Forside:Lillehammer kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Lillehammer kommune
0501 Lillehammer komm.png
Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer.

Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest.

Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen i Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene.

Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Vegbygging ved Nordliens Meieri i 1923/24. Gutten nr. to fra høgre er Ole Blichseth.
Foto: Ukjent
Ole Blichseth (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer.   Les mer …

Aksjemøllen i 2025, set sørover.

Lillehammer Aktiemølle, kalt Mølla Hotell, og Aksjemøllen i nyere tid, ble grunnlagt i 1863 i Lillehammer da Gudbrand Larsen overtok en eksisterende mølle ved Mesnaelva for 500 spesidaler. Mølledriften ble opprinnelig drevet med overfallshjul, som utnyttet vannkraft.

I over 130 år var Lillehammer Aktiemølle sentralt i Lillehammers industrihistorie. Da driften ble avviklet sommeren 1991, var den den siste gjenværende møllebygningen i regionen. Den 36 meter høye bygningen, med sine 58 kornkamre, ble deretter ombygd til hotell i forkant av de olympiske vinterlekene i 1994 – og har siden stått som et synlig minne om byens mølletradisjon.   Les mer …

Marcello Haugen.
Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte.
Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer …

Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.
Veideristningene langs Mjøsa stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder.   Les mer …

Henriette Bie Lorentzen i Damebladet (1939)
Henriette Bie Lorentzen (født 18. juli 1911 i Aker (nå Frøen i Oslo) som Anna Henriette Wegner Haagaas, død 23. august 2001 i Oslo) var redaktør, litteraturhistoriker og lektor, og tilhørte kretsen som grunnla Nansenskolen. Under andre verdenskrig deltok hun i motstandsarbeidet, og ble sendt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleiren Ravensbrück av nazistene. Etter 1945 var hun kjent som redaktør og utgiver av kvinnetidsskriftet Kvinnen og Tiden.   Les mer …

Ingeborg Møller ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent.
Ingeborg Møller (fødd 29. desember 1878 i Oslo (Kristiania), død i Oslo 18. februar 1964) var forfattar, lærar, samfunns- og kulturdebattant. I tidsrommet frå 1904 til ca. 1920 brukte ho ektemannens etternamn Lindholm. Møller var ein av grunnleggjarane av den antroposofiske rørsla i Noreg på det tidlege 1900-talet. Ho verka mykje til at delar av norskdomsrørsla, spesielt det grundtvigianske miljøet i Gudbrandsdalen, vart influert av denne åndsretninga. Mellom anna arbeidde ho saman med lyrikaren Olav Aukrust og kunstmålaren Hallvard Blekastad ved Dovre folkehøgskule. Møller gav ut ca. 15 bøker i tidsrommet 1923-1958, av desse ei rekkje historiske romanar, biografiske framstillingar og andre sjangrar.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillehammer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler