Bjørnevatn
Bjørnevatn (skoltesamisk: Kuõbǯǯjäuʹrr, nordsamisk: Guovžajávri, kvensk: Kruuvakylä) er et tettsted i Sør-Varanger kommune med 2536 innbyggere (2023) som ligger rundt 10 km sør for Kirkenes. Tettstedet her en utbredelse ifølge SSBs definisjon på to km², og dette inkluderer også nabobygda Sandnes som inngår i tettstedet.
Fylkesvei 8850 som går fra Kirkenes gjennom Pasvikdalen til Nyrud passerer gjennom tettstedet.
Gruvedrift
Stedet er kjent for malmgruvene drevet av A/S Sydvaranger (1906–1996) og Sydvaranger Gruve AS (2009–2015).
17. august i 1902 ble et rikt malmfunn i Bjørnevatn skjerpet og anmeldt. Den 28. samme måned ble dette bekjentgjort blant allmuen på kirkebakken i Kirkenes. Gruveselskapet[A/S Sydvaranger ble stiftet og med en vesentlig tysk kapital. Da startet et klondyke i Bjørnvatn og Kirkenes med stor tilstrømning av folk fra hele Nord-Norge. Folk bodde i telt og tilfeldige innsmett, og matforsyningen sviktet på mange områder. Spesielt var det prekært i Bjørnevatn. Gruveselskapet oppførte et butikkbygg i Bjørnevatn og overlot til dette til kjøpmann Holmbo. Han fikk av selskapet eneretten til å drive handel i Bjørnevatn, men mangel på konkurranse førte dessverre til at vareprisene ble høye. Langt over det som var vanlig i landet for øvrig. Dette førte til forbitrelse blant arbeiderne og var gjenstand for store diskusjoner på arbeidsplassene. Dette varte i noen år, og misnøyen blant forbrukerne vokste.
A/S Sydvaranger hadde jernmalmgruver og grovknuseri på Bjørnvatn. Gruvene var i drift i perioden fra 1906 til 1996. Malmen ble sendt fra Bjørnevatn med en bruksbane til oppredningsverk og utskipningshavn i Kirkenes. Kirkenes–Bjørnevatnbanen, også kalt Sydvarangerbanen, er 8484 meter lang og går fra gruva i Bjørnevatn til Kirkenes havn. Den var i drift fra 1910 til 1996. Da gruvedriften ble igangsatt igjen i 2009 etter at jernprisen hadde økt betraktelig siden stengningen i 1996, gjenåpnet banen og var i drift til nedleggelsen i november 2015.
Bjørnevatnet ble i 1958 tappet ned for å utvinne malmen under vannet.
Andre verdenskrig
Området var en av de siste som ble besatt av tyske styrker under felttoget i Norgen i 1940, og var et av de første som ble frigjort av allierte styrker da sovjetiske tropper rykket inn og kom til Bjørnvatn 24. oktober 1944. Det bodde da mange mennesker inne i gruvene mens kampene pågikk, anlagene varierer mellom 1000 og 3500 personer. Stedet ble da rasert, men er gjenoppbygget.
Under okkupasjonen hadde gruvedriften blitt drevet videre under tysk ledelse fram til januar 1942. Kirkenes og områdene langs jernbanen og ved gruven ble deretter brukt til å lagre materiale for Wehrmacht. For å få bedre kapasitet til å sende ut militært materiell ble det i 1942 bygget en 2,5 km lang sidebane til Haganes. Fra våren 1944 besluttet de tyske myndighetene at gruvedriften skulle fortsette, og tildelte to damplokomotiv og tretti malmvogner til banen. Det ble også bygget et nytt depot for de tyske lokomotivene.
Bjørnevatn var sete for den første norske administrasjon etter andre verdenskrig. Området var besatt av russiske tropper inntil fredslutningen 8. mai 1945.
Kilder og litteratur
- «Bjørnevatn» i Store norske leksikon
- Sydvaranger Gruve er konkurs, NRK Troms og Finnmark, 19. november 2015