Forside:Gran kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gran kommune
0534 Gran komm.png
Gran kommune er en kommune på Hadeland i Innlandet fylke. Gran kommune grenser mot Søndre Land og Vestre Toten i nord, Hurdal og Nannestad i øst, Lunner og Jevnaker i sør og Ringerike i vest. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1962, da Brandbu ble slått sammen med Gran.

Handels- og skolesenteret er Gran, også kalt Vassenden, og dette har i etterkrigstida også blitt regionsenter for mesteparten av Hadeland. Gran rådhus ligger imidlertid på Jaren, ca. fire kilometer lenger nord.

Kommunen er spesielt kjent for Søsterkirkene på Gran, to middelalderkirker som ligger side ved side.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet

Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening.

Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.   Les mer …

Carl Crøger.
Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950)

Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør.

Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895.

Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommuneHadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer …

Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig.
Foto: Hadeland folkemuseum/Digitalt Museum
Bjørklund skole var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund.   Les mer …

Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gran kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler