 Olsen Nauen klokkestøperi ble etablert 1844 ved Nauen gård i Sem i dagens Tønsberg kommune, og eksisterer fortsatt på samme sted. Dagens støperibygning er fra 1925. Olsen Nauen klokkestøperi, Åshaugveien 168, 3157 Barkåker er en metallbedrift ved Nauen gård i Sem i Tønsberg kommune, mest kjent for sin produksjon av kirkeklokker og klokkespill.
Fra rundt 1915 har bedriften vært landets eneste klokkestøperi. Den har i dag (2026) seks ansatte, inklusive eier og daglig leder. Pr. 2018 var det støpt rundt 3350 kirkeklokker og klokkespillklokker ved bedriften.
Historikk
 Verkstedet omkring 1900. Foto: fra Ole Christian Olsen Nauen Starten
 En ferdig støpt klokke er tatt ut av støpeformen (engangsform). «Kåpa» av stål henger bak. Klokka støpes opp/ned og den røde pilen markerer en av «materne», dvs åpningene som ettermater støpen med smeltet metall da den flytende klokkebronsen krymper rundt 1,5% under avkjølingen. Slik unngår en små porer i slagringen (den tykkeste delen nederst på klokken hvor kolben slår) og gir en maksimal tetthet av klokkegodset, som fører til maksimal klangfylde og tid med etterklang. Restmetallet i materne kappes av og klokken pusses etter at det har herdet. Foto: Olsen Nauen klokkestøperi gjennom seks generasjoner 175 år, s. 146 Bedriften ble etablert i 1844 av smeden Ole Olsen, født 1802 i Hole på Ringerike, død 1889. I 1827 tok Olsen borgerskap i Tønsberg som smedmester og kobberslager, og i 1840 kjøpte han gården Nauen hvor han videreførte gårdsdriften som ved overtakelsen hadde en hest, fire kuer, fem sauer, en gris.
Han etablerte bedriften i 1844 og fra starten leverte han blant annet kubjeller og dirkefrie låser. I siste halvdel av 1800-tallet ble også dombjeller, hestevekkere, gårdsklokker, skipsklokker, småklokker og mortere også vanlige varer som bedriften leverte.
Kirkeklokker
I 1846 fikk han sine første bestillinger på kirkeklokker, til Mo kirke i Telemark og Borre kirke i Vestfold. Han leverte også tidlig klokker til Svend Foyns hvalfangerskuter. Les mer …
 Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015). er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518. De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn ( Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk». Les mer …
 Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer …
Sandefjord bad, også kalt Sandefjord kurbad eller bare Kurbadet, ble åpnet 1. august 1837 under navnet Sandefjords Svovl- og Sjøbad av legen Heinrich Arnold Thaulow. Badet åpnet i en staselig bygning tegnet av Thaulow selv i klassisistisk stil med gavl og midtstilt søyleveranda. Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i 1833 og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Da han åpnet kurbadet i Sandefjord var dette landets første kurbadanstalt. Dette var i en del av byen mot den indre del av fjorden som var myrlendt og ubebodd. Kort tid etter at han hadde flyttet til Sandefjord oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.
Allerede i 1839 flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Gro Jessen Foto: Ukjent, faksimile fra brosjyren Kunsthåndverk! Verkstedutsalget Gabels gate 15 år (1990). (født 28. mai 1938 i Brunlanes i dagens Larvik kommune, død 6. september 2003 i Oslo) var blant landets mest sentrale tekstilkunstnere i andre halvdel av 1900-tallet, en av nestorene innen stofftrykk og tekstildesign, og samtidig en fornyer av tekstile uttrykksformer. Hun hadde også sentrale oppgaver i fagpolitiske organer og i undervisningen i tekstil ved kunsthøgskolene. Gro Jessen var datter av skogbestyrer Hans Støkken Austeen (1897–1971) og Mary Jessen (1899–1998). Faren ble født i Fossnes, og moren ble født i Vejle i Danmark. Gro Jessen ble gift i 1962 med billedkunstner Arne Sørensen (f. 1937), ekteskapet oppløst i 1965, deretter i 1968 med forfatter Halvor Roll (1929-2008), ekteskapet oppløst i 1977. Les mer …
 Soknekirken St. Paul i Bergen. er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
 Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen. Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.
Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.
Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet. Les mer … | 
