Bertha Meldal (1833–1916)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Bertha Meldal (født 7. oktober 1834 i Nord-Aurdal, død 28. januar 1916 i Trondheim) drev homeopatisk praksis i Stavanger og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen Jørgen Peter.

Oppvekst og familie

Bertha ble født på husmannsplassen Heggjikjørr under Ulnes i Nord-Aurdal. Foreldrene var Per Knutsson (f. 1794) og Randi Knutsdotter (1800-1890).[1] Familien flyttet til gården Søndre Thomle på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søstre, Ingeborg (f. 1821), Anne (f. ca. 1824) og Siri (f. 1830), og en yngre, Randi (f. 1837).[2]

I folketellingen for Drammen 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på Klokkargarden Heimdal på Klepp i Volda.[3] Paret hadde giftet seg i 1862, året etter at Jørgen Peters første kone Amalie Petrine Næss døde. Med henne hadde han døtrene Drude (f. 1850), Ignate Johanne (1852-1924, som ble avholdsleder), og Jørgine (Georgine) Amalie (f. 1856). Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.[4] I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i Maridalsveien i Kristiania.

Ti år etter viste folketellingen at familien var midlertidig bosatt på gården Pålsberg i Romedal, Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.[5] Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter Hanna (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken Randine Thomle, som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.[6] (I folketellingen oppgis fødselen hennes til 1850, mens kirkeboka oppgir 1837).

Virke som homeopat

Folketellingen viser at Jørgen Peter senest fra 1865 jobbet som homeopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.

Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.[7] Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homeopatisk lege.

I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøpatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.[8] En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”[9]

Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket Norges læger. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893). Jørgen Peter tok eksamen ved Stord seminar i 1841[10] og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen, før han ble skolestyrer.

Siste leveårene

I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde da sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også Mathilde Berg (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: Inga (f. 1882), som var tjenestejente, og Rikke (enke født 1856), som vasket i huset.

Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna inn annonse blant annet i den sosialistiske Stavanger-avisen 1ste Mai.[11]

Fotnoter

  1. ↑ Valdres bygdebok, s. 234
  2. ↑ Kirkebokside for familiens flytting til Romedal
  3. ↑ Øyralandet - Volda sentrum, s. 623
  4. ↑ Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020
  5. ↑ Romedalsboka s. 494
  6. ↑ Romedalsboka, s. 494
  7. ↑ Oplandenes Avis s. 2
  8. ↑ Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3
  9. ↑ Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3
  10. ↑ Evensen, s. 48
  11. ↑ 1ste Mai 1916, s. 5

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bertha_Meldal_(1833–1916)&oldid=2360207»