Gisle Johnson (1822–1894)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gisle Johnson fotografert ca. 1885.
Foto: Daniel Georg Nyblin/Oslo Museum

Gisle Christian Johnson (født 10. september 1822 i Fredrikshald, død 17. juli 1894) var en av 1800-tallets fremste norske teologer. Han virket i en årrekke som professor ved det teologiske fakultet i Kristiania, og var med på å grunnlegge indremisjonen i Norge

Familie

Gisle Johnson var sønn av sekondløytnant, senere havnedirektør Georg Daniel Barth Johnson (1794–1872) og Wilhelmine («Mina») Hanssen (1800–1869), og ble gift i 1849 med Emilie («Milla») Helgine Sophie Dybwad (1825–1898). Han var farfar til kringkastingsmannen Lauritz Johnson (1906–1992) og var farbror til misjonærene Johannes Johnson (1864–1916) og Gisle Carl Torsten Johnson (1876–1946), samt svoger til bokhandler Jacob Dybwad (1823–1899).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 17. juli 1894: utsnitt av nekrolog over Gisle Johnson.

Gisle Johnson ble født i Fredrikshald, men vokste opp i Kristiansand, med unntak av to år i Lyngdal (1832-1834). Han gikk på Kristiansand katedralskole, hvor han ble dimittert til examen artium i 1839. Etterpå studerte Johnson teologi ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania, hvor han ble cand.theol. i 1845.

I 1846 reiste Johnson med vitenskapelig stipend til Tyskland. Han besøkte Berlin og Leipzig, og studerte i Erlangen, der han ble kjent med den luthersk-konfesjonelle erfaringsteologi («Erlangen-skolen»). Etter et par år i utlandet kom han tilbake til Norge, hvor han i 1849 ble ansatt som lektor ved det teologiske fakultet.

Johnson var influert av tysk teologi og inspirert av den danske teologen og filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855). Han var også påvirket av den luthersk-pietistiske tradisjonen fra Erik Pontoppidan.

I 1860 ble Johnson professor med ansvar for systematisk teologi. Mellom 1855 og 1874 underviste han dessuten i pedagogikk ved det praktisk-teologiske seminar. I 1870-årene sluttet han å undervise i systematisk teologi, og overtok i stedet dogmehistorie.

Som teolog sto Gisle Johnson i 1851 fram som en kompromissløs kritiker av grundtvigianismen, som han hevdet var uforenlig med luthersk lære og med en pietistiske grunnholdning. I 1855 tok han initiativ til stiftelsen av Christiania Indremissionsforening. Selv om han var professor framsto han en folkelig predikant, og den pietistiske vekkelsen i 1850-årene fikk navn etter ham: «Johnsonvekkelsen». Kamp for den rene lutherske lære, forkynnelse til vekkelse og vekt på den personlige fromheten var stikkord for hans teologiske standpunkt. Disse vektla den personlige omvendelsesopplevelse, og mente at alle som ikke hadde hatt en slik omvendelse var «vanekristne» som gikk til «vanealtergang», og var da ikke verdige til å motta nattverd. På sikt førte dette til at skikken med massealtergang, altså at alle mottok nattverd en gang eller to i året ble borte. I siste halvdel av 1800-tallet gikk deltakelsen i nattverd i menighetene dramatisk ned.

I 1868 sto Johnson bak opprettelsen av Den norske Lutherstiftelse, et landsomfattende sentralorgan for indremisjonsarbeidet og forløperen for Det norske lutherske indremisjonsselskap, som ble etablert i 1891. Johnson var også med på å opprette flere institusjoner, som Diakonissehuset i 1868, den første sykepleieskolen i Norge.

Johnson hadde et begrenset faglig forfatterskap, men startet flere tidsskrifter, som Luthersk Kirketidende (1863), hvor han var redaktør til 1875.

Gisle Johnson ble ridder av St. Olavs Orden i 1866 og fikk kommandørkorset i 1882. I 1879 ble han kreert til æresdoktor ved universitetet i København.

Bosteder

Ved folketellingen for Christiania for 1875 er Gisle Johnson oppført som professor med bostedsadresse Kirkeveien 27. Ved folketellingen samme sted for 1885 er han oppført på adressen Akersbakken 27.

Ettermæle

Gisle Johnson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

En lengre nekrolog over Gisle Johnson i Aftenpostens aftenutgave 17. juli 1894, samme dag som han døde, ble innledet slik:

Sitat En lang dag av gudshengivent arbeide, af klar og indtrængende forkyndelse og fremfor alt af det smukkeste exempel paa hengivelse i et ædelt og med alle livskraftens og samvittighedens evner omfattet kald er afsluttet. Sitat

I sin artikkel om Gisle Johnson i Norsk biografisk leksikon skriver Bernt Oftestad blant annet:

Sitat For grundtvigianerne og liberalismens talsmenn representerte Gisle Johnson ortodoks dogmatisme og mørk pietisme, for det konservative presteskap og den pietistiske legmannsbevegelsen i indremisjonen var han en “kirkehøvding”. Sitat

Gisle Johnson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene Professor og dr. theol. er benyttet på gravminnet, som prydes av en byste av ham, laget av Brynjulf Bergslien. På gravminnet er Tønsberg angitt som dødssted, mens Norsk biografisk leksikon sier Nøtterøy. I en samtidig nekrolog i Aftenposten står det at han døde i forbindelse med et besøk hos en sønn som bodde i nærheden af Tønsberg.

Gisle Johnsons plass på Grünerløkka i Oslo har navn etter Johnson, og i Trondheim finnes Gisle Johnsons gate.

Kilder

Motiv fra Gisle Johnsons plass i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Eksterne lenker