Forside:Lillehammer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Lillehammer kommune
0501 Lillehammer komm.png
Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer.

Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest.

Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen i Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene.

Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Åge Bakke i verkstedet sitt, omkring 1985.
Foto: Privat album
Åge Bakke (født 24. juli 1914 i Elverum, død 14. juli 1998 i Lillehammer) var lærer/rektor, kordirigent og felemaker. Han bodde i Lillehammer fra slutten av 1950-tallet til sin død, bare avbrutt av noen år i Engerdal. Han var gift med Ellen Ingeborg Bakke (født Mellum) fra Stor-Elvdal. De hadde to barn, Knut Otto Bakke og Kari Østerud (født Bakke).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth.
Johan Filseth (født 25. september 1862 i Romedal, død 5. september 1927 i Danmark) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen GudbrandsdølenLillehammer. Johan Filseths veg på Lillehammer er oppkalt etter han. Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for Anders Sandvig da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive».   Les mer …

Mesnafossen med Colletts bru over Mesna på postkort utgitt av Johan Støkken.

Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.

Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen.   Les mer …

Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret.

Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen.   Les mer …

Anders Sandvig fotografert på Maihaugen.
(1929)
Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

Oppvekst og familie

Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende Bud kommune.

Utdanning og tidlig yrkesliv

Anders Sandvig tannlege annonse fra 1899 i Lillehammer Tilskuer.

Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på Gjøvik, for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde tuberkulose, og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

Oppbygging av museumsamlingen

Som eneste tannlege i Gudbrandsdalen var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var Lykrestua, ei ramloftstue fra Skjåk. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved Lillehammer stasjon. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

Familieliv

I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved folketellinga 1910 i Jernbanegaten 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

Overføring til Maihaugen

Et problem med samlinga var den store brannfaren, noe som var spesielt ille på grunn av beliggenheten rett ved jernbanen. Han tilbød derfor samlinga til Lillehammer kommune i 1900. I 1902, etter en nokså oppheta debatt, kjøpte Selskapet for Lillehammer Byes Vel samlinga, og fikk den flytta til Maihaugen like ovenfor byen. Museet åpna som nevnt i 1904 med Sandvig som direktør.

Videre utvidelser av Maihaugen

Sandvig hadde store ambisjoner for samlinga. I 1904 kjøpte han den store gården Bjørnstad i Vågå, og flytta hele gårdstunet med 21 bygninger til Maihaugen. Det ble åpna i 1913. Han kjøpte så inn den noe mindre gården Øygarden i Skjåk, hvor det var nitten bygninger. Denne ble åpna på museet i 1927, samtidig som Lillehammer markerte hundre år som kjøpstad. I mellomtida hadde han også fått tak i Garmo stavkirke, som hadde blitt revet og solgt på auksjon i 1880. Sandvig spora opp bygningsdelene, og kunne innvie den som museumskirke i 1921.

I 1920-åra var hans store prosjekt innsamling av redskaper fra forskjellige håndverk. Den gamle verksteder åpna som permanent utstilling på Maihaugen i 1927. I 1937 kom en setergrend med flere tun. I tillegg ble det anskaffa en rekke enkelthus for å vise forskjellige hustyper.

Bokhandel, organisasjonsarbeid og administrasjon

På tross av det høye aktivitetsnivået på museet klarte Sandvig å drive tannlegepraksisen ved siden av. I åra 1905 til 1916 drev han også Stibolt bokhandel på Lillehammer. Som museumsdirektør engasjerte han seg også ut over sin egen samling. Han var sentral i striden rundt distriktsmuseenes posisjon i forhold til den nasjonale museene, og var med på arbeidet som førte til etableringa av Norske Museers Landsforbund i 1918. Han regnes som grunnlegger av Oppland avdeling av Fortidsminneforeningen, og han var med på å stifte Gudbrandsdal historielag. Sandvig var også medlem av flere sakkyndigutvalg og -komitéer, blant annet for Eidsvollbygningen og Akershus slott. Han ga også ut flere bøker, se nedenfor.

Internasjonalt engasjement

Sandvig bidro til å markere den norske kulturarven internasjonalt gjennom bidrag til utstillinger i Glasgow og Rouen i 1911. Han samarbeida med Hans AallNorsk Folkemuseum om utsending av en foredragsholder til USA i 1913, og han tok initiativ til at norske museer skulle gi gjenstander til det norskamerikanske museet i Decorah i Iowa.

Medlemskap i Frimurerordenen

Arne Durbans skulptur av Anders Sandvig i Lillehammer fra 1958.
Foto: Elin Olsen (2013)
I 1894 gikk han inn i Frimurerordenen, og ble tatt opp i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Lillehammer. Denne losjen hadde blitt grunnlagt tre år tidligere.

Utmerkelser og æresbevisninger

Anders Sandvig ble æret med flere ordener. Han ble i 1900 ridder av St. Olavs Orden, og i 1907 kommandør av samme. Han var også kommandør av den svenske Vasaorden og den islandske Falkorden, ridder av den fransk Æreslegionen og mottager av den franske Officier de 'Instruction Publique. Den utmerkelsen han selv framheva mest var Borgerdådsmedaljen i gull, som han mottok i 1929. Han ble samme år utnevnt til æresborger av Lillehammer, med en medfølgende æreslønn. I 1946, da han gikk av som museumsdirektør, fikk han Anders Sandvigs gate på Lillehammer oppkalt etter seg. Også i Molde har han fått en vei oppkalt etter seg, Anders Sandvigs veg. Han var da han gikk av 84 år gammel, hadde bestyrt samlinga i 59 år og vært museumsdirektør i 42 år. Han hadde gjennom sitt virke ikke bare oppnådd offentlig anerkjennelse, men også blitt svært populær i brede lag av folket og plasserte Maihaugen som et av Nordens fremste friluftsmuseer, som har blitt brukt som mal for en rekke andre slike samlinger senere.

Avskjed og død

Sandvig døde i 1950, og ble gravlagt på Maihaugen.

Bibliografi

  • De Sandvigske Samlinger i Tekst og Billeder, bd. 1 Lillehammer 1907, bd. 2 Oslo 1928
  • Lidt om Erik Helleløkken, 1918
  • Lidt om Husebygging i ældre Tid, 1920
  • Knuvelbua, 1924
  • Om Bord- og Plankehugning før Vannsagens Tid, 1934
  • De Sandvigske Samlingers Farveri, 1934
  • De Sandvigske Samlingers Garveri, 1937
  • Seterliv og seterstell (med C. Berner), 1942
  • I praksis og på samlerferd, 1943 (ny utg. 2001)
  • I arbeid og fest, 1947
  • Vår gamle Bondebebyggelse. Hvad Maihaugen forteller (med H. Jürgensen), 1947
  • Originalen fra Skogbygden, 1948

Galleri

Kilder

Eksterne lenker


<onlyinclude>
Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen.
Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2024)

Maihaugen er et friluftsmuseumLillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger.

Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning.

«Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen alléVinderen i Oslo.

Det er også flere permanente utstillinger.

  • «De gamle verksteder», håndverksutstilling
  • «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie
  • «Folkekunst fra Gudbrandsdalen»

Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997.


Tilknyttede institusjoner

Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum.

Håndverksregisteret

Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett.

Bilder fra Maihaugen

Litteratur

  • Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3.
  • Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77.
  • Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99.
  • Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974
    • 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjonNettbiblioteket.
    • 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9.
    • 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6.
    • 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3.
    • 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9.
    • 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjonNettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141.
  • Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318.
  • Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker


Koordinater: 61.111936° N 10.477834° Ø   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillehammer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler