Knut Fugllien
Knut Fugllien (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.
Læreren
Han vokste opp på garden Fugllien, Nord-Aurdal i Valdres, som sønn av Arne og Gunhild Fugllien. Knut Fugllien tok eksamen på Elverum lærerskole i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915.
I 1915 døde lærer Karl Sagvold ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde.[1] Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona Amalie (1875-1934), født Faarlund. De hadde sønnen Arne, som kalte seg Arne Nordli (1906-45).
Løytnanten
Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som korporal. I 1915 var han sersjant og rykka seinere opp til løytnant. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på Helgelandsmoen 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og Ole Johnsrud fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til Grini. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i Fluberg. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.[2]
Referanser
Kilder og litteratur
- Knut Fugllien i Historisk befolkningsregister.
- Knut Fugllien i folketelling 1900 for Nord-Aurdal herred fra Digitalarkivet
- Knut Fugllien i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 588, 599 og 605-606.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok - bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 644-646.