Anne Mathea Prestesæter

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten.

Livsløp og familie

Opphav, ekteskap og etterkommere

Anne Mathea ble født på Prestesæter den 21.februar 1813[1] som datter av sjølfolkene Ole Paulsen Prestesæter og Marte Ellingsdatter Volla. Hun var deres eneste barn, og vokste opp som enebarn på Prestesæter.

Anne Mathea giftet seg, og ble enke, to ganger.

Det andre ekteskapet var barnløst, mens Anne Mathea fikk disse barna i første ekteskap:[5]

Barnebarna hennes utgjorde en atskillig større flokk, nemlig de 11 barna til O.C. og de 7 barna til Martin.

Anne Mathea Prestesæter døde som 81-åring hjemme på garden den 12.april 1894.[6]

Gardsdrift og husflid

Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.

At hun hadde en velordnet økonomi var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter.[7]

Hennes barnebarn Bertha Prestesæter (1874-1959) har skrevet ned minner fra denne tiden:

«Da hendes anden mann døde styrte hun selv begge gårde, både Prestesæter og Morterud. Der var en vei som kunne kjøres mellom P. og Morterud både sommer og vinter. Folk hade ikke så store forventninger da og var heller ikke så red for litt strev og de kom frem. Hun fortalte at hun begyndte på Morterud kl 4, ordnet med tjenerne der. Melken hadde de hjemme så der skulle ystes og kjernes, men de rakk meget den tiden, arbeidet var det meste av livets innhold.»[8]

Med råstoff fra gardens linåker og saueflokk fant Anne Mathea også grunnlag for å spinne og veve stoffer til familiens bruk og for salg. Bertha Prestesæters skildring av dette gjengis i noen avsnitt fra hennes notisbok:

«Like til de eldre år kunne hun være i væven eller ved rokken kl 6 ialfald om sommeren. …

Hjemmeavlet lin blev, med stort strev og mye arbeide, spinnet og vævet og sytt til undertøi og sengetøi, lakner og brodert til duker. De gamle duker som enda fins nogle av som viser dette, hvor flinke og arbeidsomme våre forfedre var. …
Alle vi barnebarna fikk hver et sett av strie til hverdagsbruk og et av fint lin til stasbruk samt håndklær.»

Generasjonene før Anne Mathea hadde bygslet garden gjennom sognepresten, etter som garden var kirkelig gods. Utover på 1800-tallet ryddet staten opp i sine eiendomsforhold og solgte mye kirkelig gods. Den som tidligere hadde bygslet fikk forkjøpsrett. I 1858 kom garden i Prestesæter-familiens formelle eie, ved «Skjøde fra Hans Mayest. Kongen». Skjøtet ble utstedt i navnet til Anne Matheas andre ektemann Haaken Pedersen.[9] Anne Mathea levde i mer enn 30 år etter Haaken Pedersens død, og hennes sønn O.C. overtok garden.

Handleturer til Christiania

Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg. Hennes barnebarn Bertha har skrevet om dette:

«I den tid måtte de kjøre landeveien til hovedstaden Christiania. Bedstemor hadde ferdes mange gange den vei. For å selge sine varer måtte de til byen. Det var på vintertid de gjorde den tur med smør, ost og verken[10] og forskjellig. Måtte ligge over på et hvilested i Hakedal eller Nittedal. I Christiania bodde de fritt på handelsstuerne som hørte kjøpmennene til hvor de leverte sine varer.»

Noe av fortjenesten ville hun investere i sølvtøy før hun forlot hovedstaden, så besøk hos gullsmed Tostrup var åpenbart en del av turen. Her kjøpte hun bl.a. konfirmasjonsgaver til barnebarna, og et av dem – den allerede siterte Bertha Prestesæter – fortalte:

«Til konfirmasjon ga hun os alle 1 sp.ske som var kjøpt hos Thostrup og 10 daler som var en formue den gang.»

Det fortelles i muntlig tradisjon i familien at Anne Mathea fikk tilnavnet «Dronningen» blant kjøpmennene i hovedstaden, men det er ikke dokumentert nærmere.

Referanser

  1. Digitalarkivet, dåp 1813
  2. Historisk befolkningsregister Ane Matea Olsd.
  3. Digitalarkivet Anne Mathea Olsdatter
  4. Gravminne på Aas kirkegård
  5. Helge Prestesæter: Slekten Prestesæter fra år 1626 til 17/2.1975
  6. Digitalarkivet Vestre Toten prestekontor Klokkerbok nr. 9, 1888-1900, s. 211
  7. Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937, side 87. Digital versjonNettbiblioteket
  8. Notisbok etter Bertha Prestesæter. Tas vare på i familien. De direkte sitatene i denne artikkelen er fra denne notisboken.
  9. Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag, nr 1, 1986 side 42
  10. Verkenstoff er en blanding av ull og et annet materiale; enten lin eller bomull. Anne Mathea brukte råvarer fra egen gard, og vevde nok sitt verkenstoff av lin og ull

Litteratur og kilder

Videre lesning

Anne Mathea Prestesæter inngår på anetavle i artikkelen om O.C. Prestesæter