Den katolske kirke
Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den er en verdenskirke, på tvers av landgrenser og statsdannelser. Den består av 22 særkirker, hvorav «vestkirken» (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1 390 000 000 medlemmer (2023), rundt halvparten av alle kristne. De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.
Historisk bakgrunn
Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette førte til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.
Historie
Utdypende artikler: Katolsk kirkehistorie og Kloster
Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etter hvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo.
I 1922 fantes det 2 598 registrerte katolikker her i landet fordelt på 12 menigheter, mens det i 2008 rundt 46 000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1 % av befolkningen. Flertallet, omkring 27 000, hadde innvandrerbakgrunn.
Pr. 2014 hadde medlemstallet økt til omkring 108 000, og innvandrerandelen hadde også økt som følge av økt arbeidsinnvandring fra Polen og andre land med stor andel katolikker. I 2015 utløste denne veksten en omfattende granskning av Den katolske kirkes rutiner for medlemsregistrering, og det ble strid om hvorvidt kirken hadde rett til støtte for så mange medlemmer. Uavhengig av støtteberettigelse etter gjeldende lovverk ble det under granskninga bekrefta at det var så mange katolikker i Norge, og trolig er det flere som ikke er registrert. Hvor mye av dette som er egentlig vekst og hvor mye av økninga som skyldes underregistrering i tidligere år er uklart. Støttegrunnlaget ble rettslig bestridt, og kirken måtte foreta en omfattende opprydding hvor medlemmene måtte bekrefte medlemsskapet også ved rapportering av personnummer.
Etter dette har utviklingen av støtteberettigede medlemmer pr.1. januar, i følge SSB vært som følger:
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2022 | 2024 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 108 000 | 95 655 | 144 856 | 152 022 | 157 220 | 160 844 | 165 254 | 168 679 | 169 224 |
Årlig blir rundt 1 000 barn døpt katolsk.
De fleste katolikker i Norge tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopiere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer eller stift: Oslo katolske bispedømme, Trondheim katolske stift og Tromsø katolske stift, med tilsammen har disse 38 menigheter og tre kapelldistrikter.
Oppbygning
Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Det laveste regulære nivået er soknet. Dette kan også ha et eller flere kapelldistrikt, som er underlagt soknepresten.
Bispedømmer/stift
I Norge er det tre områder på bispedømmenivå. Oslo katolske bispedømme dekker området sør for Midt-Norge. Dette hadde pr 1. januar 2017 med 145 432 registrerte katolikker. I juni 2022 hadde bispedømmet 65 ansatte sentralt og rundt 80 prester i tillegg til lokalt ansatte i menighetene.
De to andre områdene har en noe lavere status, personalprelatur. Dette betyr at de styres av en biskop, men ikke har samme grad av selvstendighet som et bispedømme. Trondheim stift omfatter Midt-Norge med rundt 16 300 registrerte katolikker, mens Tromsø stift omfatter Nord-Norge med 6 821 registrerte katolikker.
I 1977 ble Norsk katolsk bisperåd opprettet, under dette ligger blant annet fellesoppgaver som St. Olav tidsskrift og Caritas Norge.
Prester
Det er i Den katolske kirke to typer prester, sekularprester og ordensprester. Ordensprester tilhører et ordenssamfunn. Sekularprestene avlegger lydighets- og kyskhetsløfte, men ikke fattigdomsløfte.
Menigheter og kapelldistrikter
Den katolske kirke i Norge består i 2024 av 38 menigheter eller sogn, og tre kapelldistrikter. Menighetene dekker flere kommuner enn den sognekirken ligger i og svært mange menigheter har flere messesteder, enten i egne kirker/kapell eller i leide lokaler av andre kristne kirkesamfunn, som Den norske kirke, metodistkirken, Frelsesarmeen eller Frikirken.
Klostre
Utenom regulære klostre finnes det enkelte kommuniteter, der ordensmedlemmer lever sammen. Disse har ikke klostrenes struktur og varighet, men er mer som praktiske bofellesskap, og nevnes ikke i listen her.
* Fjordenes Dronning lagt ned 1. oktober 2019, beboerne flyttet til Polen.
Troslære
Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid.
Sentralt i troslæren er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.
Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).
Kilder og litteratur
- Den katolske kirke i Norge
- Vatikanet
- Den katolske kirke i Norge :Fra kristningen til idag. John Willem Gran (red). Utg. Aschehoug. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Medlemmer i kristne trussamfunn som mottek offentleg stønad og som er utanfor Den norske kyrkja. Per 1. januar, SSB, 3. desember 2019
- Videointervju med prest Pål Brattbakk
- Div. klipp fra NRK skole