Forside:Østre Toten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Østby
Ostby Gjovik.jpg
Foto: Kai Hansen (2009).
Alt. navn: Østby i Lien
Kommune: Gjøvik
Fylke: Innlandet
Gnr.: 101
Bnr: 1

Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Ifølge Norske Gardsbruk hadde Østby i 1999 om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.

Østby og nabogarden Ås tilhørte opprinnelig Østre Toten kommune, og for å skille denne Østby-garden fra Østby i Skreien ble betegnelsen «Østby i Lien» brukt. I 1896 ble imidlertid Østby og Ås overført til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune.

Garden har lenge vært bortforpakta. Etter andre verdenskrig var det Bredo Andersgaard som dreiv Østby. Han og familien bodde også på garden. Fra 1964 (etter at kommunen kjøpte garden) til ca. 2000 ble Østby forpakta av Amundrustad i Nordlia.</onlyinclude>

Gjøvik kalkfabrikk ble i 1897 bygd på Østbys grunn på grunn av de rike kalkforekomstene her. Gardbruker Ole Østby var en av initiativtakerne og aksjeeierne. Deler av Vindplassen, som drives av Vind idrettslag, er også anlagt på gammal Østby-grunn.

Gardsnavnet betyr beint fram Østgarden og er danna i opposisjon til naboeiendommen Vestby.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur


Haagen Skattum

Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.

Bakgrunn

Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. NissenRogneby i Østre Toten.

Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk.   Les mer …

Fra venstre Solveig Lillevold, Karl Lillevold og Rolf Teig. Bildet er tatt ved Morkhytta på Dynje.
Foto: VenabygdDOTcom

Solveig Lillevold (født Kvile, 4. november 1905 i Øvre Rendalen, død 28. november 1997) var lærerinne. Hun tok eksamen ved lærerskolen på Elverum i 1926, etter å ha gått middelskolen på Hamar. Hun ble ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten rett etter lærerskolen og ble der til i 1934. Lærerinneposten på Smitborg ble da overtatt av Agnethe Skaug Lundhagen.

Hun var datter av lærer David Pederson Kvile (1861-1918) og Anne f. Jore. Faren var en sentral Venstre-politiker og satt som vararepresentant til Stortinget for Nordre Østerdalen krets.

Solveig gifta seg rundt 1934 med Karl Lillevold (1904-69) fra Venabygda i Ringebu. De gikk samtidig på lærerskolen på Elverum og ble sikkert kjent med hverandre der. Paret bosatte seg i Venabygda, der Karl var lærer og klokker.   Les mer …

Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent.
Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum)
</onlyinclude>

Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).

Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:

  • Jens Kristian (f. 1902)
  • Herborg (1903-98)
  • Aagot Helene (f. 1905)

Karriere

Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang.
Foto: Familiealbum

Fauchald ble cand. jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>

I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»

Bosteder

Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.

Kilder og litteratur

Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo.
(2013)

Eksterne lenker


Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden.
Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum

Martin Kalrustad (født 24. februar 1855 i Nordlia i Østre Toten, død ca. 15. november 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen Skattumenga, arbeid som gardskar på Skattum i ungdomsåra og drift av egen gard (Øver-Kallrustad) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet.

Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlige kilder (mest folketellinger) og et rikt fotomateriale. I familiealbumet til svigerdattera Ranveig Kalrudstad er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og helg. Også muntlige kilder er brukt i noen grad. På 1990-tallet var det fortsatt noen eldre folk i Nordlia som kom i hug 'n Mattin Kæillrusta. Naboen Oskar Bekkelund (1917-97) fortalte f.eks. at han hadde fått den første øksa si av bonden på Øver-Kallrustad.   Les mer …

Otto Kubberud (ukjent fotograf).

Otto Kubberud (født 11. september 1856 på Kubberud i Østre Toten, død 28. november 1940 i Østre Toten) var kopperslager, gardbruker og kjent produsent av hagesprøyter. Kubberud var også en sentral arbeiderdemokrat, blant annet som varamann til Stortinget 1916-21. Otto Kubberud var medstifter av Hoff Musikkforening, som han leda i mange år og var æresmedlem av. Kubberud komponerte atskillige marsjer og valser for janitsjarorkester.

Da han i 1936 fylte 80 år, skreiv Aftenposten at «Kubberud er en meget allsidig mann, som utelukkende ved selvstudium har drevet det langt på flere områder». Kubberud var sønn av Anders Olsen Sandbakken (1820-1905) og Marie Olsen f. Rognebyeie (1817-1894). Da sønnen Otto ble født, bodde de på husmannsplassen Kubberud under storgarden Rogneby (Rånåby), og herfra tok Otto navnet sitt. Etter få år flytta de til småbruket Sandbakken og ble sjøleiere. Bruket Sandbakken fødde på 1860-tallet en hest og tre kuer.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Østre Toten kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Kapp
ingen underkategorier
Kolbu
ingen underkategorier
Lena
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Skreia
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Starum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler