Ekteskap

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ekteskap er en juridisk ordning for å regulere samlivet mellom to personer, blant annet gjennom å gi juridiske rettigheter til barna og til den gjenlevende part dersom den ene faller fra. Historisk sett har ekteskap vært forbeholdt par bestående av kvinne og mann, men siden 2009 er likekjønnet ekteskap tillatt i Norge. En annen viktig side ved ekteskapet i et historisk perspektiv er at det har vært vel så mye en religiøs som en juridisk ordning; i dag er det opp til den enkelte om man velger å legge til grunn et religiøst aspekt ved ekteskapet.

Historie

En ekteskapsordning har eksistert i Norge i det minste siden vikingtida. Det var da først og fremst et familieanliggende – noe de fleste juridiske ordninger var den gangen.

Med kristendommen ble ekteskapet et sakrament. Det medførte at det i utgangspunktet var ubrytelig; det skulle vare til døden skilte partene ad, rett nok med visse unntak dersom ekteskapet kunne annulleres.

Etter reformasjonen ble ekteskapet av flertallet i befolkninga ikke lenger regna som et sakrament, og det ble også etter hvert mulig å oppløse det gjennom skilsmisse. De enkelte trossamfunn kan ha forskjellige oppfatninger om dette; ekteskapet kan da bli borgerlig oppløst, mens det religiøse ekteskapet består. I den første tida etter reformasjon ble ekteskapet først og fremst oppfatta som en borgerlig ordning, men etter er reaksjon fra kirka begynte man rundt midten av 1500-tallet å se på ny lovgivning. Med ekteskapsordinansen av 1582, som ble innført i Norge i 1589, ble det innført krav om trolovelse og tre ganger lysing fra prekestolen. Dermed hadde vigselen kommet inn i kirka igjen.

På 1900-tallet endra ekteskapet karakter, da det juridiske aspektet for de fleste ble viktigere enn det religiøse. En stor endring kom som nevnt med ny lovgivning i 2009, som åpna for likekjønnet ekteskap. Den norske kirke innførte i 2017 et ritual for likekjønnet ekteskap. I andre trossamfunn er det delte meninger, men svært mange tillater av religiøse grunner ikke likekjønnet ekteskap.

Regelverk

Ekteskap kan inngås hos en godkjent vigselsperson. I Norge var dette lenge bare geistlige, men etter hvert fikk også enkelt embetsmenn vigselsrett. Dette ble en mulighet for dissentere fra 1845, og senere ble det åpna for borgerlig vigsel for alle. I nyere tid har alle tros- og livssynssamfunn fått mulighet til å ha vigselsrett, mens borgerlige ekteskap i hovedsak har foregått hos byfogd eller tingrett. Den seneste utviklinga på dette feltet, i 2017, er at ordfører og varaordfører i alle kommuner har fått vigselsrett, i stedet for at det er rettsvesenet som har hånd om det. Kommunene kan også utstyre andre folkevalgte med vigselsrett. Ekteskap kan også inngås på norske utenriksstasjoner. Ved selve vigselen skal det være minst to vitner til stede, og partene må avlegge ekteskapsløfter for vigsleren. Hvordan disse løftene er utforma varierer ut fra hvor man gifter seg, men ved religiøst inngåtte ekteskap kan de ikke stride mot bestemmelsen i norsk ekteskapslovgivning.

Minstealder for å gifte seg i Norge er 16 år, men dersom en eller begge er mellom 16 og 18 år må de ha foreldrenes og fylkesmannens tillatelse. Det er et krav at partene gifter seg av fri vilje. Umyndiggjorte personer må ha samtykke av sin verge.

Ekteskap kan etter dagens lovgivning ikke inngås mellom søsken eller mellom slektninger i rett oppadstigende linje. Det er dermed tillatt at søskenbarn gifter seg, eller at en person gifter seg med sin onkel eller tante. Enkelte trossamfunn kan ha strengere regler på dette feltet; for eksempel er det i utgangspunktet ikke tillatt for søskenbarn å gifte seg i Den katolske kirke. Slik var det tidligere i norsk lov også, men det kunne gis kongelig dispensasjon fra regelen. Søskenbarnekteskap var derfor ikke uvanlige før; de har heller blitt mer uvanlige i dag selv om det nå ikke er noe lovmessig hinder. Ekteskap inngått med ens egen onkel eller tante har også forekommet, men i noe mindre grad enn ekteskap mellom søskenbarn.

Personer som har vært gift tidlligere kan ikke inngå nytt ekteskap før det er dokumentert at ekteskapet har opphørt, enten ved ektefellens død eller gjennom skilsmisse. Et eventuelt skifte etter avdød ektefelle må også være avklart før nytt ekteskap inngås. Bigami eller polygami er ikke tillatt i Norge, men personer som er gift med mer enn én ektefelle i et land der dette er tillatt kan få sine ekteskap godkjent for eksempel dersom de ankommer som flyktninger.

Sykdom er ikke til hinder for ekteskapsinngåelse, men dersom en av partene har en seksuelt overførbar sykdom må den andre part være gjort kjent med dette, og begge må ha fått veiledning av lege i forkant av vigselen.

For å sikre at alle disse betingelsene er på plass, må ekteskapet prøves på forhånd. Dette utførea av folkeregisteret, som utsteder en prøvingsattest. Ved religiøs ekteskapsinngåelse er det også vanlig med en prøving foretatt av en geistlig.

Litteratur og kilder