Helge Skeie
Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911, etter først å ha gått jordbruksskole. Skeies første lærerjobb var i hjembygda Vang (1911-13) og var deretter ved Østsiden skole i Hof i Solør (1913-19). Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke. Som pensjonist engasjerte Skeie seg i lokalhistorien i Totenvika, blant annet gjennom å skrive ned livsminnene til Julie Sandbakken (1863-1961).
Lærerfamilie
Skeie tilhørte en utprega lærerfamilie. Han var sønn av gardbruker og lærer Bøye B. Kattevold, på garden Skeie-Kattevoll (gnr. 44,3) i Vang. Helge Skeies sønner, Bøye Olav og Helge H. Skeie, ble også lærere. Skeie var gift med Dorthe f. Bøe (1892-1974), som i likhet med mannen kom fra Vang.
Ungdomslaget Vikværingen
Han tok i 1920 initiativ til å starte et frilynt ungdomslag i Totenvika, og ble lagets første formann (1920-22). I laget Vikværingen holdt Skeie blant annet foredrag om «Fest og liv» og «Ungdomslagets ansvar for barn». Mange av møtene ble holdt hjemme hos Skeie på Fagernes skole. Ungdomslaget Vikværingen var på mange måter et motkulturelt innslag i Totenvika, der blant annet Helge Skeies bror, læreren Thomas Skeie, lærte medlemmene folkevisedans.
I Helge Skeies tid hadde lærerne fortsatt stor innflytelse på lokalsamfunnet de virka i, særlig fordi de var blant de få som hadde lengre skolegang. En annen viktig forutsetning var at de bodde på skolen, altså i skolekretsen de arbeidde i. Lærerne kom derimot ofte utenfra, gjerne fra helt andre deler av landet, og hadde med seg kulturelle impulser derfra eller fra lærerskolemiljøet. Mens Skeies forgjenger Elisæus Petersen var en streng læstadianer, var Helge Skeie mannen som brakte de nasjonale motkulturene til Totenvika. Også kollegaen hans, lærerinna Magnhild Langseth, var med i ungdomslaget.
Skeie skreiv også nynorsk, men det er uvisst om dette bare var privat, eller om han også nytta «målet» offentlig i riksmålsbygda Østre Toten, på f.eks. Fagernes skole eller i ungdomslaget. I Totenvika og ellers på Toten var det på slutten av 1920-tallet hard strid om språk, både de nye radikale bokmålsformene og om landsmålet. Mens lærerne på Fagernes ble beskyldt for å ha innført «målet» i skolen, ville medlemmer av ungdomslaget melde Vikværingen ut av paraplyorganisasjonen Uppland, fordi denne hadde arbeid for målsaken i statuttene sine.
På Helge Skeies gravstein i Totenvika, offentlig som noe, står det i hvert fall «Lærar og klokkar».
Kilder og litteratur
- Bakke, Karl (red.): Norske skulefolk, band II (andre utgåva), Stavanger 1952.
- Helge Bøies. i folketelling 1900 for Vang herred fra Digitalarkivet.
- Helge B. Skei i folketelling 1910 for Elverum herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 584.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 139, 148 og 328.