857, |
Elling Jensen Volla f. 25.mars 1745, g. 14.juni 1770, d. 30.10.1807, | ||
| Anne Pedersdatter Hov f. 27.februar 1746, d. 1.juni 1808, |
Referanser
- ↑ Side 38 i ”Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954”.
- ↑ Johan Børstad: Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964, side 36
- ↑ Side 73 i boken til sykehusets 75-årsjubiléum.
- ↑ Side 15 i boken «Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år» av Nils Erik Nilsen, utgitt 2007.
- ↑ Arne Lund i TOTN Årbok 1982, side 118-19.
- ↑ Totens Bygdebok bind II side 110 – 111.
Litteratur og kilder
- Ole Christian Prestesæter i Historisk befolkningsregister.
- Midhaug, Leif (red): Totens Sparebank gjennom hundre år 1854-1954, 1954
- Børstad, Johan: Vardals Sparebank gjennom 50 år : 1914-1964. Gjøvik 1964
- Bjørhovde, Vigdis, Sigurd Haugerud og Gullik Nilsen: Presteseter sykehus 75 år - et psykiatrisk sykehus i utvikling 1913-1988
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 110-111.
- Nilsen, Nils Erik: Mejridrift på Tot’n – i mer ænn 100 år, utgitt 2007
- Lund, Arne: Minner fra min oppvekst på Prestesæter, TOTN Årbok 1982 side 114-119