 En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere. Les mer …
 Magnus J. Dahl i yngre dager (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Les mer …
Johan Olsen Gunnerød (født 17. november 1847 i Svinndal i Våler i Østfold, død 28. juli 1920 i Østre Toten) var meierist og landhandler, seinere gardbruker i Østre Toten.
Johan vokste opp på garden Gunnerød i Våler, men kom til Østre Toten på midten av 1870-tallet. Foreldrene Ole Andersen og Anne Helene Amundsdatter hadde vært leilendinger på garden Gunnerød, men i 1874 kjøpte Johan og broren, Anton, garden av eieren Jens Pedersen. Brødrene eide denne garden sammen fram til 1899, da Johan solgte sin del til Anton. På dette tidspunktet eide Johan en gard på Toten, og var godt etablert der.
Johan kom til Toten som elev ved Lensbygdens meieriskole på garden Gjerstad i Lensbygda. En av meierskene og lærerne på meieriskolen var Lina Mathilde Nilsdatter f. Riise fra Lensbygda. De giftet seg 22. september 1876 i Våler. Den første sønnen deres ble født i Våler i 1877, men de dro snart tilbake til Toten. Senere drev Johan og Lina som meierister, og var forpakter av det nystarta Olterud meieri i Skreien. 9. februar 1879, i forbindelse med dåpen til sønnen Nils i Hoff kirke, ble han i kirkeboka titulert som «Meierimester», bosatt på Olterud. Ekteparet dreiv også et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. På slutten av 1880-tallet forpakta Johan garden Grytenholm, men i 1890 ble han sjøleier, da han kjøpte eiendommen Krabysanda. Johan kjøpte Krabysanda av Mathias Brøndstad. Les mer …
 Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland». Anders Olsen Holte (født 1816 i Kolbu på Toten, død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.
Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker. Les mer …
 Nordlia kirke ca. 1928. Kirkegarden på vestsida av vegen blir opparbeida. Bak til høgre skimtes kirkestallene. Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Les mer … | 
