Tautra Mariakloster
Tautra Mariakloster er et nonnekloster under cistercienserordenen som ligger på øya Tautra i Frosta kommune. Det første klosteret på Tautra ble innviet i 1207, av munker av den samme ordenen. Ruinene etter Tautra kloster er nå et ettertraktet turist- og pilgrimsmål, og ligger ikke langt fra nonneklosteret.
Nonneklosteret ble i 1999 grunnlagt i provisoriske bygninger, før det 25. mars 2006 ble et selvstendig priorat da den permanente klosterbygningen sto ferdig. Nonnene feiret dette med en seremoni hvor de lovet å bo på Tautra Mariakloster resten av sitt liv. Tautra Mariaklosters første priorinne, søster Rosemary, ble valgt dagen etter. I klosteret bor det syv nonner og to noviser (2011).
Dronning Sonja har ved flere anledninger besøkt Tautra, og hun var tilstede både ved nedleggelsen av grunnsteinen 8. mai 2003, og 12. mai 2007 da klosterets kirke ble vigslet. Arkitektene bak klosteret er Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS, og klosteret vant prisen for Årets bygg 2006, tildelt av aktører i byggebransjen.
Cistercienserordenen søker å forsørge seg selv, og nonnene ved klosteret produserer såpe og hudpleieprodukter som de selger i besøkssenteret. Her finnes også bøker om klosteret, og en informativ utstilling om ordenen. Klosterkirken er åpen for publikum som ønsker å ta del i tidebønnene.
Minnehage etter terrorangrepene 22. juli 2011
Etter de verste terrorangrepene på norsk jord etter andre verdenskrig 22. juli 2011, fikk klosteret en pengegave på 100 000 kroner fra Fetzer Institute i USA. Instituttet var imponert over hvordan Norge takla terroren, og møtte vold med kjærlighet, og ønska at nonnene skulle etablere et minnesmerke til ære for dem som ble ramma.
Klosteret har sju ulike hager med sitt særpreg, og nå omgjorde anleggsgartner Ragnar Arentz og arkitekt Per Anders Letnes en av hagene til en slags steinørken. En plate i larvikitt, samme stein som er brukt i alteret, ble utskåret etter tegning av Børre Larsen. Den har samme hjerteform som Utøya og har et hull i midten der det kommer vann opp. Svart larvikitt er brukt i fontenen som symboliserer regjeringskvartalet.
Minnehagens hovedverk er utforma av kunstneren Anne Karin Furunes. Det er en frise som er 5,5 meter lang og som viser tre planter. Motivene er laga ved å bore hull i aluminiumsplater. Den første er en visna lilje, med bøyd hode som i sorg. Den andre er en fiol med hjerteforma blad, også den med bøyd hode, men med en knopp som symboliserer håp og styrke. Den siste er to nypegreiner som danner et kors, som da symboliserer døden. Korset har spirende blader som er et symbol for livet.
Olav Storli og Torgeir Valberg fra Frosta hagelag har laga en gangsti i tre. To lokale kunstnere, Guri Rygg og Anne Øren Bratsvedal har gitt inspirasjon til skiltet med datoen 22.07.2011 utforma med romertall.
Nonnene kjøpte også inn en gong gong som de bruker i sin Angelus-bønn, dvs. ettermiddagsbønnen, hver dag. Ved å be denne bønnen i takt med gong gongen, tar nonnene med seg alle som lider av terror og vold inn i sin hverdag.
Minnehagen ble offisielt åpna 29. september 2012. Om sommeren er den åpen for alle som ønsker å gå inn i den i kirkas åpningstid. Ved 10-årsmarkeringa for terrorangrepet 22. juli 2021 åpna klosteret dørene for en minnemarkering i forbindelse med tidebønnen NON.[1]
Billedgalleri minnehagen
Foto: Vigleik Haga (2022)
Foto: Vigleik Haga (2022)
Foto: Vigleik Haga (2022)
Foto: Vigleik Haga (2022)
Foto: Vigleik Haga (2022)
Referanser
- ↑ * Hopmo, Janne: Vi minnes 22.07.2011. Nonnene ble bedt om å lage en minnehage. Frostingen 22.07.2021, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Hopmo, Janne: Vi minnes 22.07.2011. Nonnene ble bedt om å lage en minnehage. Frostingen 22.07.2021, forsida og s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tautra Mariakloster
- Tautra urtesåpe og hudprodukter