Lillehammer kirke og kirkegård

Lillehammer kirke i 2007.

Foto: Mahlum

Lillehammer kirke og kirkegård ligger sentralt i Lillehammer, Oppland fylke. Den nåværende kirka ble bygd i 1882 og er ei monumental langkirke i mur, med tårnoppbygg mot vest. Den erstatta ei mindre korskirke i tømmer, som ble innvia i 1733. Den gamle kirka lå like ved den nåværende, men ble revet da den nye ble tatt i bruk. Lillehammers aller første kirke var ei stavkirke av ukjent alder, som ble brukt til korskirka ble bygd i 1730-åra.

Rundt Lillehammer kirke er det også kirkegård.

Kirka fra 1733

Tidlig på 1700-tallet var den gamle stavkirka på Lillehammer forfallen, og det ble bestemt at det skulle settes opp et nytt bygg. Denne ble vigsla 9. januar 1733 av biskop Peder Hersleb (1689-1757). Det var ei laftet korskirke med en grunnflate på om lag 310 kvadratmeter. Kirka ble i nødsåra før 1814 brukt som kornkammer, og fikk da en del skader. I 1815 ble den restaurert.

Kirka fra 1882

Den tømra korskirka, som var i bruk fra 1733 til 1882. Foto fra boka Lillehammer av Thorbjørn Frølich (1919).

Lillehammer ble by i 1827, og folketallet i området økte. I tillegg til plassmangel ble den gamle kirka vurdert som lite anselig for en by med voksende selvtillit, og det ble derfor avgjort at det skulle oppføres et nytt gudshus. Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer. Kirka, som ble innvia i 1882, er et av de mange norske kirkebygga fra den store kirkebyggingsperioden i andre halvdel av 1800-tallet.

Interiøret gjennomgikk ei omfattende restaurering i 1959, og i 2007 ble det også ombygd noe. Kirka har nå 650 sitteplasser. Utvendig er Lillehammer kirke lite forandra sia innvielsen i 1959.

Organister

Ole J. Børke 1882-?
Velle Vellesen ?-1899
Gustav Lunde 1899-1938
Leif Solberg 1938-1982
Grethe Grundtvig 1982-93
Amund Dahlen 1993-1995
Tim Collins 1995-

Enkelte gravlagte

Ole Blichseths Lillehammer-maleri fra 1954. Kirka til venstre.

Ernst Aberle (1898-1987), tyskfødt jøde, ingeniør, fengslet i Norge under andre verdenskrig, mangeårig ansatt ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrik.
Agnar Barth (1871-1948), professor i skogskjøtsel.
Ulf Berbom (1887-1975), arkitekt, tegnet blant annet Frimurerlogen i Hamar.
Eli Amundsdatter Døsen (1806-1856), mor til misjonæren Lars Skrefsrud (1840-1910), som er gravlagt i India.
Johan Filseth (1862-1927), redaktør, grunnlegger av avisen Gudbrandsdølen i 1894.
Lars Jorde (1865-1939), maler.
Ulrik Fredrik Lange (1808-1878), skolemann og politiker.
Mons Lie (1864-1931), forfatter, sønn av forfatteren Jonas Lie (1833-1908).
Theodor Henrik Lødrup (1853-1921), rektor, ordfører.
Gustav Olstad (1884-1940), fylkesgartner, lokalpolitiker.
Einar Sandberg (1876-1947), kunstmaler.
Leif Solberg (1914-2016), organist.
Simon Slåttvik (1917-2001), kombinert-løper, OL-vinner 1952.
Harald Myhre (1868-1922), bakermester.
Ludvig Wiese (1792-1853), forretningsmann, Lillehammers første ordfører.
Sølfest Ørn (1869-1916), redaktør av Lillehammer Tilskuer fra 1908.