Anine Wollebæk Slaatto
Anine Wollebæk Slaatto (født 20. juni 1899 i Fåberg, død 29. juni 1997 i Lillehammer)[1] var folkeminnesamler, lærer og foreningskvinne.
Liv og virke
Anine vokste opp på Lysgård i Lillehammer kommune. Som ung flyttet hun til Trondheim for å studere til arkitekt ved NTH. Her møtte hun Eindride Slaatto, som hun giftet seg med i 1921. Sammen fikk de sønnen Nils Slaatto, som også ble arkitekt. De ble senere skilt.
Tilbake på Lillehammer i 1935 underviste hun i teknisk tegning ved en kveldsskole. Hun satte også i gang en privat småindustribedrift, jobbet som frilansjournalist og som radiokåsør. Anine var svært engasjert, fulgte med på alt som foregikk på Lillehammer og skrev utallige innlegg i lokalavisen. Hun påtok seg også en rekke sentrale verv, blant annet i Høyrekvinners Klubb og Lillehammer Kvinneråd, Sanitetsforeningen, Bygningsrådet og Forbrukerrådet. I 1985 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[2][3][4][5]
Folkeminnesamler
Anines sterke tilknytning til egen slekt speiles i materialet etter henne i Norsk Folkeminnesamling. Her finner vi en kopi av «Marie Lysgaards erindringer»; Anines nedtegnelser av sin mormors historier fra eget liv. Takket være mormorens fortellerglede, og Anines ønske om å bringe slektshistorien videre, kan vi lese en særdeles detaljert fortelling om Fougner-slekten i Gudbrandsdalen.[6]
Referanser
- ↑ Anine Slaatto i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
- ↑ Opplandsarkivet avd. Maihaugen, "Randis hjemmeoppgave: Anine Wollebæk Slaatto byens våkne samvittighet". Lest 11.06.2021.
- ↑ Arkivverket, "Eidsvollmennenes etterkommere". Lest 11.06.2021.
- ↑ Studentene fra 1917. Utg. Bokkomitéen. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Studentene fra 1917. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1917. Oslo. 1967. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ NFS Slaatto 2