Forside:Lillehammer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Lillehammer kommune
0501 Lillehammer komm.png
Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer.

Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest.

Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen/Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene.

Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.

Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser. I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive.

Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.   Les mer …

Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.
Veideristningene langs Mjøsa stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.   Les mer …

Hilda Julin.

Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen.

Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet.   Les mer …

Kristian Tollersrud rundt 1930.
Foto: Norske landbrukskandidater

Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III).

Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje. Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.   Les mer …

Anders Sandvig tegna av Ole Blichseth (1942)
Anders Sandvig (født 11. mai 1862 i Bud, død 11. februar 1950Lillehammer) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla De Sandvigske Samlinger i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på Maihaugen i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946. Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i dagens Fræna kommune, som fram til 1918 tilhørte Bud kommune. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i Kristiansund. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.   Les mer …

Etterstadleiren, Lager EtterstadEtterstad i Oslo, opprettet i 1942, fraflyttet i 1945, var for den tyske forsyningsbataljonen Nachschub-Batallion tilhørende Wehrmacht, i tilknytning til hadde SS-Totenkopf-Verbände en krigsfangeleir for russiske krigsfanger, som var en underleir av Stalag 303.
(1949)
Krigsfangeleire i Norge under andre verdenskrig ble i det meste av krigen brukt til sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger. De norske krigsfangene fra den første perioden ble for det meste sluppet raskt ut, med unntak av noen som gikk rett over til å bli politiske fanger. Etter krigens slutt fikk de tyske soldatene i landet status som krigsfanger, og ble holdt internert eller satt til minerydding og andre oppgaver. Denne artikkelen omhandler primært de tyske leirene som ble drevet fra 1941 til 1945.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Lillehammer kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lillehammer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler