Sakrament

Et sakrament er i kristendommen en hellig handling der guddommelig nåde formidles til en person. Antallet sakrament varierer, da Den katolske kirke og ortodokse kirker har sju, mens lutherske og andre protestantiske/evangeliske kirkesamfunn har to. Det er også betydelige forskjeller i forståelsen av hvordan nåde overføres gjennom sakramentene. Selv om sakrament er et kristent begrep, brukes ordet til tider om visse hellige handlinger i andre religioner når disse skal sammenliknes med kristendommen.

Det latinske ordet sacramentum kommer fra sacer, 'hellig'.

Katolske og ortodoks forståelse

Den katolske sakramentsforståelsen var enerådende i Norge før reformasjonen, og er uforandra i dagens katolske kirke. Det er en del forskjeller mellom katolske og ortodoks forståelse av de enkelte sakramenter, men det er enighet om at det er sju sakramenter, og at disse har en objektiv virkning. Kun dersom den som tar imot sakramentet hindrer virkningen gjennom frafall fra tro eller manglende anger over synder, vil denne virkinga bortfalle.

Sakramentene er:

• Dåp
• Ferming/krismering (konfirmasjon)
• Nattverd
• Bot (skriftemål)
• Sykesalving (den siste olje)
• Ordinasjon (prestevigsel)
• Ektevigsel

Protestantisk, evangelisk og reformert forståelse

Protestantiske, reformerte og evangeliske kirkesamfunn har to sakramenter:

• Dåp
• Nattverd

Årsaken til at bare disse to regnes som sakramenter er at de er de enste som har tydelige ytre midler – vann under dåpen, brød og vin under nattverden – og som er innstifta av Jesus selv ifølge Det nye testamente. Som i katolsk og ortodoks lære mener man at de har en objektiv virkning

Reformerte kirkesamfunn regner de samme to som sakramenter, men mener ikke at de har en objektiv virkning. I stedet regnes de som tegn og bekjennelseshandlinger, der personen avlegger vitnesbyrd om sin tro.

Kilder og litteratur

• Sakramenter i Norsk historisk leksikon.
• Sakrament i Store norske leksikon.