Utøya (Hole)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Utøya med et improvisert minnesmerke over terrorangrepet i 2011 i forgrunnen.
Foto: Paal Sørensen (2011).
Kart over Utøya med plassenes kallenavn.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)

Utøya er ei øy i Tyrifjorden i Hole kommune. Øya er på 120 dekar, og ligger omkring 500 meter ut fra Utstranda. Den har siden 1950 vært eid av Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) og blitt brukt som kurssted. 22. juli 2011 ble AUFs sommerleir rammet av et terrorangrep.

Fram til 1900-tallet

På 1600-tallet var det et mindre bruk der, som var krongods. Det ble brukt under en av gårdene på fastlandet. Bruket ble så skyldsatt i 1626. I 1685 tilhørte den fogd Christen Christensen på Frøyshov. Det ser ut til at fogdene fortsatte å eie øya lenge. I en takst fra 1797 fortelles det at det ikke var bygninger på øya, men taksten ble satt til 300 riksdaler i første omgang, og så redusert til 50 etter en omkamp om taksten. I 1823 skjedde det en utskifting i Krokskogens allmenning, og Ole Jørgensen Rytterager fikk kjøpt øya. Han hadde inntil da leid den av fogden, ser det ut til. I 1839 solgte Ole Rytterager øya til Jørgen Pedersen Ødelien. Rundt 1890 kjøpte Jens Kristian Meinich Bratlie Utøya, og brukte den som feriested. Gårdshistoria på Utøya behandles i egen artikkel, Utøya (Hole gnr. 235).

I 1860 skjøt Jørgen Olsen Rytterager en ulv på Utøya. Dette skal være den siste ulven som ble skutt i Hole.

1900-tallet

Oslo og omegn Faglige Samorganisasjon kjøpte øya av Jens Bratlie i 1933. Tanken var å bruke den som feriested for arbeiderbarn fra Oslo. Kommunen motsatte seg først konsesjon, fordi de frykta at det ville gå ut over skatteinntektene. Men Landbruksdepartementet ga nødvendig konsesjon, og fra 1938 var det sommerkoloni der. Sommeren 1936 var Lev Trotskij på øya i et par uker mens han var flyktning i Norge.

Under andre verdenskrig tok Nasjonal Samling over øya, og hadde sommerleirer der.

I 1950 valgte så samorganisasjonen å gi Utøya og Utøystua på fastlandet til AUF. Det eneste kravet var at AUF måtte ta over en pantegjeld på 8000 kroner, samt at giver måtte godkjenne eventuelt salg eller pantsetting av eiendommen. Sommerleirene gikk over til å være politiske leire for AUF. I 1959 var det hele 2500 deltakere på en nordisk sommerleir. Det er innendørs sengeplass til omkring 100 personer, mens resten av deltakerne sover i telt.

Terrorangrepet i 2011

Etter terrorangrepet i 2011 måtte flere bygninger rives, og det var vanskelig å vite når man kunne komme i gang igjen med sommerleirer. Den delen av kafébygget som ble preget mest av terroren har blitt bevart i Hegnhuset.

I 2015 begynte AUF igjen å arrangere sommerleirer på øya. Per. 2019 har også Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom sommerleir på øya.

Under innspillinga av filmen Utøya, som omhandler terrorangrepet, valgte man å bruke Frognøya i Tyrifjorden som innspillingssted.

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», der tekster og bilder vil bli plassert når de er klare. Alle har minimum navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alder den 22. juli 2011.

Stedsnavn

Som følge av at AUF har hatt sommerleirer på øya i så mange år har det oppstått nye stedsnavn der, som Kjærlighetsstien og Bolsjevika. I denne oversikten begynner vi på det nordligste punktet og beveger oss med klokka rundt øya. Historiske stedsnavn tas stort sett ikke med, og heller ikke rent beskrivende navn som Låven, Stabburet, Kaféen og så videre.

  • Stoltenberget: Etter Thorvald Stoltenberg, AP-statsråd, og Jens Stoltenberg, mangeårig AUF-leder.
  • Onkel Toms hytte: Etter den kjente romanen, liten hytte.
  • Grisebukta: Etter bukta på Cuba hvor det fant sted et mislykka amerikansk invasjonsforsøk. Tidligere kalt Mensjevika, se Bolsjevika lenger ned.
  • Thranesletta: Etter Marcus Thrane, tidlig arbeiderorganisator.
  • Kjærlighetsstien: Et vanlig sted å gå hånd i hånd; stien går mellom nordligste og sørligste punkt via vestsida av øya.
  • Nakenodden: Bortgjemt badested der man kan ta seg litt friheter.
  • Camp Namnlaus: Er vel et resultat av at man ikke klarte å bestemme seg for navn.
  • Nygaardsvollen: Etter Johan Nygaardsvold, statsminister.
  • Beverly Hills: Leirområde med god beliggenhet.
  • Kolberget: Etter Martin Kolberg, mangeårig partisekretær.
  • Tante Monica: Etter Monica Bøsei, mangeårig hovedansvarlig på Utøya.
  • Bolsjevika: Opprinnelig Åkervika. Navn etter de russiske bolsjevikene. Tidligere ble ei annen bukt kalt Mensjevika etter minoritetsfraksjonen mensjevikene; den kalles nå Grisebukta.

Priser og utmerkelser

I 2024 fikk Utøya Olof Palmes minnepris for sitt modige arbeid for demokrati og mot ekstremisme. I begrunnelsen til prisen heter det blant annet at Utøya har blitt et forbilde gjennom å benytte studier og ideelt engasjement for å fremme generasjoners muligheter til å leve i fred og frihet. Det skjer i en tid hvor demokratiet utfordres på alvor, hat og splittelse dyrkes og Utøya gir håp om en annen og bedre framtid.

Prisen er på 1, 1, millioner norske kroner. Tidligere vinnere av Olof Palmes minnepris er blant annet Kofi Annan og Aung San Suu Kyi.[1]

Se også

Referanser

  1. ↑ Birkelund, Helge Rønning: Olof Palme-prisen. Utøya fikk ærespris på 1,1 millioner kroner. FriFagbevegelse, 17.12.2024. Besøkt 20.12.2024.

Litteratur og kilder

Koordinater: 60.02555° N 10.2508333° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Utøya_(Hole)&oldid=2551606»