Forside:Gausdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
LesjaDovreSkjåkLomVågåSelNord-FronSør-FronRingebuØyerLillehammerGausdal

Om Gausdal kommune
0522 Gausdal komm.png
Gausdal kommune ligger i Oppland, og grenser til Sør-Fron i nord, Ringebu i nordøst, Øyer i øst, Lillehammer og Nordre Land i sør samt Nord-Aurdal og Øystre Slidre i sørvest. Navnet kommer fra norrønt Gausdalr, av elvenavnet Gausa, «stri strøm, foss». Administrasjonssenteret er tettstedet Segalstad bru; andre tettsteder i kommunen er Follebu og Forset.

Kommunen ble oppretta ved sammenslåing av Østre og Vestre Gausdal kommuner i 1962.

Gausdal var tidligere en ren landbrukskommune, men nå er særlig trevareindustri en viktig næringsvei. En betydelig andel av den yrkesaktive befolkninga jobber utenfor kommunen, med Lillehammer som viktigste arbeidssted.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.

Maihaugen er et friluftsmuseumLillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra de siste tre tiårene på 1900-tallet. Pr. 2008 er det nyeste huset fra 2001.   Les mer …

Karl Seip.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister i Gunnar Knudsens første regjering fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens skole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher BruunVonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.

Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens første regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.

  Les mer …

Halvdan Aamot
Foto: Norske skolefolk (1952)

Halvdan Aamot (født 29. mars 1903 i Østre Gausdal, død 8. august 1986) var lærer.

Han var yngstesønnen til bonde Ole Aamot og Marie f. Skjeggestad på Åmot i nåværende Gausdal kommune. Halvdan Aamot tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1923 og deltok seinere på flere kurs, spesielt i tegning.   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad
Foto: Johan Nordhagen
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …

Olav Tordsson Åsmundstad (fødd i Kvikne i Nord-Fron 29. november 1850, død 3. april 1925) var friskule- og folkehøgskulelærar, snikkar og nynorskforkjempar. Han var fødd og oppvaksen på garden Søre Åsmundstad i Kvikne. Foreldra var Tor Pedersen Åsmundstad (1808-1888) og Mari Olsdotter Nistugun Skåbu (1805-1885). Faren var oppvaksen på husmannsplassen Hågåstugun i Skåbu. Men familien åtte også garden Klevstadbakken i Kvam. I 1836 kjøpte Tor Pedersen Klevstadbakken av far sin, men bytte denne mot Søre Åsmundstad i 1839.   Les mer …

Papirmester Christian Larsen Røgeberg fotografert med H.M. Kongens Fortjenestemedalje, som han fikk på sin 70-årsdag.
Christian (Christiansen) Larsen Røgeberg (født 5. august 1854 i Gausdal, død 6. januar 1940) var en viktig mann i norsk industrihistorie. Utdannelse ut over sjuårig folkeskole hadde han ikke, men ble allikevel av alle i bransjen titulert ingeniør. Han var med på oppbyggingen av en rekke papirfabrikker, blant annet på Eiker og Modum, i Drammen, Hvittingfoss, Skien og Svelvik. Han var sønn av Christian Larsen Røgeberg d.e. og Jørgine Jensdatter. Ved farens død i 1873 overtok Christian småbruket ved Røkeberg (gnr.35/12), som han var eier av fram til 1906, men forpaktet bort det meste av tiden.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Forside:Gausdal kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Gausdal kommune
 
Andre artiklar