Forside:Nord-Aurdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Nord-Aurdal)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Nord-Aurdal kommune
0542 Nord-Aurdal komm.png
Nord-Aurdal kommune ligger i Valdres i Innlandet. Navnet kommer av et bortkommet elvenavn Aura, 'gruselva'. Kommunen grenser til Gausdal og Nordre Land i nordøst, Etnedal i øst, Sør-Aurdal i sørøst, Gol i sørvest, Hemsedal i vest og Vestre og Øystre Slidre i nordvest.

Aurdal prestegjeld omfattet fram til 1805 dagens Nord- og Sør-Aurdal kommuner, men ble da delt i to prestegjeld kalt Nord- og Sør-Aurdal prestegjeld. Denne delingen ble grunnlaget for kommunene som ble opprettet i 1837. Administrasjonssenter og største tettsted er Fagernes, som i 2007 fikk status som by etter vedtak i kommunestyret. Andre tettsteder er Leira og Aurdal. Sistnevnte ga navn til prestegjeldet og dermed kommunene.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Erik Strand.
Foto: Stortingsarkivet
Erik Strand (1877-1945) var lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Erik Strand sat i ei lang rekke lokale komitear og utval. Han vart åstedskommissær og kom med i fattigstyret første gongen i 1911, var lagrettemann første gongen i 1916 og var i ei årrekke formann i forlikskommisjonen. Attåt dette var han kyrkjeleg interessert og var i fleire år formann i Strand misjonsforeining.   Les mer …

Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann.
Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer …

Hauk Abel fotografert ca. 1920.
Foto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum
Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret, men han var også med i flere filmer. Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til Nord-Aurdal i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. Aabel gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen.
Anton Olsen (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene.   Les mer …

Olav Meisdalshagen ved skrivebordet i 1947, da han ble utnevnt til finansminister.

Olav Meisdalshagen (født 17. mars 1903 i Nord-Aurdal, død 21. november 1959 i Oslo) var jurist og politiker (Arbeiderpartiet).

Han var sønn av snekker og småbruker Ole Knutsen Hagen (f. 1859) og Marit Halvorsdatter Hagen (f. 1867), og vokste opp på småbruket Meisdalshagen i Skrautvål. Han fikk økonomisk hjelp av brødrene sine til å ta utdanning. Etter examen artium på reallinjen på landsgymnas på Voss i 1925 flytta han til Oslo for å studere jus.

I 1937 ble han, etter fire år som sakfører på Fagernes, valgt inn på Stortinget. Der skulle han sitte fram til sin død. Mellom 1934 og 1937 var han for øvrig vararepresentant.

Meisdalshagen ble finansminister i Einar Gerhardsens andre regjering mellom 1947 og 1951. I denne regjeringa var det sterke motsetninger mellom Meisdalshagen og forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Da Gerhardsen kom tilbake som statsminister i 1955, ble Meisdalshagen landbruksminister. Han gikk av fra dette vervet i 1956.   Les mer …

Trygve Bjørgos gravminne på Aurdal kyrkjegard.
Foto: Ola Helge Fløene (ca. 2008)

Trygve Bjørgo (fødd 5. januar 1916 i Nord-Aurdal, død 2. mars 1997) var lyrikar, skulemann og aktiv i målrørsla. Han var fødd og oppvaksen på garden Nørdre Bjørgo på Sørskogen i Nord-Aurdal. Foreldra dreiv garden. Trygve var yngstemann i ein stor søskenflokk.

I ungdomen arbeidde han ei tid heime på garden, men søkte så vidare skulegang. Han gjekk eit år på Valdres folkehøgskule. Seinare gjekk han på privatskulen Grimeland skole i Oslo, som førde han fram til eksamen artium. Han tok språkleg-historisk embetseksamen med norsk som hovudfag ved Universitetet i Oslo 1947. I studietida var Bjørgo aktiv i Filologisk Forening, der dei mellom anna ei tid arrangerte årlege «olympiadar» for song, dikt, musikkstykke og liknande. I 1946 fekk Bjørgo sølvmedalje ved å lese eigne dikt. I 1947 var han med blant eit tjuetals studentar som gav ut Studentlyrikk.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Forside:Nord-Aurdal kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Nord-Aurdal kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar