Forside:Vang kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Etnedal • Sør-Aurdal • Nord-Aurdal • Øystre Slidre • Vestre Slidre • Vang

Om Vang kommune
0545 Vang komm.png

Vang kommune ligg lengst nordvest i Valdres i Oppland. Han grensar mot valdreskommunane Hemsedal, Vestre Slidre og Øystre Slidre i sør, søraust og aust. I nord grensar han mot Vågå og Lom i Gudbrandsdalen. I nordvest og vest grensar Vang til Luster, Årdal og Lærdal kommunar i Sogn i Sogn og Fjordane.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre
Foto: Svein Erik Ski

Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Sørre Hemsing ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.

Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.

Selv om dette er en historisk rute, er stølskulturen fremdeles levende. Antall støler i Norge har på 100 år blitt redusert fra ca 50000 til 900, og i 2018 var ca 190 støler i drift i Valdres. Her ligger de fleste støler sammen i stølslag i stølsgrender. Det er drift i de fleste stølslagene, og beitene blir brukt til både sau, amme- og melkekyr, amme-og melkegeiter og hester. På Fløten på Stølsvidda i Nord-Aurdal finner du det største stølslaget på 44 støler. Dette er kanskje det stølslaget i Nord-Europa. I dag er bare én av stølene i drift med melkeproduksjon.

  Les mer …

Johanne Kolstad Åstad
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Johanne Kolstad Åstad f. Kolstad (født 25. februar 1913 i Nordre Land, død 5. september 1997 i Vang i Valdres) var en av de første kvinnelige skihopperne, og satte i løpet av sin karriere fire verdensrekorder.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsvik avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …

Skeies gravstein på kirkegarden i Totenvika. I riksmålsbygda Østre Toten var Skeie «lærar og klokkar».
Foto: Inger Lise Willerud (2007)
Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911, etter først å ha gått jordbruksskole. Skeies første lærerjobb var i hjembygda Vang (1911-13) og var deretter ved Østsiden skole i Hof i Solør (1913-19). Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke. Som pensjonist engasjerte Skeie seg i lokalhistorien i Totenvika, blant annet gjennom å skrive ned livsminnene til Julie Sandbakken (1863-1961).   Les mer …

Nils Endresson Sveji (1801-1886) var ein spelemann frå Vang i Valdres. Han var noko av ein meisterspelemann. Han var mellom anna ein av læremeisterane til Ola Strand på Søyne. Nils var komen frå Hermundstad-Haugen og fekk plassen Rødningen under Uvdal. Sidan kjøpte han nordre Sveji. Av far sin Endre Knutsson Eltun, f. 1769, lærde han felespel, men vart snart mykje betre enn han. Mori heitte Kari Knutsdtr. Høle, g. 1799. Då Nils gjekk for presten, vart det sendt klage til presten over at Nils spelte fele i bryllaup. Men Nils var så god til å lesa at presten, Wilhelm Friedrik Muller, ikkje brydde seg om klaga.   Les mer …

Pekka og Liisa var to brunbjørner som kom fra Rovaniemi i Nord-Karelen i Finland der bjørnejegere skjøt en binne tidlig på våren 1951. Jegerne finner hiet til binna, og der ligger det to nyfødte bjørnunger som ble kalt Pekka og Liisa. Etter flere mislykkede forsøk på å bringe dem tilbake til naturen fraktes de til Nystuen HøyfjellshotellFilefjell hvor Pekka må avlives i april 1962 etter at han kommer seg ut, og Liisa etter at hun kommer seg ut i april 1969. Deres avkom Vesle-Pekka kom seg ut senere samme året, og det ble da besluttet å skyte også han.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Eksterne ressursar
Forside:Vang kommune/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Vang kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar