Forside:Østre Toten kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.

Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.

Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges.   Les mer …

Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland».
Foto: Kjell Ruud/Randsfjordmuseene (1988)

Anders Olsen Holte (født 1816 i KolbuToten, død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.

Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker.   Les mer …

Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid. Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk fire døtre og tre sønner, men to av sønnene døde tidlig. Den tredje sønnen, Håkon (1905-2011), ble lærer, og var Norges eldste mann da han døde.   Les mer …

David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner).
David Seierstad (født 12. februar 1867 i Østre Toten, død 13. april 1953) var en storbonde, politiker og organisasjonsmann fra Østre Toten. Historikeren Jostein Nerbøvik har karakterisert bonden på Bortigarden Serstad som en god, gammaldags agrarpatriot. «Vi må være i våre bygder, sa han støtt. Hvor skal vi ellers være?» På 1890-tallet var han en av stifterne av Landmandsforbundet, det seinere Norges Bondelag. David Seierstad var under gjeldskrisa på 1930-tallet formann for Bygdefolkets krisehjelp, og en sterk talsmann for organisasjonens samarbeid med Vidkun Quisling. På Toten var han kjent som Dave Serstad. Blant tilhengerne i bondemiljøet gikk han ofte under navnet «kong David».Han var sønn av gardbruker Hans Enge Seierstad (1831-?) og Berte Marie f. Fæstad Seierstad (1837-?). Faren hadde kjøpt Serstad i 1859. Da han i 1869 også kjøpte innåt nabogarden Sotstad, ble David Seierstad odelsgutt på en av de største jordbrukseiendommene på Toten, på nærmere 40 skyldmark.   Les mer …

Stortingsmann Hammerstad. Bilde fra Jens Raabes bok En storbygd.
Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817, død 8. august 1873) var gardbruker og politiker, bosatt på Nigarden Hammastad, Totenvika i Østre Toten. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, Ludvig Holberg.   Les mer …

Skattum
Skann0010.jpg
Foto: Flyfoto fra ca. 1950
Alt. navn: Skatum
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 135
Bnr: 1, 2 og 3?
Adresse: Nordlihøgda 302 og 304

Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135, bnr. 1-3). Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med matrikkelgarden Skattum; husmannsplassen Skattumenga (bnr. 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).

Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.

Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen Svartås. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket Sveom.</onlyinclude>

Gardsnavnet

Øvre og nedre bygningen på Skattum.
Foto: Trond Nygård (2013)
Låven på garden.
Foto: Trond Nygård (2013)

Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge Norske Gaardnavne «maaske den paalideligste». Preposisjon: . I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, i Vang, Gran og Høland.

Garddeling og sammenslåing

Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.

Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra Sogn, brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.

Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum

I boka Om Husfliden i Norge (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.

Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):

"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet. O. J. Skattum"

Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.

Leirdal-familien

Det tidligere kubeitet på Skattum. Utsikt mot Mjøsa og Nes.
Foto: Anna Rogstad
(2018)
Edvard, Peder og Torborg Leirdal ca. 1920 (ukjent fotograf). Peder (1917-93) tok over bnr. 3 etter foreldra i 1955 og bnr. 1 i 1965.

Edvard og Torborg Leirdal var sogninger, men giftet seg her i 1916 og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til Leirdal.

I 1916 hadde Anders Ormbergstøl vært i Amerika ei tid og kom tilbake for å hente sin forlovede, men han var ikke helt sikker om de skulle reise tilbake igjen eller ikke. Så han tok seg en tur over til Gudbrandsdalen og nedover der og såg på noen eiendommer og kom så til Ringsaker. Der var det et par jostedøler som hadde kjøpt gard i den tiden. Om det var vinterstid, så kom han sikkert over isen, for han hadde hørt om noen garder som var til salgs på Toten også. Han hadde vært innom flere garder der, men likte best Skattum. Det var ikke så høy pris, for den var dårlig vedlikeholdt og hadde blant annet to gamle trekkfulle tømmerbygninger den gangen, men låven var ganske ny. Jordene var ikke så mye å skryte av, men det så vel ikke vestlendingene, for de var ikke vant til så store flater. For det var noen jorder på to-tre mål og så lå det noen store steinrøyser. For stein var det mye av der, men det skremte ikke sogningene. Anders fant ut at det var bedre å bo og bygge i Amerika, så han reiste tilbake dit.

Faren til Anders, Kristen Ormbergstøl, reiste så over til Toten for å ordne med handel av garden Skattum. Kristian Ormbergstøl var nr 2 i søskenflokken, så han skulle egentlig ha garden, men søsteren Torborg og hennes forlovede Edvard Leirdal ble også med på turen. Kristian og Edvard drev garden sammen i noen år. Kristian kjøpte garden Skattum 25. oktober 1916, for kr 8500,- fra Helge Røise. Skjøte ble tinglyst 1. november 1916.

I 1941 fikk Edvard odelsskjøte på hjembruket i Leirdalen, så han og Torborg flyttet til garden i april 1942 og drev så til datteren og mannen tok over i 1956. Edvard, født 1896, død 1969 i Leirdalen, gift 1916 på Østre Toten med Torborg, født 1888, død 1982 i Luster. De fikk 4 barn:

  1. Peder, født 1917, Toten, død 1993, Nord Trøndelag. Gift 1945, Nordlia med Magnhild Olsdatter Hagaseth, født 1922, Torpa, død 2010, Lena. Peder og Magnhild tok over garden Skattum. Peder forpaktet garden fra 1942 til 1955, da fikk han skjøte på garden, bnr 3. Bnr 1 tok han over i 1965. Deres sønn forpaktet garden fra 1984 til han fikk skjøte i 1989. Peder og Magnhild har 2 barnebarn.
  2. Kristen, født 1922, Toten, død 2012, Lærdal. Han flyttet til Luster med foreldrene og ble gardsbruker i Leirdalen (bnr 4). Gift med Maria Andersdatter, født 1921, død 1991. Kristen og Maria har 2 sønner, 1 datter, barnebarn og oldebarn.
  3. Erik, født 1924, Toten. Ble igjen på Toten hos sin eldste bror, men ble syk og døde alt i 1946, ugift.
  4. Johanne, født 1926, Toten. Flyttet til Luster i 1943 og ble gift i 1950 med gardbruker Johannes Olsen Leirdal i Leirdalen, født 1924, død 2013. De tok over hjembruket hennes i Leirdalen (bnr. 2). Johanne og Johannes har 2 sønner, barnebarn og oldebarn.

Husmannsplasser

Kilder og litteratur

Se også

 
Se også


 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler