Presteenkesetet Sjo
På slutten av 1700-tallet hadde prost Andreas Christian Krog, som bodde med sin familie på Gran prestegård, vært syk lenge. For å sikre sin frue og barn et sted å bo, fikk han i 1795 Kongens tillatelse til å ta i bruk gården Sjo som presteenkesete. Den lå noen hundre meter øst for prestegården.
Selv døde prosten i 1797, men enken og barna hadde fått med seg et etter forholdene stort gårdsbruk med 600 mål dyrket mark. Gjennom hele 1800-tallet var presteenkesetet Sjo residens for enkene etter prester og proster i prestegjeldet. I 1810 kjøpte så prost Wilhelm C. Lassen gården etter fru Krog. Han var blitt gift med fruens datter, som dessverre døde i barsel. Hans andre kone, Dorothea Lassen, overtok gården etter sin ektemake og stod som eier fra 1836 til hun gikk bort i 1867. Det var i hennes residensperiode at Sjo ble utviklet til et kulturelt senter på Granavollen.
Etter Dorothea Lassens bortgang ble eiendommen leid ut til kapellan Anton Christian Bang. Han var venn av dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som døde på Sjo i 1870. I 1904 ble så enkesetet skilt ut med bruksnummer 22, og fra å ha vært en etter forholdene staselig residens gikk den énetasjes empirebygningen over til å bli landhandel og poståpneri. Det ble fredet i 1923, men trass i dette forfalt huset gjennom mange år.
I 1944 kjøpte Mosse og Stein Mathisen gården, som da var i svært dårlig forfatning. De satte imidlertid i gang et formidabelt restaureringsarbeid, og denne innsatsen ble belønnet med Fortidsminneforeningens vernepris for 2004. Huset er i dag i privat eie, men er åpent for omvisning etter avtale.
Kilder
- Gguide.no: Enkesetet Sjo
- Norge.sandalsand.net: Presteenkesetet Sjo på Granavollen
- Aftenposten.no: Krevende kulturarv