Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963.
«Lønnebo» på Jessheim i Ullensaker, hvor Anne-Cath. Vestly bodde fra 1928 til 1931. Foto: Leif-Harald Ruud (2023)
Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser. I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive.
Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet. Les mer …
Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten.
Veideristningene langs Mjøsa stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder. Les mer …
Vidar Atne. Foto: Faksimile frå Studentene fra 1912 (1937) Vidar Atne (fødd 9. juli 1894 i Horten, død 6. januar 1962 i Oslo) var skattejurist og NS-oppnevnt fylkesmann i Sogn og Fjordane 1941-1944. Som fylkesmann gjorde Atne lite for å nazifisere forvaltninga, han protesterte mot arrestasjonar og kom stadig meir på kant med lokale NS-folk og tyskarar som ville ha ein meir handlekraftig fylkesmann. I juli 1944 vart Atne sjølv avsett og erstatta av offiseren Konrad Sundlo, som ei kort tid hadde vore fylkesmann i Akershus. Sundlo klaga etter overtakinga i juli 1944 på at kontoret var fullt av jøssingar. Les mer …
Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud.
Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921.
Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i « De Sandvigske samlinger» på Maihaugen. Les mer …
|