Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) er Norges eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1811 under navnet Det Kgl. Frederiks Universitet, med navn etter Frederik VI av Danmark-Norge. Dagens navn ble innført i 1939.
Bakgrunn
I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong Frederik VI først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor Kongsberg bergseminar lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania.
UiO hadde i 1800-årene intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen (leder for Det astronomiske observatorium, den første egne universitetsbygningen), og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.
Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble oppført etter Karl Friedrich Schinkel korrekturtegninger etter at arkitekt Christian Heinrich Grosch' originaltegninger var tapt, og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble Universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Edvard Munchs aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.
Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. Waldemar Christopher Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.
Etter andre verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.
Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på Blindern (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, Moltke Moes vei 39, innviet i 1999.
Om 50-års jubileet i 1861
2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i Frimurerlogen, med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på Klingenberg, den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i Pipervika, som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):
| Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst. | ||
I sin utgave 3. september 1861 refererte Aftenposten også kong Karl IVs gratulasjon i anledning 50-årsjubileet, formidlet gjennom et telegram til førstestatsråd i Christiania, Hans Christian Petersen, datert Stockholm 2. september kl. 1000 (utdrag):
| Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aar og deri nedlæggende mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge. | ||
Om 100-årsjubileet i 1911
Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i Universitetets aula (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i Gamle Logen, med kong Haakon VII og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag):
| Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage.
Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. … Saa kom Kongen, ført frem til hædersbordet af festkomiteen med dens formand, studentersamfundets formand kand. mag. Hambro i spidsen. Ved hædersbordet sad forøvrigt Statsministeren, Høiesterettsjustitiarius, Udenrigsministeren, en del andre honoraries og tidligere formænd i Samfundet, hvoraf vi nævner den ædste af dem alle, stempelpapirforvalter Berner. Det blev en meget hyggelig, en meget gemytlig middag. Det gode studenterhumør forende alle de forskjelligartede mennesker som her sad bænkede om bordene. … Det er muligt, at det svage kjøn ikke var repræsenteret i forhold til den betydning, det i de senere aar har faaet inden den akademiske verden; men man saa ialfald en hel del af de kvindelige studenter, som efterhaanden har tilkjæmpet sig et navn inden vor akademiske verden. | ||
Rektorer
Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907.
Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo:
- 1907–1911 Waldemar Christopher Brøgger
- 1912–1918 Bredo Morgenstierne.
- 1919–1921 Axel Holst
- 1921–1927 Fredrik Stang
- 1928–1936 Sem Sæland (en vei på Blindern bærer hans navn).
- 1937–1945 Didrik Arup Seip
- 1941–1945 Adolf Hoel (innsatt av NS)
- 1946–1951 Otto Lous Mohr
- 1952–1957 Frede Castberg
- 1958–1963 Johan Tidemand Ruud
- 1964–1969 Hans Kamstrup Vogt
- 1970–1972 Johs. Andenæs
- 1973–1976 Otto Bastiansen
- 1977–1984 Bjarne A. Waaler
- 1985–1992 Inge Lønning
- 1993–1998 Lucy Smith
- 1999–2001 Kaare R. Norum
- 2002–2005 Arild Underdal
- 2006–2009 Geir Ellingsrud
- 2009–2017 Ole Petter Ottersen
- 2017–-Nåværende Svein Stølen
Fakulteter, institutt og andre enheter
Oversikten over enhetene ved Universitetet i Oslo er basert på tilstanden våren 2016.
Det humanistiske fakultet
Det humanistiske fakultet (HF), tidligere Historisk-filosofisk fakultet har sju institutt og flere sentre i utlandet.
- Institutt for arkeologi, konservering og historie
- Institutt for kulturstudier og orientalske språk
- Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk
- Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk
- Institutt for lingvistiske og nordiske studier
- Institutt for medier og kommunikasjon
- Institutt for musikkvitenskap
- Senter for Ibsen-studier
- Det norske institutt i Roma
- Det norske universitetssenter i Paris
- Det norske universitetssenter i St. Petersburg
- Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling (CSMN)
- Senter for flerspråklighet
Det juridiske fakultet
Det juridiske fakultet har tre institutt direkte under seg, og to eksterne institutt.
- Institutt for kriminologi og rettssosiologi
- Institutt for offentlig rett
- Institutt for privatrett
- Nordisk institutt for sjørett
- Norsk senter for menneskerettigheter
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) har åtte institutt direkte under seg, og en rekke eksterne sentre.
- Institutt for biovitenskap
- Farmasøytisk institutt
- Institutt for teoretisk astrofysikk
- Fysisk institutt
- Institutt for informatikk
- Institutt for geofag
- Kjemisk institutt
- Matematisk institutt
- Centre of Mathematics for Applications
- Senter for entreprenørskap
- Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED)
- Senter for materialvitenskap og nanoteknologi
- Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES)
- Naturfagsenteret
- The Centre for Theoretical and Computational Chemistry (CTCC)
Det medisinske fakultet
Det medisinske fakultet har tre institutt og fem sentre.
- Institutt for helse og samfunn
- Institutt for medisinske basalfag
- Institutt for klinisk medisin
- Bioteknologisenteret i Oslo (BiO)
- Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM)
- Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT)
- Senter for kreftbiomedisin (CCB)
- Senter for immunregulering (CIR)
Det odontologiske fakultet
Det odontologiske fakultet har to institutt.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har fem institutt og flere sentre under seg.
- Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
- Institutt for statsvitenskap
- Psykologisk institutt
- Sosialantropologisk institutt
- Økonomisk institutt
- ARENA – senter for europaforskning
- TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur
- Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP)
Det teologiske fakultet
Det teologiske fakultet (TF) har ingen underavdelinger.
Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet har tre institutt og to sentre under seg.
- Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
- Institutt for spesialpedagogikk
- Institutt for pedagogikk
- CEMO - Centre for Educational Measurement
- ProTed: senter for fremragende lærerutdanning
Galleri
Statuen av Anton Martin Schweigaard utenfor Domus Media ble avduket i 1883.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Gamle festsal, Universitetet i Oslo (Urbygningen).Foto: Stig Rune Pedersen (2005).
Universitetsbygningene i sentrum under rehabilitering våren 2013.Foto: Stig Rune Pedersen
Domus Academica (Urbygningen) sett fra Universitetshagen.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av Nansen i Universitetshagen, utført 1921 av Kai Nielsen, sto tidligere ved Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Professorboligen i Universitetshagen.Foto: Stig Rune Pedersen
Blindern, med universitetets høyblokker, sett fra Korsvoll.Foto: Stig Rune Pedersen
Statue av Niels Henrik Abel utenfor huset som bærer hans navn på Blindern.Foto: Stig Rune Pedersen
Lids hus, tidl. Botanisk museum, ved Botanisk hage på Tøyen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Annonse for festskift i to bind ifm. 100-årsjubileet i 1911.Foto: Faksimile fra Aftenposten 2. september 1911.
Litteratur, kilder og referanser
- Aftenposten, 3. september 1861.
- Aftenposten, 3. september 1911.
- Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
- Oslo byleksikon, utgave 2000.
- Enheter ved Universitetet i Oslo på UiOs nettsider.
- Johannessen, Erik Mørch Bucher 2018. «UiO frir til de flinkeste studentene». NRK, 21. juni. Hentet 22. juni 2018. https://www.nrk.no/1.14091875