Johan Sethne (født 22. juli 1867 i Kolbu på Toten, død 28. mars 1946 i Oslo) var lærer og sløydinspektør. Mesteparten av yrkeskarrieren arbeidde han i Oslo. Johan Sethne, som var gift med den kjente pedagogen Anna Sethne, la også ned et stort arbeid for svømming, livredning og gymnastikkundervisning i skolen. Han vokste opp på garden Velt-Setne i Kolbu, som sønn av gardbruker Hans Jakobsen Sethne (f. 1830) og Tonette Hansdatter Tandsæter (f. 1831). I likhet med den eldre broren Hans H. Sethne, som tok over garden etter foreldrene, gikk Johan lærerskolen. Han tok eksamen ved seminaret på Hamar i 1890. Les mer …
Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.
Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer …
 Lars Johansen Dahl. Foto: Totens bygdebok II (født 21. februar 1825 i Kolbu på Toten, død 6. februar 1900 i Vestre Toten) var lærer i samme krets i Vestre Toten i hele 51 år. Også sønnen Karl og barnebarnet Lars Sagvold ble skolemenn. Familien bodde for det meste på Roksvoll, men på 1870-tallet hadde de en periode husrom på skolestedet Sagvoll, der Lars Dahl var ansatt. Les mer …
 Kornsiloanlegget på Lena i 2012. Foto: Felleskjøpet ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole ( «Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007. Les mer …
 Knut Frøyset Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati. Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning. Les mer … | 
